Til tross for flere store omveltninger siden lanseringen i 2016, er Overwatch fortsatt et av de mest populære skytespillene på markedet. Dette skyldes ikke nødvendigvis bare det at det er et sabla godt spill – noe det tross alt er – men også det faktum at det ikke finnes veldig mange konkurrenter å velge blant.
Valorant og Apex Legends er helt klart en del av «hero shooter»-sjangeren og kan derfor kanskje sammenlignes noe, men de er også såpass unike at de aldri har stått i direkte konkurranse med Blizzards skytespill.
Det samme kan man ikke si om Marvel Rivals, for her er det veldig tydelig at utviklerne ikke bare går til frontalangrep på Overwatch, men de har også latt seg inspirere noe voldsomt – noen ganger litt på kanten.
Selvskrevne superhelter
Det var vel nesten bare et spørsmål om tid, for det er få andre steder man finner så mange unike, spennende og ikke minst populære figurer som det man finner i Marvel-universet.
Etter flere tiår med suksess på det store lerrettet, har navn som Wolverine, Groot og Spider-Man blitt allemannseie – vi vet hvordan Venom ser ut, er godt kjent med hva Black Panther er i stand til og har en klar forventning til hvordan Hulken ville fungert i dataspillform.
Og utviklerne i NetEase leverer på nær sagt alle disse forventningene. Ved lansering har Marvel Rivals i alt 33 forskjellige figurer man kan spille som, og med et par unntak faller de nesten automatisk inn i typiske roller vi kjenner fra skytespillsjangeren.
Iron Man kan selvfølgelig sveve og skyte raketter, Psylocke er ninjaen som kan fly på tvers av skjermen i et blunk og bli usynlig, mens Captain America løper rundt med et digert skjold og roper motiverende slagord til resten av laget.
Kuler, krutt, knyttnever og kaosmagi
Med så mange figurer tilgjengelig helt fra start, er det tidvis svært overveldende å forsøke å sette seg inn i hvilke angrep som gjør hva; når man kan stikke fram hodet og når man bør søke dekning.
Kuler og magi flakker endeløst på kryss og tvers av brettene, og når man krydrer de allerede kaotiske skuddvekslingene med nærkampfigurer som spretter opp og ned rundt deg kan det noen ganger bli litt mye av det gode – særlig helt til å begynne med.
Og som om ikke det var nok, har spillet også «team-up»-evner man må ta hensyn til. Dette er unike krefter som kun aktiveres når spillere på samme lag velger figurer som går særlig godt sammen: Rocket Raccoon kan for eksempel ri på skuldrene til Groot for å ta mindre skade; Moon Knight kan bli usynlig når han er på lag med Cloak & Dagger; mens Hela kan gjenopplive Thor og Loki når hun dreper en motstander.
Enkelte figurer skiller seg ut på andre måter, både i den grad de ikke er superkjente fra før av, men også i måten de brukes på i spillet. I førstnevnte kategori finner vi blant annet k-popsangeren Luna Snow og den yndige krabaten Jeff the Land Shark, som begge er relativt ubeskrevne blad utenfor de aller nyeste tegneseriene.
På motsatt side står Doctor Strange, som på merkelig vis har blitt en tank-figur med masse helse og et enormt energiskjold – han er spillets Reinhardt-alibi, og et godt eksempel på hvordan Marvel Rivals vrir og vender på arketyper fra andre spill i sjangeren.
Som snytt ut av Overwatch-nesa
Spesielt Overwatch har tydelig påvirket utviklingen av spillet i stor, stor grad, for det er mange likhetstegn mellom de to spillene. For det første er den generelle spillfølelsen så godt som identisk: To lag à seks spillere kaster seg i tottene på hverandre, hvor målet enten er å kontrollere punkter omkring på kartet eller å transportere en nyttelast fra ett punkt til et annet.
Spillerne velger som sagt mellom mange forskjellige figurer, hvorav noen er bygd for å tåle mer juling, noen kan volde stor skade på motstanderlaget og enda noen kan helbrede lagkamerater.
Disse tingene er selvfølgelig å forvente når man lager et «hero shooter»-spill i 2024, men mindre selvfølgelig er det at en bråte av angrepene og spesialteknikkene figurene lirer av seg er som hentet direkte fra Overwatch-universet.
Squirrel Girl er for eksempel en naturtro kopi av Junkrat, som i stedet for å skyte tikkende bomber slenger av gårde eksploderende nøtter med sprettert; Magneto kan beskytte lagmedlemmer på nøyaktig samme måte som Zarya; Mantis har krefter som lar henne ape etter både Zenyatta og Ana; mens Black Widow er bokstavelig talt kliss lik Widowmaker.
Så kan man jo alltids også si at Overwatch har rappet mye fra andre spill i sin tid, deriblant Team Fortress 2 og League of Legends, men aldri på en så ublu måte som det NetEase har gjort her.
Ikke alle etterligninger er like åpenbare, men det er besynderlig hvor mange tilsynelatende unike egenskaper som egentlig allerede eksisterer i Overwatch.
Ingen enkelt figur er å regne som en direkte blåkopi, og utviklerne klarer på sett og vis å gjøre selv de mest åpenbare etterligningene til noe som i det minste er litt deres eget.
Mange irritasjonsmomenter små
På den annen side er det flere ting Overwatch har lært opp gjennom tidene som kanskje burde blitt overført, men som på merkverdig vis er utelatt. Det er ikke snakk om noen store enkeltting, men i stedet mange små endringer som ville gjort underverker for opplevelsen av å spille Marvel Rivals.
Noe av det første jeg la merke til, er mangelen på «role queue», altså muligheten til å angi hva slags rolle man ønsker å spille som i forkant av hver enkelt kamp. Jeg skjønner at utviklerne ikke ønsker å binde opp splitter nye spillere allerede i spillets spede barndom, men dette er noe som faktisk må på plass i nær fremtid. Det er fryktelig frustrerende å havne på lag med fem spillere som aldri har tatt i en «support»-figur i sitt liv og som heller ikke har tenkt til å begynne med det første.
Sistnevnte blir særlig problematisk når spillet heller ikke har passiv «healing» når man ikke tar skade på en stund. Dette er noe Overwatch begynte med for bare et snaut år siden, men allerede har det blitt en uvurderlig del av Blizzards spillopplevelse.
Ellers reagerer jeg både på den store mengden evner som kan lamslå deg, Adam Warlocks evne til å gjenopplive flere figurer samtidig og Hawkeye i rollen som irriterende bueskytter som gjør altfor mye skade.
Mitt største problem med spillet så langt er derimot «matchmaking»-en, som rett og slett er for dårlig. Helt i begynnelsen kunne jeg se bort ifra dette, fordi spillet var helt nytt og fikk den utakknemlige jobben det er å sette sammen lag bestående av spillere som ikke har noen «MMR» å vise til.
Men selv etter en uke og et titalls runder i konkurransemodusen, er det kun et fåtall av kampene som har vært skikkelig jevne. Brorparten av lagene er rett og slett for ujevne – enten jeg gruser eller blir gruset – og dette ødelegger en del for spillgleden.
Konklusjon
At Marvel Rivals likevel fremstår som et spennende og forfriskende pust, er på grunn av en blanding av spillets nydelige grafikk, veldig god flyt og de mange spennende figurene.
Med 33 unike figurer tilgjengelig fra lansering har Marvel Rivals en imponerende og tidvis overveldende mengde innhold å leke seg med. Spillet benytter seg rikelig av det enorme rollegalleriet fra tegneseriene, og klarer på sett og vis å forme dem til å passe inn i arketypene vi er så kjent med fra sjangeren.
Opplevelsen er langt ifra den mest originale av sitt slag, og det er mye som går igjen fra lignende spill. Spesielt Overwatch har tydelig inspirert de kinesiske utviklerne mye – ikke bare arketyper, men også moduser og enkeltangrep er som snytt ut av nesa på Blizzards snart ti år gamle «hero shooter».
Resultatet er et spill som klarer å føles svært velkjent og forfriskende nytt på en og samme tid. Enkelte mekanikker og funksjoner kunne med fordel vært mer polerte, og på enkelte punkter synes jeg det er synd at Rivals ikke har lært enda mer av de mange lærepengene Overwatch har fått opp gjennom årene.
Sett over ett er det likevel mye å kose seg med i Marvel Rivals, enten man hopper inn og ut av underverdenen som Magik, går bananas som Iron Fist eller påkaller sykloner og regnskyll som Storm. Spillet har nær sagt ingen kjedelige figurer, og når spillet over tid forhåpentligvis får flere kart og ordentlig «matchmaking» er det mye som tyder på at NetEase er inne på noe skikkelig, skikkelig bra her.
Marvel Rivals er tilgjengelig på Xbox Series X/S, Windows og PlayStation 5 (testet).