Spennende grafikk
Gangland er et av de spillene hvor det er fokusert mer på gameplayet enn grafikken. Og det pleier som regel å være et særdeles smart valg, men når Gangland dessverre ikke greier å leve opp på den fronten kan MediaMobsters bare takke de høyere makter for at grafikken faktisk her vil få en god mottakelse. Den er ikke spesielt pen. Modellene er boksete og animasjonene tvilsomme, men måten byen er bygd opp på gjør den spennende og unik. Litt mer variasjon kunne det gjerne vært, men du får en fin byfølelse i Gangland til tross for den ikke-eksisterende trafikken. Handlingen ses fra et isometrisk perspektiv, men du kan selv bevege kameraet rundt slik du vil – rotere, zoome og så videre. Det er veldig irriterende at spillet ikke lar deg bevege kameraet med piltastene. Det er tilsvarende problematisk at figurene dine heller ikke kan styres med piltastene. Alt foregår med musen, og det hadde vært bedre hvis vi faktisk fikk konfigurere dem selv.
Gangland kan umulig finne sted i en 30-talls setting som de fleste andre mafia-relaterte spill gjør. Paradise Citys utseende passer godt inn i denne beskrivelsen, men mange andre elementer slik som bilene bryter denne illusjonen enten om det er med vilje eller ikke. Musikken skaper dessverre ingen konkret, eller i det hele tatt fornøyelig atmosfære. Den er mangelfull og forglemmelig, noe som også gjelder spillets øvrige audio. Figurene sier noe av og til, men ikke annet enn ultra-korte, klisjébefengte og tullete kommentarer. Skuespillerne er elendige og det grenser til det litt latterlige når de skal prøve å etterligne italiensk aksent. Hadde det ikke vært for Ganglands atmosfæriske bybilde og grafikk hadde det vært lite med spillet som egentlig hadde dratt deg inn i mafia-følelsen. Det hele henger i en syltynn tråd, egentlig.
Naturligvis tilbyr Gangland også flerspiller-muligheter. Vi har ikke hatt muligheten til å teste denne delen av spillet i sin helhet da det sålangt er ingen å faktisk spille med gjennom GameSpy-systemet som spillet har innebygd. Siden Gangland mangler noen form for ”sandkasse-modus” kan flerspiller-delen brukes til en slags improvisasjon av dette. Du kan velge et kart og bare spille med datamotstandere etter fri vilje. Dessverre kan du ikke velge vekk datamotstandere eller legge til flere hvis du ønsker det. Jeg må bare spørre: MediaMobsters, har dere med vilje prøvd å gjøre Gangland så mangelfullt som mulig? Alle disse frustrerende elementene kunne vært unngått på 1-2-3 hvis dere bare hadde sett hva andre spill har gjort før dere. Å kunne velge vekk datamotstandere er jo en fullstendig fundamental funksjon som skal la spillere få tilpasse sin egen spillopplevelse, men dette greier altså ikke Gangland å levere.
Konklusjon
Av og til kommer det et spill som faktisk minner deg på at det å være spilljournalist også er en jobb, og ikke bare fornøyelse. Gangland er et av de spillene. Jeg får litt dårlig samvittighet over å kritisere det så mye som jeg må gjøre, men å gjøre noe annet ville påført enda mer skade på samvittigheten min. Til tross for at Gangland ble tatt i mot med åpent sinn, ble skuffelsen stor da det viste seg at spillet ikke bare nektet å oppfylle de mest grunnleggende forventningene, men at det rett og slett er rimelig dårlig som det er. Gangland føles underutviklet og det bugner over av elendige beslutninger designerne må ha gjort. Det fungerer bare ikke. Konseptet er godt, men utførelsen er rett og slett ikke god nok. Gangland er ikke i nærheten av å gi den spillopplevelsen vi forventer av et spill som skryter av å være et banebrytende spill med strategi-, rolle- og skytespillelementer. En ren bløff, egentlig.
