Drømmen om å være en virtuell mafia-sjef står høyt i kurs blant de fleste, og mens spill slik som Gangsters og Mafia har gitt oss en smakebit på det kriminelle stormannslivet på hver sin måte, er det trygt å si at det ultimate spillet på emnet har latt vente på seg en god stund. Og lenger får det vente, for MediaMobsters forsøk med spillet Gangland overlater stortsett det meste til fantasien. Spillet er et edelt forsøk på å sette deg inn i livet som vordende mafia-sjef, hvor du må jobbe deg til toppen ved å finpusse dine draps- og forretningsinstinkter, men sluttproduktet kan ikke defineres som noe annet enn middelmådig. For å være helt ærlig er det egentlig ganske dårlig - med et frustrerende og altfor begrenset gameplay.
En umiddelbar skuffelse
Gangland lover gull og grønne enger, og premissene for spillet er absolutt mer enn lovende. Her skal du hyre gjengmedlemmer, presse butikkeiere over på din side og sakte, men sikkert bygge opp et gansterimperie av de sjeldne. Problemet er hvordan Gangland utfører det hele. Spillet fører et kaotisk gameplay som føles frustrerende fremfor å være morsomt, og der det skal være utfordrende blir det til tider umulig å fordøye. Først og fremst er spillet brutt opp i drøyt tyve kapitler, som egentlig heller bør kalles ”oppdrag” da du har overhodet ingen frihet før du kommer ganske langt ut i spillet. Det du gjør i det ene oppdraget blir glemt i det neste, og hverken rikdom eller makt føres videre. Det hele er rimelig selvmotsigende. Et spill hvor du skal være mafia-sjef burde ha disse strategiske, imperiebyggende funksjonene, men dette er Gangland fullstendig blottet for og viser seg heller å bli et slags halv-tomsete actionspill med isometrisk perspektiv, prakket på syltynne strategi-elementer.
Spillet har visstnok en historie, men denne drukner selvsagt i det mangelfulle gameplayet. Den er fortalt gjennom pur tekst som dukker opp på stillebilder nå og da, og Gangland bruker dessverre ikke spillmotoren på å fortelle oss historieutviklingen eller for å skape dramatiske scener. Synd egentlig, da det hadde vært betraktelig mer involverende hvis spillet tok over kameraet, og spilte ut en scene i selve spillmotoren. I det minste kunne de vel gitt oss noen animasjonsfilmer å leske oss med når vi endelig hadde klart noe, men alt MediaMobsters tilbyr er søvndyssende stillebilder med tekst. Historien har seg slik at en bror reiser til Amerika for å jakte ned sine tre andre brødre. Mario, fyren du spiller som forresten ikke er rørlegger, tar først hyre under sin onkel, men senere i spillet bryter han seg løs fra familien og dermed får du litt større frihet til å gjøre det du vil.
Du kan velge å spille Gangland i tre forskjellige vanskelighetsgrader, og jeg har vanskelig for å tro at noen skal kunne finne nytelse i den vanskeligste. Selv på den enkleste graden er spillet fryktelig frustrerende, og enkelte øyeblikk grenser til det umulige. Det blir ikke noe bedre når Gangland ikke lar deg lagre spillet midt inne i oppdragene. Du må faktisk spille gjennom hele oppdraget, eller ”conquests” som Gangland kaller dem, uten å ha muligheten til å lagre. Et ”conquest” kan ta alt mellom femten minutter til én time eller flere å fullføre, og det er ærlig talt kriminelt irriterende når du plutselig dør i det 59. minuttet og må gjøre hele fadesen om igjen. Til MediaMobsters forsvar har de sagt at de holder på med en oppgradering som skal la spillere lagre på forskjellige punkter i oppdraget, men det er uansett umulig å ikke spørre seg: Har utviklerne i det hele tatt spilt Gangland før de sendte det til trykkeriet? Det er jo så skrikende åpenbart at dette ikke fungerer.
Kaotiske gatekamper
Kort og godt fungerer Gangland slik: Du styrer Mario og i begynnelsen løper du frem og tilbake til onkelen din for å gjøre oppdrag. Etter hvert som lederskapsnivået ditt stiger vil du kunne hyre flere og flere menn til å følge etter deg og ta del i ditt kriminelle virke. Når du kommer deg forbi de usannsynelig kjedelige oppdragene som mer eller mindre kun går ut på å kverke folk eller ta over butikker ved å gjøre lite mer enn å si ”Hey, gi meg sjappa di”, får du endelig litt kontroll over hva du kan gjøre selv. Da er det om å gjøre å slakte rivaliserende gjengledere, samt svare på telefoner fra forskjellige mennesker som hele tiden vil kjøpe eller selge varer til deg. Dette systemet fungerer rimelig greit. Du kan eksempelvis ta over et destilleri som lager sprit, og dette kan du selge videre til innringere som trenger det.
Kamp er en stor del av Gangland. Mario er utstyrt med maskingevær, og du kan skaffe deg medhjelpere som bærer alt fra balltre til eksplosiver. Gangland følger absolutt ikke ”ett skudd dreper”-konseptet, men har tilsynelatende skapt en ny trend: Ett hundre og tjue tusen skudd dreper. Ærlig talt, det er bare fullstendig latterlig at karene mine skal kunne stå én meter fra en fiende og fyre av femti runder fra maskingeværet rett inn i ansiktet til vedkommende før han segner om. I tillegg kan han sette seg ned og begynne å bandasjere seg selv, mens en av mine står og pøser på med bly rett inn i skallen på ham. Gangland-manualen oppfordrer deg til å bruke miljøet ved å gjemme deg bak bord eller søppelkasser for å unngå kuleregnet. Dette fungerer, men Gangland lider av et lite intuitivt kontrollsystem som gjør det hele veldig vanskelig. I tillegg går det hele så fort og alt er så kaotisk, at det er vanskelig å styre figurene dine rundt midt i kampens hete.
