LEIPZIG (Gamer.no): Den tredje dagen av Games Convention-messa er nå lagt bak oss, og det er lett å merke hvordan hele arrangementet har lagt inn et nytt gir nå som det ikke lenger bare er en utviklerkonferanse, men en riktig spillmesse. Tusen pressevisninger har gått for seg, i tusen små avlukker spredd ut over fem gigantiske haller, og vi har naturligvis vært innom en rekke av dem.
Darksiders må vente på sigaren
For min del begynte dagen med en ny titt på Darksiders: Wrath of War, som vi også tok en titt på i San Francisco tidligere i år. Forskjellen på dagens visning og den vi fikk i april var at Vigil Games nå følte seg klare til å vise mer av de Zelda-aktige lag-på-lag-gåteoppgavene du vil støte på når du besøker en av spillets mange grotter og gotiske kirker.
Riktignok er vår helt, den fjerde apokalypse-hesterytteren War, ikke akkurat mors beste barn, men selv han må innrette seg når han støter på eldgamle nøkkel-lås-systemer, og følge reglene som alle andre. Et kastevåpen du får tidlig i spillet kan for eksempel til å aktivere magiske brytere fra avstand – eller brukes for å ta brodden av fiender som ellers vil være direkte skadelige å angripe direkte.
Det hele lukter naturligvis Zelda lang vei – i så stor grad at det var vanskelig å ikke tenke på Twilight Princess under demonstrasjonen – men Darksiders skaper sin egen miks ved å også trekke inn vellykkede elementer fra andre kjente spillserier. Nærkampene stiller i samme klasse som Devil May Cry eller God of War, mens storfienden vi fikk se, som man nedkjemper på hesteryggen, lukter av Shadow of the Colossus.
På spørsmål om spillets ambisjoner strekker seg lenger enn å imitere sine inspirasjonskilder, svarer imidlertid spillets produsent noe avvikende, og det kan virke som om svaret er nei. Nå kan naturligvis dyktig imitasjon være mer enn nok til å skape en storslagen spillopplevelse, men foreløpig synes jeg Darksiders mangler litt av den storslagenheten som alle de åpenbare referansene innehadde. De fleste spillsystemene og konseptene virker velimplementerte nok, men den helt store sjarmen synes å utebli.
Fråde og galskap
Øystein på sin side har vært i den syvende himmel siden han først la sine strategihungrige øyne på Creative Assemblys konsollstrategislugger Stormrise, og ligger nå i fosterstilling i et hjørne her på hotellet mens han stotrer frem «Game of the Show, Game of the Show» og sikler på teppet. Jeg må ringe romservice snart hvis han holder fram slik.
Jeg ser ikke bort fra at litt av årsaken til denne reaksjonen også hang sammen med et kraftig følelsesmessig slag i ansiktet han mottok litt tidligere på dagen, da han oppdaget at nesten alle Square Enix-rollespill på messegulvet var lokalisert til tysk. «Tysk!» skrek han, åpenbart frustrert etter flere dager som analfabet rundt restaurantbord og i kafeer. «Tysk, overalt!»
Det har i det hele tatt vært en følelsesmessig berg-og-dal-bane av en dag for den stakkars førdianeren. Før han vendte tilbake til et slags tidligere utviklingsnivå (omtrent på nivå med grønnsaker som gulrot eller løk) hadde han imidlertid en interessant samtale med Capcom-produsent Ben Judd. Hvis jeg bare klarer å få tak i litt luktesalt, vil du snart kunne lese mer om de morsomme kommunikasjonsproblemene som oppstod under det svensk-japanske Bionic Commando-samarbeidet.
En korpulent amerikaner og hans vandøde
Mikaels høydepunkt fra dagen var utvilsomt møtet med Valves gudfar Gabe Newell og deres zombie-epos Left 4 Dead, hvor de to satt i mørket i en usunn halvtime og kun beskjeftiget seg med gråhudede rabiesofre. Neppe en utelukkende behagelig opplevelse, verken på den ene eller den andre måten.
På den positive siden teller naturligvis den fantastiske Dragon Age-effekten Mikael rasket med seg da han var og så på det etterlengtede Bioware-rollespillet. Denne fantastiske biten spillmemorabilia er intet mindre enn – hold dere fast – en tøyhylse man skal tre rundt armen og håpe folk tar for å være en tatovering. Eller noe.
Kveldens middag ble fortært på en festlig liten kinarestaurant som utelukkende ble valgt på grunn av nærhet til hotellet, men maten var god og prisene er lave. For tretti kroner får man en god porsjon stekte nudler, og skal man være råflott så kan man for førti eller femti kroner virkelig ta den helt ut.
For vår del er det imidlertid en ting som er langt viktigere enn hva vi spiser, og det er hva vi krangler om. I kveld falt valget på spillnavn, og en rekke argumenter ble hevet i stadig høyere tonearter inntil den av oss med den mest stabile falsettoen vant.
I demokratiets navn ønsker jeg imidlertid å rette spørsmålet til dere, kjære lesere: Hvor gode er egentlig navn som Alpha Protocol, Darksiders: Wrath of War, Stormrise, Halo, No One Lives Forever, Project Origin eller Nintendogs?
Alt i alt har det uansett vært en behagelig dag for oss spilljournalister. Det er i morgen det virkelige kaoset bryter ut, idet tusenvis på tusenvis av «vanlige folk» slippes inn portene, og hvert eneste spill på messegulvet får noen meter med kø. Heldigvis er imidlertid Games Convention delt inn i områder, slik at visse arealer er mest for publikum og andre områder og haller er forbeholdt presse og næringsdrivende. Vi klarer med andre ord forhåpentlig å beholde forstanden, kaoset til tross.
Avtalene i morgen begynner tidlig, og inkluderer spill som Empire: Total War (Mikael), Fracture (Øystein) og Resident Evil 5 (meg selv). Og med det benytter jeg anledningen til å ønske dere alle en gute Nacht, og bis Morgen!
