Gamer.no deltar i vinterkrigen

Pathway to Glory
Rett etter at vi hadde sett reklamesnutten var tiden kommet for å dykke dypere inn i spillet Pathway to Glory, N-Gages frelser. Først fikk vi høre fra Aapo Bovellan, markedsdirektør for spillet. Han avslørte at man hadde tre ambisjoner for spillet fra starten av. For det første la han vekt på å lage et godt spill, uavhengig av plattform. Spillet skal kunne stå på egne ben, og ikke være "bra for å være på N-Gage". For det andre var målet å lage et godt sanntidsstrategispill, som er brukervennlig og lett å komme inn i. Bovellan nevnte at man blant annet kunne styre brorparten av spillet kun ved å bruke 5-tasten. Den tredje og siste målsetningen var å skape det første globale onlinespill på en håndholdt konsoll.

Bovellan utrykte at alle målsetningene mer eller mindre var nådd. Han viste til gode kritikker fra medier verden over for Pathway to Glory, deriblant det britiske magasinet Edge. Her hadde han vanskelig for å skjule sin stolthet over åtteren de hadde fått der. Han gikk videre med en videopresentasjon av spillet, der vi fikk se at den gode kritikken ikke virket uberettiget. Hvordan spillet var kommer vi tilbake til, for først var tiden kommet for å føle på kroppen hvilke situasjoner som inspirerte produksjonen av Pathway to Glory.

Tidsreise til 1944
Mens vi hadde gaflet i oss godsaker og hørt to interessante taler, hadde værgudene bestemt seg for å slippe løs litt regn. Men som det harde folkeslag spilljournalister er stoppet ikke dette oss. Så etter å ha fått på oss gedigne regnfrakker bar det til slagmarken. Her var vi vitne til en scene der sovjetiske, tyske og amerikanske tropper utkjempet et noe rotete slag. Det skulle demonstrere hvordan man under invasjonen av Europa var konstant usikre på fienders og alliertes posisjoner. Hvem som vant er fortsatt et åpent spørsmål, men etter reaksjonene til de involverte kan de synes som at de sovjetiske styrkene trakk det lengste strået.

Etter endt slag var det vår tur til å prøve utstyret. Vi fikk blant annet kikke nærme på mengder av autentiske våpen og kjøretøyer fra andre verdenskrig. Høydepunktet var da vi i puljer på fire ble stappet ned i en ekte sovjetisk T34-stridsvogn og kjørte en liten tur på et gjørmete jorde. Opplevelsen kan sammenlignes med å sitte i en rullende tønne som dyttes utfor en humpete skråning, sikkert mange lesere som har forsøkt det. Veldig få romantiserte dermed soldatenes opplevelser under krigen etter den heisaturen, men det var morsomt å faktisk ha forsøkt.

Med frosne tær og fuktige klær bar det tilbake til låven, beklager, hovedkvarteret. Der vi fikk muligheten til å snakke i med de ansvarlige bak arrangementet. I tillegg fikk vi teste spillet alle snakket om, Pathway to Glory. Spillingen var først ut, og hold deg fast: Det var en utrolig positiv opplevelse!

Thumbs up!
Først litt fakta om spillet. Det er en tittel gitt ut av Nokia og utviklet av RedLynx. Spillet er en kombinasjon av tur- og sanntidsbasert strategi basert på den allierte invasjonen av Europa under andre verdenskrig. Du styrer en gruppe på opptil åtte soldater inn i strid, med taktiske og strategiske mål, ikke ulike den velkjente Commandos-serien. Alle oppdragene er basert på autentiske hendelser og slag. Man har blant annet tatt over 8000 bilder fra ulike slagmarker som er vakkert implementert i spillet. Man har også lagt inn et lite rollespillelement der dine soldater blir flinkere jo bedre de presterer (les: dreper) og jo lengre de lever. Pathway to Glory består av 14 enspilleroppdrag og flerspillerdelen.

Hvordan var så spillet? Vi fikk muligheten til å teste det grundig før vi pratet med de ulike aktørene. Dommen er ganske enkel: Glimrende! De tok kun minutter før man var i stand til å mestre sine små soldater. De grunnleggende elementene lærte man altså raskt, samtidig som det stadig dukket opp nye momenter. Flotte bildeserier før og etter oppdrag, glimrende stemmegivning, fine lydeffekter og ikke minst flott grafikk skapte en meget god ramme. Selve spillopplevelsen dro deg med hode og bein inn i den lille N-Gagen, og undertegnede ble rett og slett hekta.