Reisen foregikk uten dramatikk helt til vi ankom et gudsforlatt sted med det klingende navnet Porkkalanniemi, et område som fra 1939 til 1956 var kontrollert av Sovjetunionen. Her ble vi stoppet ved en kontrollpost av en soldat kledd i sovjetisk uniform, og ble pent nødt til å vente. Etter et par minutter fikk vi selskap av en militær jeep med et stort sovjetisk flagg på slep.
Om bord i jeepen var en meget hissig oberst fra Den Røde Armé. Etter noe krangling vedrørende dokumenter og pass, var han så grei at vi ble eskortert de siste hundre meterne til hovedkvarteret. Et hovedkvarter som for øvrig var slående lik en vanlig finsk låve. Obersten, som raskt viste seg å være finne, guidet oss inn i en spartansk spisesal fylt til randen av sovjetisk krigsmateriell og symboler. Her fikk vi servert en treretters sovjetisk lunsj på linje med det som var vanlig i "gamle" dager. Maten var enkel og ikke noe vakkert syn, men den varmet kalde skrotter og smakte godt.
 |  |  |  |
N-Gage satser stort
Etter å ha mesket oss med russiske "spesialiteter", var tiden inne for å få vite mer om det vi hadde kommet for; N-Gage. Markedssjefen i Nokia Multimedia, Johan Eidhagen, tok til talerstolen iført en tjukk vinterjakke. Om temperaturen var lav, var spenningen tilsvarende høy.
Det ble tidlig klart at Nokia var godt fornøyd med utviklingen av konsollen så langt. Eidhagen vektla at N-Gage etter to år på markedet fortsatt var i startgropa, og at 1 million solgte på verdensbasis til dags dato var et tall man så positivt på. Konsollen ble sammenlignet med iPod som brukte 18-19 måneder på å nå samme salgstall. Det å oppnå suksess er ikke nødvendigvis gjort over natten konstaterte han.
Det ble videre snakket om hvilken unik plattform N-Gage er. Kommunikasjonsverktøy og spillkonsoll i ett, med et stort potensial. Man skrøt mye av N-Gage sin oppgradering i sommer, til den nye versjonen QD. Eidhagen forklarte at denne nye versjonen var et resultat av en læringsprosess, med sterk innflytelse fra konsollens brukere. Han mente videre at QD var vesentlig bedre enn sin forgjenger, og det nå lå til rette for en stor bedring av spillmateriellet.
Året 2004 blir sett på som en læretid for Nokia, mens 2005 skal bli året N-Gage kjemper om en betydelig markedsposisjon. Det skal rettes sterk vekt på nye titler som skal kunne vise frem helt nye dimensjoner ved konsollen. Eidhagen sa at man ville utnytte konsollens muligheter til det maksimale, og at det her spilte flere faktorer inn.
Viktigst blant disse var den unike flerspillermuligheten N-Gage kan tilby sine brukere. Nokias visjon for fremtiden var en stadig økning i markedet for flerspillertitler, og da vil N-Gage være med på oppturen. N-Gage kan tilby tre typer flerspiller: hotseat (lokal på èn konsoll), blåtann (lokal med flere konsoller) og GPRS (globalt). Det var ingen tvil om at Nokia var både stolte og spente med tanke på muligheten GPRS gir for N-Gage. Som et nøkkeltall her oppga Nokia at man hadde 150 000 brukere av N-Gage Arena, formatets forum for GPRS-flerspiller. Det vil si omtrent 15 % av brukerne.
 |  |  |  |
Økt samarbeid med mobiloperatører skal også bli et hovedfokus for N-Gage. Her viste man blant annet til et eksempel vedrørende operatøren Orange. Her foreligger muligheten for å laste ned bonusmateriell, nye nivå og øvrig innhold til enkelte spill. N-Gage Arena Action Packs lød navnet, og vil gi noen av de samme mulighetene som Xbox Live brukere har i dag. Unektelig en spennende tanke, men det gjenstår å se om de ulike lands operatører er like gira.
Eidhagen avsluttet seansen med å gjenta at 2005 ville bli et fantastisk år for N-Gage, og at den vanlige bruker ville merke økt markedsføring. I den anledning fikk vi presenter en reklamesnutt for Pathway to Glory, som for øvrig var meget bra.
