Sola har gått ned mange ganger etter at jenter begynte å spille dataspill. De spiller, i mange former og farger og aldersgrupper. Og de spiller alle spillsjangre som finnes. Men noen stereotyper ødelegger inntrykket og prøver å sette jentene som spiller i bås. Vi tar for oss de viktigste stereotypene:
«Rosa-gameren»
Hun kiler hunden sin på magen i Nintendogs hver dag, lager mor og far og barn i The Sims, og gjør ellers de tradisjonelle jentetingene i spill. Det går i rosa konsoller og pusete spill, og hun har en parallell i jenter som liker jenteblader og rosenrøde, klissete komedier.
Det trenger ikke være noe galt i rosaspilling i seg selv, men de som synes det likevel kan trøste seg med at rosaspill kan være en inngangsport til andre spill. Ellers kan man se til Frag-dolls. De er kjøpt og betalt av Ubisoft, men er allikevel skoleeksempler på damer som liker spill som ikke forbindes med pusekatter: FPS. I 2006 vant Frag Dolls førsteplassen i den profesjonelle turneringen Rainbow Six: Vegas tournament.
«Bikini-gameren»
«Bikini-gameren» kjenner vi igjen som booth-babes på spillmesser. Hun likner mistenkelig på hæren av lettkledte damer i spillverdenen generelt, og er mest opptatt av å vise seg frem. Et eksempel er Swoozie06 på Youtube, som spiller på de sex-strengene hun kan.
Finnes egentlig «bikini-gameren» noe annet sted enn i youtube-videoer og på spillmesser? Jeg tviler, men ikke på at det er mange gutter som liker å fantasere om dem.
«Emo-spilleren»
Hun kjennetegnes av en mørk garderobe og et svart syn på tilværelsen. Denne ellers asosiale jenta lever livet gjennom altfor mye WoW eller andre rollespill på datamaskin eller bordplate. Denne typen minner ganske mye om den stereotypiske datanerden fra 80-tallet. Hallo? Har vi ikke avlivet den nerdemyten ennå? Uansett er det moro å tøyse med den, og "Emo-spilleren" blir parodiert av Felicia Day i The Guild.
«Den masete kjæresten»
Her kommer et par stereotyper som handler om damer og spilling på en annen måte. "Den masete kjæresten" bare klager når den mannlige kompanjongen setter seg ved skjermen. Kjendisbloggeren Ida Wulff svarer kraftig til stereotypen i dette innlegget: «Playstation eller meg». Hun skriver at kjæresten bare bryr seg om PS3-en for tida, og ikke henne.
Etter at Ida Wulff nyanserte seg, kom det bedre frem hva hun mente. Og jeg tror tilfellet hennes er et typisk eksempel på hvordan det ofte er i parforhold hvor én spiller. I oppfølgingsintervjuet på Spillmagasinet.no sier Wulff nemlig at kunne gjerne tenke seg at hun og kjæresten spiller sammen isteden. Det kan kanskje like gjerne dreie seg om at «den masete kjæresten» ønsker at de skal finne på ting sammen, som at hun er uinteressert i dataspill.
«Den ignorante mora»
Den mest typiske forestillingen om en mamma i spillsammenheng, er den kjeftende mora som gir ungen sin beskjed om å slutte med det fjollete spillet og gå ut i sola. Typisk eksempel på denne stereotypen er i Aftenpostens spillskribent sin kronikk «Alle poders mor». Her skjærer mora alle dataspill over en kam, hun er uinteressert og avvisende i utgangspunktet.
"Den ignorante mora" var muligens mer vanlig i gamle dager. Nå er det mange mødre som er bitt av spill-basillen. Jeg er selv en. To svenske forskere har lagd et forskningsprosjekt om spillende mødre. I en artikkel peker de på studier som viser at 40 prosent av spillerne i USA og Sverige er kvinner, og at kvinner over 40 år som spiller onlinespill bruker mye tid på spilling sammenlignet med den tida de mannlige og unge spillerne bruker.
Og for dem som mener alle bestemødre hater dataspill: Hun som knuser alle bestemødre-stereotyper er naturligvis Old Grandma Hardcore.
Les mer på neste side!
