Den kan selvsagt brukes til spill, men det er også mange andre muligheter. Se på video og høre på musikk er bare noe av det du kan kose deg med. En allsidig liten innretning med andre ord. Den finnes dessverre ikke tilgjengelig i norske butikker, men må importeres fra England eller Asia. Testeksemplaret brukte tre dager fra Hong Kong til det lokale postkontoret, så avstanden er ingen gyldig grunn til å holde fingrene unna fatet.
 |  |  |  |
Imponerende prosessor
Designmessig minner den litt om en vanlig GBA. D-paden sitter på venstre side av skjermen, knapp B og A på høyre side, og to skulderknapper bak på enheten. I tillegg har den start- og select-knapper. På tross av et relativt likt ytre er det mange viktige forskjeller. Skjermen er for eksempel vesentlig større, og d-paden er 8-veis og noe opphøyet slik at den nærmest fungerer som en liten joystick. De viktigste forskjellene er likevel på innsiden. Spesifikasjoner sier nødvendigvis ikke så mye, men det er alltids interessant. Prosessoren er en 32-bit RISC (ARM9) med stillbar klokkefrekvens. Høyeste offisielle hastighet er 133MHz, men mange enheter går stabilt helt opp i 166Mhz. GBA har til sammenligning en klokkefrekvens på 16,7MHz. Skjermen er også klart bedre; 3.5", 320x240 piksler og 65.536 farger mot GBAs 2.9", 240x160 piksler og 32.768 farger. GP32 finnes både i utgave med og uten opplyst skjerm. Belysningen er av samme type som på GBA SP, altså frontbelysning. Versjonen med lys (FLU) koster noen hundrelapper ekstra, men så er den til gjengjeld svært god å bruke i mørke omgivelser. Strømforbruket avhenger mye av hvilken klokkefrekvens prosessoren kjører på, og hvorvidt du har skrudd på belysningen eller ikke, men generelt er levetiden på de to AA-batteriene god. Med dårlige batterier og krevende programmer kan den synke ned i noen få timer, men med oppladbare batterier av høy kvalitet og normal bruk kan Duracell-kaninen gå og vugge. De varer kanskje noe kortere enn på GBA takket være prosessoren og den store skjermen, men det er det strengt tatt verdt.
Som lagringsmedium bruker GP32 ordinære minnekort av typen SMC (Smart Media Card). Slike kort finnes på opp til 128MB, noe som per i dag koster rundt 300 kr. Spill kan kjøpes ferdig på minnekort, men det er både billigere og mer praktisk å betale og laste ned over nettet. Når spill og programmer skal kjøpes må konsollen først registreres i butikken. Det gjøres hurtig via den medfølgende USB-kabelen og et enkelt program. Dette fordi hver enkelt GP32 har sin unike identifikasjonskode som kommersiell programvare må krypteres ut fra. En slik kryptering sikrer at spill og programmer ikke kan piratkopieres, samtidig som du har full frihet til å ta hvor mange sikkerhetskopier du måtte føle for. Skulle du likevel være uheldig å slette programmet er det bare å gå på nett og laste det ned fra butikken på ny.
 |  |  |  |
Hvis alt går etter planene skal GP32 lanseres i Europa i oktober/november av Mitsui, et japansk firma. Prisen ventes å bli rundt 150 euro for versjonen uten FLU. Enn så lenge er det i Asia den har sitt fotfeste. Noen spill er oversatt til engelsk, og en del er under oversettelse, men fortsatt er det mange titler som ikke er tilgjengelige på annet enn koreansk. Det betyr imidlertid ikke at gode, engelskspråklige spill er en mangelvare. Game Park oppmuntrer nemlig til egenprodusert programvare. Alt nødvendig utviklingsmateriell er fritt tilgjengelig for alle, i sterk kontrast til de større aktørenes praksis.
Godt utvalg av programvare
Som et resultat av dette florerer det praktisk talt av programvare til GP32. Et av de viktigste programmene er videospilleren GP Cinema, som takler videofiler i formatene DivX og XviD. Riktignok med visse begrensninger, men i riktig oppløsning og grei kvalitet er det mulig å presse ned like under to timer film på et 128MB minnekort. Filmene kan vises med opp til 15 bilder i sekundet, noe som holder til det aller meste. Tegnefilmer og animasjonsfilmer ser spesielt lekre ut. Har du for eksempel Istid på DVD er det enkelt å få denne til å se svært god ut på rundt 100MB. GP Cinema koster ca. 60 kroner på EntWare, en sum som alle burde ha råd til å betale. Det finnes også gratisprogrammer som kan vise film, men ingen er i nærheten av samme kvalitet og kompatibilitet.
