Spillets styrke er variasjonen. Selv om det til tider blir litt vel mye slåssing, er det som nevnt noen nøtter å knekke på veien, og også tidsbegrensede utfordringer som krever rask handling dersom du skal overleve. På den femte øya begynner en bygning å rase sammen, og Rhama har drøye to minutter på seg til å komme helskinnet ut fra toppen av bygget, mens du på den tredje øya begynner midt i sjøen og må finne veien til land. Strømmene under vann trekker deg i alle retninger, og det i tillegg er midt på natten og tordenvær. Dessverre er sistnevnte scene spillets kanskje mest frustrerende øyeblikk, mye på grunn av den irriterende dårlige kameraføringen. Som nevnt er spillet heller ikke helt fritt for feil, både når det gjelder banditter som setter seg fast i vegger og lignende, men også av litt mer alvorlig art der jeg faktisk måtte hente opp et tidligere lagret spill for å kunne komme videre.
Konklusjon
Det blir derfor en nokså middelmådig karakter på Galleon: Islands of Mystery. På sitt aller beste kommer det nesten opp mot opplevelsen fra Prince of Persia, men så mange års finpussing burde resultert i noe bedre - kontrollsystemet er lite responsivt med til tider ganske frustrerende kameraføring, den kunstige intelligensen er ikke noe å skryte av, og selv grafikken, som for noen år siden så så bra ut, har sunket ned til det middelmådige. Kanskje ikke så rart, forøvrig, siden spillet opprinnelig var tiltenkt Dreamcast-konsollen. Allikevel har spillet absolutt sin sjarm, og frir i første rekke til de som er ute etter et underholdende actioneventyr.
