Handel og politikk
Et av de viktigste diplomatiske virkemidlene er handel. Ved å sende frakteskip til fremmede kolonier oppretter du handelsruter med dem, noe både din nasjon og deres tjener på. Desto større andel av deres nasjons inntekter du er ansvarlig for, desto mer makt har du over dem. Hvis det blir krig mellom dere ødelegges nemlig alle handelsruter mellom dere, og det er ikke fristende å miste en stor porsjon av inntektene. Handelsruter er forresten også sårbare for angrep fra felles fiender og pirater. Hvis handelsskipene dine må gjennom fiendtlig territorium for å nå handelspartneren din er de ypperlige mål for fiendens krigsskip. En handelsrute kan ikke tåle allverdens angrep før den blir lagt ned.
Galactic Civilizations har en egen variant av FN. Hvert fjerde år samles dette rådet, og det stemmes om en eller annen viktig sak. Eksempelvis kan det bli foreslått å begrense onde sivilisasjoners handelsruter eller at skal bli umiddelbar våpenhvile i alle kriger. Rådets medlemmer har stemmer basert på deres totale kulturelle påvirkningskraft, og beslutningene som tas må følges av alle rådets medlemmer. Du kan trekke deg ut av rådet om du ikke ønsker å følge deres bestemmelser, men da vil ingen av medlemmene handle med deg. Spillet inneholder også flere forskjellige styreformer du kan velge mellom, men husk at velger du en demokratisk styreform mister du partibonusene dine hvis partiet ditt ikke har flertall i parlamentet.
Som i Civilization er det flere måter å vinne på. Den simpleste (men ikke letteste) måten er å overvinne alle de andre rasene med militærmakt. En lettere måte er å vinne en politisk seier, altså bygge allianser mellom alle de eksisterende sivilisasjonene. I tillegg kan du vinne ved hjelp av teknologi og kultur. Du bestemmer selv hvilke måter å vinne på som skal være lovlige (vil du absolutt ha krig er det ingenting i veien for å hindre alle andre former for seier).
Når forhandlingene bryter sammen
Kamp i Galactic Civilizations er bevisst gjort så enkelt som mulig. Hvert skip har en viss mengde helsepoeng, angrepspoeng og forsvarspoeng (som avhenger av type skip og spesialbonuser relatert til forskning, spesialressurser og liknende), og når to eller flere skip møtes i kamp ender det alltid med at den ene parten utslettes (slik som i Civilization). Seierherren kan også miste skip eller helsepoeng. Hvis du skal ta over et solsystem må du først ta knekken på skipene som vokter det, og så sende inn en militærtransport med soldater (dvs innbyggere fra dine egne planeter). Stort sett er det slik at den som har flest soldater vinner.
Jeg har stor forståelse for at utviklerne har valgt å gjøre kampsystemet såpass enkelt, men samtidig kunne jeg godt ha ønsket meg muligheten til å få mer kontroll over hendelsene hvis jeg følte behov for det, spesielt fordi at skip tar såpass lang tid å produsere at det ofte føles litt surt å miste dem etter en kamp som varer et halvt sekund. Du kan forresten heller ikke designe dine egne romskip, slik du kunne i Master of Orion 2 og Space Empires 4. Det er også trist, men forståelig i lys av utviklernes mål med spillet. Galactic Civilizations er et spill som skal kunne spilles av alle.
Du blir imidlertid ikke nødt til å bruke makt for å ta over andre planeter. Hver planet (og romstasjoner med de nødvendige modulene) har en viss kulturell påvirkningskraft. Hvis innbyggerne på en planet får inntrykk av at livet i ditt rike er bedre enn livet i deres rike kan det godt hende de gjør opprør og slår seg sammen med dere. Dette kan du påvirke ved å bygge sosiale prosjekter som øker din kulturelle påvirkningskraft. Du kan også bygge prosjekter som øker din kulturelle motstandskraft, som gjør det vanskeligere for fienden å bruke denne strategien mot deg.
Smart AI
Spillets kunstige intelligens er svært god. Ikke bare er dataspillerne vanskelige å slå, men de oppfører seg ganske realistisk også. Utviklerne hevder at de ikke jukser på noen som helst måte, og så langt ser mine observasjoner ut til å støtte den påstanden. Dessuten tar motspillerens tur praktisk talt ingen tid i det hele tatt (i motsetning til i andre turbaserte strategispill, der du må vente en evighet for at dataspillerne skal ta turen sin). Dette er blant annet fordi at de jobber også mens du spiller, slik at store deler av arbeidet allerede er gjort innen du avslutter turen din. Ganske smart, må jeg si.
Brukergrensesnittet fungerer generelt helt greit. Det er enkelt å gjøre det du vil, og hvis du føler det blir for mye detaljstyring kan du skru på en guvernørfunksjon for de enkelte planetene. Jeg hadde aldri egentlig behov for dette, men det er klart at det kan lønne seg når du spiller i de absolutt største galaksene, som er gigantiske. Brukergrensesnittet er imidlertid ikke perfekt. Det kan være litt rotete noen ganger, og diplomatiskjermen har en ganske stor mangel: Du kan ikke velge de forskjellige teknologiene (eller noe annet, for den saks skyld) for å se nøyaktig hva det er du bytter fra deg. En slik funksjon kunne ha vært en uvurderlig hjelp om den hadde blitt implementert.
En annen begrensning er at det ikke er mulig å lage avanserte ruter for skipene dine. Med det mener jeg at du kan ikke sette opp navigasjonspunkter og si at skipet skal først gå til punkt A, så til punkt B, og til sist til punkt C. I praksis er ikke dette et stort problem med mindre du er i en veldig spesiell situasjon, men muligheten hadde definitivt vært kjærkommen. En artig detalj med brukergrensesnittet er at utseendet dets forandrer seg basert på om du er god, ond eller nøytral.
Suverén spillbarhet
Som jeg skrev innledningsvis kan Galactic Civilizations best beskrives som Civilization i rommet. Ikke bare låner dette spillet mange gameplayelementer fra den klassiske spillserien, men spillbarheten er omtrent like god, om ikke bedre til tider. De diplomatiske mulighetene i Galactic Civilizations er for eksempel mer tilfredsstillende enn diplomatiet i Civilization-serien. Som med Civilization kan en også spille dette spillet om og om igjen uten at det føles som om en faktisk gjør de samme tingene om og om igjen. Varigheten er derfor svært god.
Det tar litt tid å komme inn i spillet, men absolutt ikke så lang tid som en i utgangspunktet kunne tro. Når du så har kommet inn i systemet tar Galactic Civilizations totalt overhånd. I skrivende stund vet jeg ikke om omtalen blir ferdig i tide, og grunnen er rett og slett at jeg ikke klarer å rive meg bort fra spillet lenge nok til å få skrevet det jeg skal. Hver gang jeg starter spillet for å teste en liten ting blir jeg sittende i flere timer. Det er lenge siden ett enkelt spill har forårsaket så mange sene kvelder.
Metaverse
Galactic Civilizations har ikke multiplayer, noe jeg synes er ganske trist. Spill i denne sjangeren er kjent for gode multiplayermuligheter. I stedet for multiplayer har spillet noe som heter Metaverse. Det vil si at når du vinner kan du kople deg til en sentral server og poengsummen din blir lastet opp. Der kan du også alliere deg med andre spillere for å få høyere samlet poengsum (og mer prestisje). En svært spennende sak er at spillet laster opp data om hvordan du spilte, og hvis du scorer spesielt godt vil Stardock ta en titt på denne dataen og bruke det for å videreutvikle spillets kunstige intelligens.
Noe som kanskje kan veie opp for mangelen på ordentlig multiplayer er at Stardock har lagt ved et eldre multiplayerspill på CD-en (sammen med demoversjoner av andre produkter). Dette spillet heter Stellar Frontier, og er som Galactic Civilizations et turbasert romstrategispill. Du kan spille over nettet eller mot datamotstandere. Bonusmateriellet på CD-en er for øvrig en av de eneste grunnene til å ikke legge den på hylla, for Galactic Civilizations kan fint spilles uten. En annen ting som utvilsomt vil glede mange er at spillet kan lastes ned og kjøpes over nettet.
Grafikken er funksjonell, men slett ikke imponerende. Spillet er i 2D, men det er for så vidt bare en fordel, for da slipper du å stresse med å rotere kartet og slikt. En grunn til at spillet ikke er alt for imponerende, grafisk sett, er at det foregår i verdensrommet, og at en detaljert og fargerik bakgrunn ville virke svært forstyrrende. Derfor blir bakgrunnen i hovedkartet rimelig tam. Filmsnutter og diplomatiskjermene er jevnt over godt laget. Musikken passer for så vidt godt til spillets tema, og minner litt om musikken i spill som Ascendancy. Den er behagelig, men svært anonym, og flyter stort sett ubemerkelig i bakgrunnen. Lydeffektene er dessverre alt for enkle, og inneholder er veldig liten variasjon.
Konklusjon
Galactic Civilizations er hva Master of Orion 3 skulle ha vært: Et intelligent, avhengighetsskapende og ikke minst lettstyrt romstrategispill. Spillet er ikke særlig nyskapende, og har du spilt en del slike spill vil du nok allerede ha vært borte i det meste Galactic Civilizations har å by på. Det som faktisk gjør dette spillet bedre enn de fleste andre spillene i sjangeren er motspillernes intelligens. I slike omfattende spill er det ekstra vanskelig å lage god og effektiv kunstig intelligens, noe svært mange av spillene i sjangeren (selv de som regnes for å være klassikere) bærer preg av. Den største synden dette spillet begår er å droppe multiplayer. Galactic Civilizations blitt vært et fantastisk multiplayerspill, og jeg forstår egentlig ikke helt hvorfor denne funksjonen er utelatt. Det er så visst ingen tekniske årsaker til det, og det burde heller ikke være noe gameplaymessig i veien for multiplayer. Ellers er presentasjonen et svakt aspekt med spillet, men det har også noe med typen spill å gjøre. Spillbarheten og varigheten veier imidlertid opp for dette, og gjør Galactic Civilizations til en flott opplevelse.
