Det er langt mellom gode turbaserte krigsspill for vanlige gamere. Riktignok har vi et aktivt nisjemarked hvor selskaper som SSG leverer flotte, ultradetaljerte titler for de spesielt interesserte, men for oss vanlige dødelige er det for tiden lite å velge mellom. Wargaming.net har med Massive Assault-serien stått for et av sjangerens lyspunkter i løpet av de siste årene, og nå er de i gang igjen, denne gangen i samarbeid med svenske Paradox Interactive.

Inspirert av klassikere

Galactic Assault vekker minner om titler som M.A.X. og Battle Isle, og selvsagt også Massive Assault. Her foregår handlingen i en futuristisk verden, men den er ikke helt ulik vår egen. Krig utføres fortsatt stort sett ved hjelp av konvensjonelle metoder, og du får kontroll over kjente typer enheter, som infanteri, stridsvogner, artilleri, fly og ulike typer skip. Hver enhet har selvsagt sine egne unike styrker og svakheter, som du må ta hensyn til for å vinne.

Historien i spillet er basert på en roman av de russiske Strugatsky-brødrene, men tro ikke at den er spesielt minneverdig. Det vil si, historien er sikkert grei nok i seg selv, men den fortelles på en dørgende kjedelig måte uten at du noensinne føler at den involverer deg. Heldigvis er ikke dette et spill som er avhengig av en god historie for å lykkes: Du får en hær, fienden får en hær, fienden må utryddes. Enkelt.

Selve oppdragene er selvsagt ikke alltid så enkle. De er interessant designet, med varierte mål og utfordringer, ofte med forandringer i situasjonen underveis. Enspillerkampanjen er faktisk veldig underholdende, og på dette området vil jeg si at Galactic Assault representerer et stort skritt fremover for utviklerne. Hver gang jeg fullførte et oppdrag var jeg spent på hva det neste kom til å handle om.

Fire ulike fraksjoner

Spillet kommer med fire ulike fraksjoner: Khonties, Land of Unknown Fathers, The Union of Desert Sons og The Insular Empire (ikke akkurat typiske navn, som du sikkert legger merke til). Alle har de samme basisenhetene, men det er likevel forskjeller i forhold til hvordan styrkene deres er fordelt. The Insular Empire er for eksempel svært sterke på sjøen, mens ørkenfolkene har ekstremt plagsomme fotsoldater.

Mange av oppdragene i enspillerkampanjen gir deg en viss mengde enheter uten at du får mulighet til å bygge nye, men spillet inkluderer også mobile base-enheter som kan plasseres ut på forhåndsbestemte steder. Deretter kan du bygge fabrikker rundt basene, som gir deg mulighet til å bygge nye enheter og reparere eksisterende enheter. Disse kan du så oppgradere for å få tilgang på mer avanserte enheter, og du kan i tillegg kjøpe individuelle oppgraderinger som gir enkeltenheter nye egenskaper. Men du har begrenset med midler, så det lønner seg å vurdere om det er kvalitet eller kvantitet du bør satse på.

Lett å lære, men ikke uten dybde

Galactic Assault er ikke veldig komplisert, men Wargaming.net har hevet nivået litt siden Massive Assault. Dette er et langt mer realistisk krigsspill, med mange flere variabler du må ta hensyn til. Om artilleriet ditt står på en høyde får det for eksempel bonus i forhold til lavereliggende mål. Om stridsvognen din står i et skogholt, har det ikke like lett for å angripe som på en åpen slette, men det er også vanskeligere å treffe. Alt er veldig logisk, og spillet forklarer alltid nøyaktig hvilke faktorer som kan påvirke resultatet av en trefning (og hvordan de gjør det).

Dette er elementer som oppfordrer spillerne til å bruke miljøene til sin fordel, enten de forsvarer eller angriper. Galactic Assault simulerer også ulike værforhold, og i tillegg går tiden gradvis fremover slik at du får kjempe både på morgenen, dagen, kvelden og natten. Synsrekkevidden til de ulike enhetene påvirkes av vær og lys, og det kan for eksempel være smart å utnytte seg av nattemørket hvis du planlegger å snike deg forbi fiendens linjer eller bare har lyst til å gi dem en guffen liten overraskelse når sola står opp.

Det at hver enhet har begrenset synsrekkevidde spiller en viktig rolle for gameplayet. Uten å drive god rekognosering blir du omtrent like blind som ei flaggermus, og derfor bør du bruke rekognoseringsenhetene dine effektivt. Det er ikke morsomt å gå til angrep på en halvdød infanterist med en stridsvogn, for så å oppleve at han får artilleristøtte fra to antistridsvogn-kanoner som du ikke så før angrepet. Det er forresten også mulig å kamuflere styrkene dine hvis bakholdsangrep er din ting, men en kamuflert enhet kan ikke bevege seg eller gå til angrep uten å miste kamuflasjen igjen.

Tilfeldighetenes spill

Etter som spillet har blitt mer realistisk, har tilfeldigheter også blitt en faktor. I Massive Assault kunne du alltid forutse det eksakte resultatet av en trefning, men i Galactic Assault kan du risikere at styrkene dine har en dårlig dag på jobben. Før du angriper vil du få beskjed om hvor mye skade enheten din garantert vil gjøre, og hvor mye den kan gjøre om den er heldig og har alle faktorer på sin side. Resultatet av angrepet vil sannsynligvis ligge et sted mellom de to ytterpunktene.

I og med at tilfeldighetene har kommet inn, har angreknappen av naturlige årsaker gått ut. Dette er uvant for en gammel Massive Assault-traver, hvor det å eksperimentere med ulike strategier var en viktig del av gameplayet. Man venner seg imidlertid raskt til å være mer forsiktig med hva man gjør og hvilken rekkefølge man gjør det i.

Galactic Assault gir spilleren massevis av muligheter. Samtidig er det rimelig lett å lære seg, med en god introduksjonsdel og et enkelt og elegant brukergrensesnitt. Her overlesses du ikke av detaljer, og det er fullstendig mulig å ha det veldig moro uten å ha full kontroll på alle aspektene av spillet, men etter hvert som du spiller videre oppdager du flere lag med taktisk dybde som du sannsynligvis ikke legger merke til i starten. De datastyrte motstanderne er jevnt over ganske smarte, og biter godt fra seg. Spillet blir imidlertid aldri frustrerende vanskelig, og hvis du har problemer er det bare å skru ned vanskelighetsgraden.

Vanedannende!

Wargaming.net kan det der med å lage vanedannende krigsspill, og Galactic Assault er intet unntak. De større oppdragene kan virke litt overveldende i starten, men når du først kommer i gang er det vanskelig å slutte før du står triumferende og alene igjen på slagmarken. Kampsituasjonen utvikler seg såpass raskt at hver tur leverer nye utfordringer. På den måten holder spillet seg ferskt hele tiden.

I tillegg til selve enspillerkampanjen (samt en haug enkeltstående oppdrag), får vi mulighet til å spille i «deathmatch»-modus. Her foregår handlingen på åpnere spillområder, hvor du kan kjempe mot en annen spiller eller datamaskinen om overherredømme. Mens kampanjeoppdragene ofte er veldig fokuserte, lar denne modusen deg utnytte deg av spillets fulle våpenarsenal og alle basebyggingsmulighetene.

Spillet støtter både lokal flerspiller og flerspiller over nettet, men om du er vant til det elegante flerspillersystemet fra Massive Assault 2 Network blir du skuffet. Galactic Assault er mye mer begrenset, og kommer med et veldig simpelt verktøy for å finne servere, og vi får uheldigvis ingen mulighet for å spille i «play by e-mail»-stil. Systemet fungerer for så vidt greit, men jeg lurer på om utviklerne bevisst har forenklet det for at det ikke skal kunne konkurrere med Massive Assault Network 2. Støtte for flerspiller på samme maskin er imidlertid en stor bonus.

Konklusjon

Galactic Assault: Prisoner of Power er et perfekt spill for deg som har lyst på litt turbasert krigføring uten å måtte grave deg ned i manualer så tykke som mursteiner. Wargaming.net balanserer nærmest perfekt mellom taktisk dybde og brukervennlighet, og gir oss et spill som er både vanedannende, intelligent og lett og lære. Historien vil nok ikke imponere noen, og det vil neppe presentasjonen gjøre heller, men dette betyr heller lite når gameplayet er såpass vellykket som det er her. Selvsagt er det ting som kunne vært gjort bedre, slik som støtten for flerspiller over nettet, men de ødelegger ikke for helheten. Galactic Assault er en godbit for alle som liker å kose seg med strategispill.