Til sammenligning er mesteparten av de besøkende til europeiske spillsteder menn, og forholdet mellom mannlige og kvinnelige brukere 8 til 2. Så, hvor er de europeiske spillerjentene? Kjenner du noen norske jenter som spiller dataspill? Jeg kjenner en jeg, meg selv. Hun andre jeg kjente spiller ikke lenger.
Disse undersøkelsene er noen år gamle. Mye skjer på et par år. Men jeg tror ikke tallene er langt unna sannheten i dag. Det er fremdeles flere gutter enn jenter som spiller dataspill i Europa, mens forskjellen i USA er jevnet ut noe. Jeg kan bare gjette hvorfor det er slik. Kanskje det er slik at i Europa har vi ikke helt lov til å være Homo Ludens - det lekende menneske. Her råder fremdeles Homo Faber - det arbeidende menneske grunnen. Det er noen ganger det kunne vært greit å være amerikaner, dere. Ikke sant?
Vi kan ikke bare slappe av og leke oss, vi styrer fremdeles det meste av det som skjer i hjemmet, bestemmer innkjøpene - samtidig som vi skal ha karrierer. Det er rett og slett ingen tid for slike tids-etere som spill kan være. Det er heller ikke sosialt akseptert. Som nevnt i min forrige refleksjon, spill som hobby er fremdeles ikke helt stuerent i visse miljøer. En jente som spiller vil da bli enda mere stigmatisert. Det er slik det er det bare. Guttenerd er en ting, jentenerd er bånn i bøtta. Men, det er ikke bare det sosiale. Jenter er tøffe dyr, og hvis dette virkelig var noe vi syntes vi måtte gjøre - så hadde vi gjort det vi. Det er noen andre faktorer som spiller inn kanskje, ikke minst spillene selv.
Ikke bare er de fleste spillerne i vår del av verden menn, også de som lager spill er menn - og det er ikke bare spesielt for Europa, det gjelder også spillindustrien i USA. Det er bare å ta en ekstra kikk på de kvinnelige karakterene i et hvilket som helst spill, så skjønner du tegninga. Kvinnelige former så voldsomme at de i det virkelige liv ville ha tippet fremover eller brukket på midten, aller helst begge deler. Hvis spillet da tillater deg å styre en kvinnelig avatar overhodet. Jeg tar heller en Lara Croft, enn en mannlig avatar takk. Skal jeg ha noen sjanse til innlevelse og identifisering, krever jeg en avatar av hunkjønn. Aller helst, gi meg et valg! Så er det settingen da.
For øyeblikket spiller jeg et eventyrspill med mannlig avatar. Ok, greit nok - men jeg må ta meg med denne karakteren inn i et horestrøk - av alle ting. Ingen valg du kan foreta for å unngå det, du må hvis du vil fortsette å spille. Dette er ikke et spill du presenterer for dama di, og forventer å møte forståelse etterpå. Typisk laget av gutter for gutter. Det er ikke det at spillet i seg selv er spekulativt, neida. Overhodet ikke. Det inneholder ikke noe mer eller mindre av det som gutter synes er kult. Der ligger problemet, ikke sant?
Produsenter av onlinespill var raskere i oppfattelsen. De skjønte ganske raskt at et miljø fritt for trakassering for eksempel var essensielt for å trekke jenter inn. Reglene for oppførsel ble mer detaljerte, og brudd på dem kunne medføre blokkering av spillkonto. Fra et MMORPG: "You may not use any offensive or sexually explicit language. You may not harass, threaten, embarrass or cause distress, unwanted attention or discomfort to another player."
Selv om det er noen glidende overganger i tolkningen av disse begrepene, er meningen helt klar. Hold deg i skinnet. Ikke så rart kanskje at det må være slik, det er mange testosteron-styrte tenåringer der ute. Det første møtet mitt med spill online var Diablo - og en ung gutt som spurte " Do u have big boobs?" Etter at min karakter ble stille, ettersom jeg sprutet ut i latter, ga jeg ham en leksjon i sosial kunnskap på nett. Jeg håper han har det bedre nå. Men disse strenge reglene har vært grunnlaget for at onlinespill trekker den største andelen av spillende jenter og kvinner over hele verden.
Den viktigste årsaken er selvfølgelig interaktiviteten - muligheten for å være sosial, dette grunnfestede behovet hos oss jenter. Studier av EverQuests spillere viser at kvinnelige vektlegger sosial interaktivitet mye mer enn mannlige spillere. Der gutter primært jakter på monstre, og sekundært lager grupper - er det siste det primære hos jenter. Det spiller ingen rolle om karakteren vår får erfaringspoeng eller ikke, det viktigste for oss er den sosiale rammen.
For bare noen få år siden var spillprodusentene opptatt av å finne "jentespillet". Spillet som ville fenge denne store og pengesterke målgruppen. De som tenkte "spill laget for jenter" feilet. Resultatet ble sammensydde spill inneholdende moter, lebestift og håndarbeid - for å sette det på spissen. "Jentespill". Gjesp. Det er faktisk slik, at jenter ikke har så veldig imot å sette fyr på ting, og å få ting til å gå i lufta. Eller å løpe rundt i ganger å skyte på onde monstre, og redde universet. Det er noen ting som er felles blant de studiene som er gjort av hva kvinnelige spillere vil ha , en av dem er "målorientert". Løpe rundt i ganger å skyte på ting for å få mere våpen, for igjen å kunne skyte bedre på neste ting - er ikke så veldig interessant for oss. Vi må en mening vi. Et mål, og en historie på veien. Helst i et univers som er kjemisk fritt for fortunge avatar-babes og siklende tenåringer.
Resultatet av alt dette, er at det finnes mange spillende gutter og menn som ikke møter noen som helst forståelse fra kjærestene/konene/samboerne over hobbyen sin. Så lenge det finnes få kvinnelige spillere, vil det fortsatt være realiteten. De jentene som spiller i 2003, gjør det på tross av hva spillindustien byr dem på - ikke på grunn av det. Vi er faktisk enda mer hekta på spill enn guttene!
De punktene jeg har nevnt er veien til suksess, både for spilldesigneren og spilleren som vil ha forståelse fra damen. Begge vil i bunn og grunn ha flere jenter som spiller. Vil du få en jente til å spille, så by henne på et spill som har: Historie, engasjerende og rikt univers, en karakter hun kan identifisere seg med - og et konkret mål. Eller kast alt det overbord og introduser henne for et MMORPG. Ikke kom og klag på meg etterpå når du må kjøpe en ny PC til henne. Jeg er bare budbringeren.
- tovemi
