LONDON (Gamer.no): Det er kanskje litt flaut å innrømme det, men da jeg fikk høre at vi skulle på en Fuse-presentasjon klødde jeg meg litt i hodet. Hva var nå dette for noe? Insomniac Games nye tredjeperons skytespill begynte jo tross alt livet under tittelen Overstrike i 2011, og selv om jeg hadde fått med meg navneskiftet prosjektet gjennomgikk for et par måneder siden hadde den nye tittelen sneket seg inn det ene øret og beinet raskt ut det andre.
Tittelen ble dog betydelig lettere å huske etter å ha bivånet Ted Prices durabelige foredrag om konseptet. Fuse er nemlig en integral del i spillets mytologi – en utenomjordisk masse som kan endre jordiske stoffer slik at de får nye egenskaper. Men det er også et viktig kontekstuellt element som danner grunnlaget for de unike våpnene studioet har kokt sammen denne gangen.
Konflikt og våpen
De amerikanske myndighetene ønsker å ha full kontroll på det lille som finnes av stoffet, og har utført eksperimenter med det helt siden det dukket opp i forrige århundre. Samtidig ønsker den paramilitære organisasjonen Raven å knabbe stoffet til eget bruk. Amerika setter inn et eliteteam på fire kalt Overstrike 9 som reiser land og strand for å stikke kjepper i Ravens hjul.
Disse fire snubler da kjapt over fuse-infiserte våpen på tur ned i basen der materialet holdes. Når våpen kommer i kontakt med den utenomjordiske gugga får de drastisk nye egenskaper, i kjent Insomniac Games-stil.
Ja, for det levner liten tvil om at Insomniac fortsetter sin stadige søken etter våpen som får selv den mest garvede og fantasifulle sci-fi-forfatteren til å rynke på øyenbrynene. I likhet med studioets Ratchet & Clank- og Resistance-spill får du nemlig tilgang på dødelige, morsomme, absurde og slagkraftige våpen i Fuse, riktignok i et litt mer begrenset opplag – hver av de fire figurene begrenser seg til ett spesialvåpen hver.
Unike figurer
Fuse plukker nemlig opp tråden fra slike spill som Borderlands og gjør hver av de fire figurene helt unike. Muskelklisjeen Dalton plukker opp et fusevåpen som gir et svært rektangulært energiskjold. Dette skjoldet samler opp destruktiv energi som Dalton kan slenge ut mot fiendene. Den spunkye punkedama Izzy får den litt mer kule egenskapen å krystallisere fiendene med kuler, slik at de kan knuses. I tillegg kan hun slenge fra seg helende krystallbiter. Pilene fra Jacobs armbrøst varmer opp alt de kommer i kontakt med, men han kan også legge ut feller med brennvarm kvikksølv. Preppye Naya får et fyrrig våpen som suger inn skurker i temporale tidshull, og formodentlig tilintetgjør de stakkars menneskene, samt gjøre seg usynlig i en liten periode.
Det som likevel er Fuses største fokusområde er å få samlet inntil fire samarbeidsvillige spillere foran skjermene samtidig. Du får nemlig mest ut av opplevelsen dersom du deler den med andre. Hver spiller kan ta kontroll over hver sin figur, og Insomniac har fokusert på å sørge for at spilldynamikken ligger i å se styrkene og svakhetene i alle figurene.
Det ruslebiffen Dalton mangler i smidighet, veier han opp for med sitt massive energiskjold som dekker et stort område. Derimot har snertne Naya et større anlegg for å snike seg ubemerket rundt, og flanke fienden med sin usynlighetsferdighet. For å komme seg best mulig gjennom brettene skal man måtte legge planer, hjelpe hverandre og unngå å leke einstøing-Rambo på de andres bekostning. Det hjelper også at om én dør, ja da kreperer alle. Én for alle, alle for én!
Jobb sammen – eller dø
Selv fikk jeg knadd hendene mine på Naya og prøvde både usynlighetsferdigheten hennes og den mer spektakulære singularitetsgønneren. Jeg fikk følge av svensker og dansker som hoppet inn i skoene til de tre andre figurene.
For en gangs skyld virket de andre spilljournalistene samarbeidsvennlige. Det svenske smaksmonsteret som styrte Dalton tok på seg rollen som en beskytter, og kastet opp sitt energiskjold. Det litt finurlige er at skjoldet kun hindrer motstanderens kuler. Dermed kan resten av laget stå bak skjoldet og pepre Raven-soldatene uten å skade så mye som en lilletå.
I tillegg belønnes man for samarbeid ved å kombinere ferdigheter på ganske enkle måter. I overnevnte skjoldeksempel får man for eksempel ekstra erfaringspoeng om man skyter gjennom Daltons skjold. Det samme gjelder om de andre på laget knuser Izzys krystalliserte soldater. Slike figurkombinasjoner gir mer erfaringspoeng som kan brukes til å låse opp flere egenskaper og figurstyrker.
Skulle du slite med å samle tre andre til et Fuse-basketak kan du spille kampanjedelen alene mens resten av laget styres av den kunstige intelligensen. Om minst én av figurene styres av kunstig intelligens vil det være mulig for spilleren å hoppe mellom disse figurene for å ta full kontroll over situasjonen.
Hvor er det lille ekstra?
I løpet av det lille kvarteret vi fikk spille slaktet vi en liten drøss med soldater ed å holde oss sammen og dekke hverandre ved behov. Jeg greide ikke å finne noen naturlig måte å flanke fienden på med usynlighetsegenskapen min, ettersom de som regel vandret i flokk. Jeg kan dog forestille meg scenarier der en enslig soldat bemanner festningstårn alene – noe som høres ut som en invitasjon til litt snikeaksjon – men fikk altså ingen slike opplevelser her.
Ser du bort ifra de fargerike våpnene og samarbeidsfokuset er det dessverre lite eget å spore i Fuse. Etter stilskiftet i august har spillet gått fra å virke stilisert og humoristisk, til å nærme seg den mer gemene skytespillhopen. Det er ikke det at Fuse ikke beveger seg litt utenfor normen, men det virker ikke som om det gjør så veldig mye for å bryte med den heller.
Det å løpe rundt med et posse på tre kan bli å by på en rekke gode situasjoner, og Insomniac har tydelig gått inn for å konstruere miljøer, situasjoner og brett som egner seg best i firspann. Spørsmålet er bare om det er nok. Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva det er, men så langt kan det virke som om Fuse mangler det udefinerbare lille ekstra.
Konklusjon
Insomniacs helsprøe våpentradisjon er nok det største salgsargumentet Fuse kan lene seg på akkurat nå. De oppfinnsomme våpnene er morsomme å leke med, og det å kombinere de ulike egenskapene kan by på en del interessante momenter.
Innpakningen er ortodoks – det både ser og føles ut som et tradisjonelt tredjepersons skytespill, med figurer snappet rett ut av «Klassiske spillfigurer»-boka. Det er med et litt vemodig sinn at jeg ser tilbake på hva Overstrike var, som det ikke lenger er, selv om jeg er åpen for at det kan skjule seg snerten dialog og en spennende historie under overflaten.
Fuse kan nok komme til å slite litt i motbakke i tiden fremover. Det må grave frem sin egen identitet mye klarere enn det har gjort til nå – et problem Insomniac lett kan bøte litt på ved å bare vise mer av spillet. Ved å fokusere mer på våpnene og samarbeidsdynamikken, samt vise frem enda flere måter å kombinere dette i kampens hete, stiger interessebarometeret flere hakk, men inntil videre er jeg ikke helt overbevist om at dette blir studioets neste store hit.
Les også: Sniktitt på Call of Juarez: Gunslinger
Les også. Furious 4 er ikke lenger et Brothers in Arms-spill
Fuse er kommer til PlayStation 3 og Xbox 360 mars 2013. Vi fikk prøve spillet under et pressearrangement i regi av Electronic Arts, som også sponset oss med reise og opphold.
