Du har kanskje testet et spill eller to i Burnout-serien. I tillegg har du tatt en kikk på Project Gotham Racing 2 eller 3. Full Auto er en miks av disse spillene, men i tillegg slenges det på en haug av ville og tunge våpen. Her skal det skytes, eksploderes og selvsagt knuses over en lav sko. Det er nesten ingenting som kan unnslippe din vrede når du suser igjennom diverse baner. Enkelte ganger kan det virke som en hel by smadres rundt deg, noe som er en helt spesiell opplevelse. Teknisk er Full Auto tidvis briljant, men det er ikke gull alt som glimrer.
Medaljeseremoni
Som i OL er det bare medaljer som gjelder i Full Auto. Her nytter det ikke å komme i mål med halen mellom beina og en ripefri motorvogn. Nei, full gass er løsningen til det meste, selv når du kjører uten spinnville rivaler rundt deg. Karrieremodusen er en grei plass å starte når du fyrer opp, det er her premieskapet ditt skal fylles. Gull, sølv og bronse skal deles ut, avhengig av innsatsen din. I karrieremodusen låses baner opp etter hvert som du forbedrer deg, med en fin treningsmodus som åpning. Ulike baner gir selvsagt ulike utfordringer, men det er stort sett ødeleggelse i litt forskjellige former det hele går ut på. Du får stadig tilgang på nye biler, fersk lakkering og heftige våpen når du avanserer i spillet.
Våpenutvalget er noe som skiller Full Auto ut fra de fleste andre bilspill. Selv om du til dels kan krasje rivaler og uskyldige til fillebiter, er det vel så morsomt å pepre dem med bly. Hva sier du til maskingevær, hagler og rakettkastere på panseret? Vann i munnen for min del, i hvert fall. Om du er stødig på labben kan dine salver forårsake total ødeleggelse mens du suser mot målstreken. Siden du ofte ligger foran i feltet, har du noen overraskelser på lur i hekken også. Her kan du blant annet slippe miner, granater og røyktepper som gjør livet surt for rivalene dine. Gode kontrollere gjør skuddvekslinger til en dans på roser, men merk at overforbruk av våpen fører til opphetning - så hold hodet kaldt.
Du trenger ikke være Einstein hvis du ”allerede” har skjønt at det er Mr. Ødeleggelse som er kongen på haugen i Full Auto. Du tjener såkalte vrakpoeng når du pløyer igjennom stål og diverse andre materialer underveis i løpene. Disse er ikke bare viktige i forhold til medaljene du kan tjene, du fyller også opp den hendige spolefunksjonen. Hvis du misser i en viktig sving, snurrer like før mål eller rett og slett vil krasje rivalen din en ekstra gang – da er spoling løsningen. På elegant vis kan du herske over tiden i korte perioder, og det føles godt at småfeil ikke kan ødelegge et ellers prikkfritt løp. Samtidig er det en fare for at denne effekten bidrar til å overforenkle spillet. Når du har spilt en stund blir det faktisk litt for enkelt, noe som drar ned i forhold til varigheten.
Fallesyke
Banedesignet er, som mye annet i Full Auto, litt spesielt. Banene er ikke bygd for fart og finesse som mye som for, ja du gjettet riktig, knusing og krasjing. Her kjører du gjennom avenyer fylt til randen av stoler og bord, du knuser store bensinstasjoner til betongstøv og river ned enorme stillaser. Realistisk? Nei, men hvem bryr seg? Spillopplevelsen blir intens og det bys opp til en kaotisk fartsdans. La gå at baner går igjen flere ganger, her rekker du nesten ikke å registrere dine omgivelser før de faller ned i hodet på deg. Banene legger også til rette for snarveier og kule hoppestunts, noe som er en fin bonus.
Stunts skal ikke bare utføres for moro skyld. Når du sliter med konkurrentene i Full Auto trenger du en liten boost. Denne får du blant annet ved å utføre sinnssyke hopp. Ved slike halsbrekkende svev skifter spillet ofte kameravinkel og går over til sakte film. Dette gjøres for å skape en kinematisk effekt, men kan enkelte ganger bli forstyrrende i forhold til løpet. En annen måte å tjene boost på er i svingene. Her kaster man en liten klatt Ridge Racer inn i spillet. Du må nemlig skrense i svingene for å oppnå superfarten, noe som raskt blir en lek for erfarne sjåfører. Jeg synes boosten er litt unødvendig, for det er faktisk ikke så veldig ofte den er kritisk i forhold til suksess.
Utsatt sjåfør
Som mye annet i Full Auto, er kjøremodellen urealistisk. Du kjører en rekke oppdiktede biler, alt fra pickuper til racerbiler blir tilgjengelige. Selv om tyngdekraften gjør jobben i svingene snakker vi arkaderacer lang vei. Noe som er forståelig. Her er fokuset på ”bilvold”, ikke rene og taktiske løp. Skademodellen er kanskje ikke raffinert, men her merker du at bilen din har vært i strid. Deler faller stadig vekk av kjerra di og gnistene hagler, ikke rart når du blir beskutt av en gjeng gale rivaler. Er du heldig kan du også få et glimt av en konkurrerende sjåfør som kastes ut av frontruta etter at du har knust bilen hans – herlig.
Dessverre er det et problem at du kan sette deg fast på enkelte seksjoner i de ulike banene, dette er svært negativt. Da må du sprenge din egen bil, noe du selvsagt taper mye terreng på. Den kunstige intelligensen er for øvrig svært aggressiv. Dine rivaler sparer ikke på kruttet når det kjøres løp. Likevel er det ikke uhyre vanskelig å lure dem, bly er en spesielt effektiv ”luremus”. Ligg bak og kontroller det hele i begynnelsen, da skal seieren være innen rekkevidde.
Fysikkens muligheter
Full Auto er pent, ingen tvil om det. Glinsende lakk, fine miljøer og herlige våpeneffekter utgjør noe av den fine innpakningen. I mine øyne er det derimot fysikkmotoren som gjør spillet bemerkelsesverdig. Om du krasjer i et stillas raser nesten hele bygget over bilen din, og fysikken virker naturtro. Det kan bli litt voldsomt til tider, men hvem klager vel over for mye av noe godt? Bilens bevegelser er også gode, selv om du lander på hjulene overraskende ofte etter ville hopp. Dessverre blir hakking en irriterende gjest når det skjer mye på skjermen, noe som burde være en saga blott på Xbox 360. Du kan velge mellom tre synsvinkler når du kjører, her er det bare å føle seg frem. Min favoritt ble foran på panseret, noe som til tider gir en enorm fartsfølelse. Spillet har også et fint grensesnitt. Enkle menyer gjør det til en lek å navigere rundt i spillet.
Musikk i bilen er viktig, det vet alle sjåfører der ute. I Full Auto er denne varierende. Enkelte lydspor er gode, og passer godt til heseblesende action. Andre er derimot mer egnet til å gi hodepine enn adrenalinrush. Miljøeffektene er akseptable, og med et skikkelig anlegg vil du få godt utbytte av skrensing, skyting og eksplosjoner. Ellers er det lite lyd å snakke om, smell og krasj holder i massevis.
Om du blir lei av å bokstavelig talt knuse dine datastyrte motstandere, har tiden kommet for flerspillerdelen i Full Auto. Du kan more deg med lokal flerspiller for to stykker om gangen hvis vennegjengen er på besøk. Hvis du derimot sitter mutters alene er Xbox Live tingen. Dette er stort sett som å kjøre lokalt, minus uskyldige forbipasserende biler. Flyten er god, og det er morsomt å skyte i filler Åke fra Umeå og Ping fra Kina. Dessverre blir det på samme måten som enspillerdelen litt ensformig over tid, rangeringssystemet til tross.
Konklusjon
Ja, selvsagt er det kult å ødelegge – men selv vraking vokser ikke inn i himmelen. Full Auto er rett og slett heftig, og faktisk ganske morsomt i en periode. Flerspillerdelen er fin, både lokalt og over Live. Hovedproblemet med Full Auto, ved siden av en god del hakking når du spiller, er varigheten. Det gikk ikke så veldig mange timene før en viss tomhet snek seg inn i min gamersjel. Jeg er fullt klar over at dette skal være overfladisk og helsprø action, men jeg savner likevel mer substans og finesse. Det er mulig at jeg er sær, men fin grafikk og en solid fysikkmotor holder bare ikke. Mitt tips: Test demoen først, så vet du i det minste hva du kjøper.
