Lekre detaljer
Ellers er spillet fullt av små lekre detaljer. Den lekre lys-settingen som forandrer seg ettersom dag går mot natt er, sammen med relativt gode lydeffekter, med på å gjøre FA stemningsfullt. For ikke å snakke om lyseffektene fra eksplosjonene eller den detaljerte informasjonen om hvert enkelt kjøretøy. Hvor mye skade det gir fra kanonen, maskingeværet, eller om du ønsker å slå på lysene. Det er faktisk helt rått å se stridsvognene dine skru på lysene når mørket sakte senker seg over slagmarken. Du kan også dekke til en stridsvogn med kamuflasje og dermed gjøre den immobil, men vanskeligere for fienden å oppdage.
Dag/natt-aspektet har også praktiske funksjoner. Midt på natta kan du selvsagt komme mye nærmere med styrkene dine før du blir oppdaget. Så fremt du har husket å skru av lysene på stridsvognene vel å merke. Vær og vind spiller også en rolle i FA. I hvert fall uvær! Hvis det regner, beveger troppene dine seg tregere. FA har et svært omfattende kontrollpanel i bunnen av skjermen hvor du kan kontrollere det meste. Her er det litt å sette seg inn i ettersom det er ganske rotete og uoversiktlig lagt opp, men det er selvsagt en vanesak. Som seg hør og bør medfølger det selvsagt et eget kartediterings-verktøy. Dette er svært enkelt å bruke og lar deg enkelt og greit mekke egne brett.
Spillet kommer i et, etter min mening, ikke spesielt spennende cover og det medfølger en 66-siders manual. Dette er ikke ett av de spillene hvor du umiddelbart griper etter manualen etter installasjonen, men likevel. Har du lite eller ingen erfaring med sanntidsstrategi-spill kan den vært kjekk å ty til. Menyene i spillet er lite imponerende. Det hele virker litt utrangert og minner litt om det vi så i Sudden Strike II. Polske spillutviklere har nok en ganske annen oppfatning enn oss om hva som ser lekkert og tiltalende ut. Introduksjonsfilmen er også ganske intetsigende for folk som ikke har spesiell interesse for stridsvogner. Man blir med på en rundtur i et slags stridsvognmuseum, hvor man får en nærmere kikk på hva man skal håndtere inne i spillet. Lite spennende.
Konklusjon
Spillet er, som tidligere nevnt, bygd opp på samme måte som de fleste andre RTS-spill fra en krigsepoke. I dette tilfellet 1941-45. Grafikken er på mange måter spillets stolthet; ganske bra utført og trolig noe av det beste innen denne type spill. Den kunstige intelligensen i spillet er derimot en svakhet og blir etter hvert et irritasjonsmoment. En blir frustrert når et par av dine snikskyttere alene plutselig bestemmer seg for å ta opp jakten på den store stygge stridsvogna de så i horisonten. Jeg var svært spent på denne tittelen og hadde relativt store forventinger. Førsteinntrykket var ikke spesielt bra og den første tiden kan man trygt si at jeg var skuffet. Likevel, etter noen timer bak tastaturet viser det seg nye sider ved dette spillet som er med på å gi en absolutt godkjent karakter. Skulle jeg ha kjøpt et krigs-strategi spill denne høsten ville dette nok vært et førstevalg, men kan man vente til 14. februar har jeg mistanke om at man vil bli mer tilfreds med Command & Conquer: Generals.
