Spillteknologi i sikkerhetsstudier
Det neste Sverdrup snakket om var et enormt prosjekt han var med på å utvikle i Sverige, for den svenske staten. Dette prosjektet kom til å ta minst ti år, men målet var å lage en digital scenariemotor, som kunne hjelpe det offentlige når det gjaldt planlegging innen store felt som miljø, utviklingshjelp eller sikkerhetsstudier.
– Dette er å ta dataspill inn i en ny verden. I stedet for å ha hundretusenvis av brukere som betaler en hundrelapp hver, vil vi ha kanskje tre brukere som betaler hundre millioner hver, forklarer professor Harald Sverdrup med et stort smil.
– Dette er å ta dataspill inn i en ny verden.
Harald Sverdrup, professor ved universitetet i Lund
Han poengterte viktigheten av at mindre nasjoner som Sverige og Norge hadde de beste formene for planleging, mest data og muligheten til å forutse resultatene av forskjellige scenarier bedre enn hva verdens store nasjoner hadde, hvis de lettere skulle få gjennomslag for sine egne internasjonale tiltak.
Harald Sverdrup snakket varmt om hvordan modeller for nesten alt kunne skapes, så lenge man hadde tilgang på nok og korrekt data, og at slike modeller kunne visualiseres ved hjelp av datateknologi slik at de fleste kunne forstå dem. Han hadde tro på slike modeller selv innenfor felt som sosialpolitikk, økonomiplanlegging, markedsføring eller produkttesting.
Han hadde likevel ingen illusjoner om hvor vanskelig det ville være å for eksempel lage et slik scenario for å finne ut hvordan Sverige best kunne utnytte de kronene de gav til utviklingshjelp i fattige land. Verbale beskrivelser måtte gjøres om til programmeringsspråk, systemanalysen måtte være korrekt og et utrolig sterkt tverrfaglig miljø måtte skapes.
– Når du arbeider med folk fra vidt forskjellige fagfelt må du hele tiden være åpen for å lære nye ting og forandre mening på noe du har vært overbevist om i årevis, sier Sverdrup.
– Du må hele tiden være åpen for å lære nye ting og forandre mening på noe du har vært overbevist om i årevis.
Harald Sverdrup, professor ved universitetet i Lund
– Spill som ikke er spill
Hans beskrivelse på slike scenariemotorer var: «Spill som ikke er spill». At de er spill med en mening, og med potensielt utrolig høy verdi. Han forklarte også at hvis de internasjonale bankene hadde gjort skikkelige systemanalyser og gjort den type realitetssjekk Sverdrups modeller er helt avhengige av, ville de lett funnet ut at deres foretningsmodell måtte ende i kollaps.
– Du beskriver svært interessante modeller og scenarier, men hvilke rolle vil ideologi spille i dem?
– Ideologien skal ikke være viktig. De statlige midlene som vi bruker på prosjektet har som klausul at det skal være ideologinøytralt, svarer Harald Sverdrup.
– Hvis dette er verktøy som skal brukes av politikere, hvordan vil dere få dem til å benytte dem hvis modellene viser at den politikken de har stått for i årevis ikke viser seg å gi gode resultater?
– Det er testene som skal avgjøre hva som fungerer. De politiske interessene må anerkjenne resultatene. Politikerne må være åpne for å skifte sine meninger, akkurat slik vi må være det når du utvikler prosjektet. Sovjetunionens fall er et åpenbart eksempel på hvordan politikere ikke ønsket å skifte mening, selv når alle modeller viste at de hadde et uholdbart system, forteller professor Sverdrup.
Jeg mener det er umulig å stikke under noen stol, selv om det skulle være en LazyBoy 8300 Deluxe, at det vil være utrolig vanskelig å lage slike «spill som ikke er spill» som Harald Sverdrup beskriver. Jeg tror i tillegg at hvis slike scenariemotorer kan bli nøyaktige nok til å bli en virkelighet, kan de bli en byråkrats drøm, men en politikers mareritt.
Spillteknologi for å virtuelt simulere politiske planer er likevel et veldig spennende konsept, samme hvor vanskelig det vil være å lage nøyaktige spillmotorer. Det kan i fremtiden bli et viktig pragmatisk verktøy for utforming av politiske initiativer, men etter å ha studert internasjonal politikk nøye i årevis vil jeg si at politikere som er interessert i produktive planer er i klart mindretall i forhold til dem som ønsker personlig makt og posisjon.
Dataspill for både industri og læring
Videre på konferansen kunne vi se hvordan StatoilHydro var i ferd med å få utviklet gode spillplattformer som var i stand til å gjengi industrianlegg eller boreplattformer. Selskapets representant, Knut-Olav Fjell, forklarte hvordan «industrial gaming» allerede delvis var, men også kom til å bli, svært viktig for StatoilHydro.
Det var viktig for selskapet å kunne la arbeidere utføre oppgaver i et virtuelt miljø før de gjorde dem ute i virkeligheten. Og hvordan virtuelle verdener og spillmotorer kunne hjelpe et så enormt selskap med å utvikle konsepter og ideer for bedre sikkerhet, bedre inntjening og for å ha bedre kommunikasjon og samarbeid på nye prosjekter.
Håkon Skard fra Apropos Internett AS fortalte så om hvordan hans selskap utviklet spill som pedagogiske læreverktøy for både bedrifter og det offentlige. Han snakket om det læringspotensialet dataspill kan ha, når brukerne kontinuerlig får testet sine nye kunnskaper og ferdigheter, og de hele tiden får tilbakemeldinger på hvor godt de gjør det, i skarp kontrast med den vanlige modellen for å lese til prøver.
Mot slutten fikk vi også høre litt om det spennende prosjektet World Beside. Det er et 3D onlinespill under utvikling, som har som mål å kunne simulere virkeligheten. Det har fokus på å lage en sterk fysikkmotor og skape muligheter for undervisning – spesielt innenfor økologi og miljøvern.
World Beside ønsker i fremtiden å kunne bli en permanent virtuell verden for brukere, enten det er selskaper som ønsker å flytte sin bygningsmasse dit, skoler som har lyst til å bruke visse applikasjoner til undervisning eller det er forleggere som ønsker flere muligheter for distribusjon. De utvikler også funksjoner hvor mange former for kommunikasjon mellom den virtuelle og den virkelige verden blir mulig, som for eksempel at man kan snakke med og se hverandre ved hjelp av både virtuelle og virkelig skjermer.
Økende behov for spillteknologi
Konferansen på Hamar var svært innholdsrik. Vi har kun gitt et utdrag av hva som skjedde der her, og foredraget Jon Bing holdt vil bli dekket i en annen artikkel.
Det var først og fremst en konferanse som fokuserte på de voksende behovene konvensjonelle bedrifter hadde for å få utviklet spillteknologi som kunne passe dem, og hvordan denne teknologien kunne gjøres lønnsom. Det var forfriskende å se alle applikasjonene foredragsholderne mente at dataspill i økende grad kunne ha, og at lite tid ble brukt på mediets konvensjonelle bruksområde, som er underholdning..
Det var også interessant å se store aktører som staten, kommuner og enorme selskaper som genuint var interessert i å etablere sterkere miljøer for spillutvikling i Norge. Til tross for stort sett svært dyktige foredragsholdere var det likevel noe sparsomt med publikum, spesielt med tanke på at mange av deltagerne enten var personell eller elever fra Høgskolen i Hedmark.
Norwegian Game Conference er likevel et veldig spennende initiativ, og vi håper sammen med arrangørene på Hamar at det kan bli et fenomen som gjentar seg hvert år, og med voksende deltagelse og rekkevidde.
