HAMAR (Gamer.no): Torsdag 23. april ble Norwegian Game Conference for første gang arrangert på Høgskolen i Hedmark. Her fikk deltakere en innholdsrik dag fylt med foredrag, utropelse av en konkurransevinner og servering av god mat.
Nærmere 150 deltagere gjestet et stort auditorium. En lett blanding av selskaper som trengte spillutviklingstjenester, selskaper som kan levere slike tjenester, elever og lærere fra høgskolens linjer for design, spill og medier og diverse andre.
Spillteknologi i morgendagens næringsliv
Et av målene med konferansen var å bygge opp rundt det miljøet for spillutvikling som har vokst opp i innlandet, og fokuset var «Spillteknologi i morgendagens næringsliv».
I et av de tidlige foredragene hørte vi administrerende direktør i Norsk Tipping, Torbjørn Almli, snakke om selskapets behov for spillteknologi både nå og i fremtiden, og hvordan Norsk Tipping gjorde sitt for å hjelpe til for å skape norske bedrifter på dette området.
– Vi er helt avhengige av å utvikle nye pengespill for å beholde vår markedsandel i fremtiden, forteller Almli.
– Vi er helt avhengige av å utvikle nye pengespill.
Torbjørn Almli, Norsk Tipping
Han snakker om hvordan Norsk Tippings kunder blir eldre og eldre, mens forskjellige tjenester som for eksempel nettbasert poker gjør kraftig innhogg i kundemassen spesielt blant personer under tretti.
Norsk Tipping er fortsatt en gigant, med nesten 11 milliarder i omsetning og med 3,6 milliarder som går til diverse forskjellige formål av samfunnsmessig nytte, som kultur og sport. Selskapet flyttet fra Oslo til Hamar i 1975, og har vært en av hovedgrunnene til at et spillutviklingsmiljø har vokst opp i innlandet. Norsk Tipping benytter seg allerede av tjenester levert av spillutviklere og dette er et behov som kun vil øke i fremtiden.
– Spill er overalt
Neste foredragsholder var amerikanske John Nesheim. Han er professor ved Cornell University, forfatter og rådgiver for folk med gode ideer som ønsker å starte nye teknologibedrifter.
Han snakket om hvordan spill er overalt og at det å spille og konkurrere er en svært menneskelig aktivitet. Om hvordan ting som krig og markedsføring også har mange aspekter som ligner på spill, og hvordan president Obama mestret spillelementene på en så dyktig måte i sin markedsføringskampanje, som overlegent utspilte hans motstandere i det amerikanske valget i 2008.
John Nesheim fokuserte så på hvor langt fremme Asia var i utviklingen av digitale spill, med en enorm og voksende brukerbase spesielt i Kina. Han snakket om viktigheten av «Social Networking» og hvordan nye asiatiske selskaper klarte å tjene penger på slike tjenester. Han var spesielt imponert over Kinas «fleksible» arbeidsmiljø, arbeidsgiver og arbeidstakerlover, som han så på som overlegne de strengere norske lovene.
Et av hans hovedfokus var hvordan bedrifter kan balansere de kreative menneskenes ideer og krav opp mot behovene til de mer nøkterne og løsningsfokuserte medarbeiderne, som står for budsjettene og timeplanene. I denne sammenheng snakket han om viktigheten av at spesielt de kreative følte at de hadde det gøy på jobben, hvis ikke ble de noe han kalte «wage-slaves».
Mener norsk lov begrenser kreativitet
– Hva legger du i begrepet «wage-slave»?
– Det jeg kaller lønnsslaveri oppstår når arbeiderne ikke får uttrykt sin kreativitet, altså når de går på jobb som automatiserte maskiner, forklarer Nesheim.
– Hvorfor er kinesiske arbeidslover bedre enn de norske?
– Norske arbeidslover begrenser kreativiteten til arbeidstakerne. Det er bedre i Kina hvor arbeiderne er friere til å bytte jobber som de vil og arbeidsgiverne har færre plikter, mener Nesheim.
– Norske arbeidslover begrenser kreativiteten til arbeidstakerne.
John Nesheim, professor ved Cornell University
Det virket ikke på meg som John Nesheim hadde særlig mye til overs for fordelene ved norske arbeidslover, som gir vesentlig bedre beskyttelse til arbeiderne enn i de fleste andre land og spesielt i forhold til land som Kina. Han tok heller ikke med i sin forklaring alle de negative konsekvensene arbeidslovene i Kina har for såkalte «migrant workers», som kommer fra landsbygda for å jobbe i byene og som svært ofte blir utnyttet på det groveste.
Det var også særdeles overraskende for meg å høre en amerikaner bruke uttrykket «wage-slave» på en slik måte som John Nesheim gjorde. Den klassiske liberalistiske definisjonen av begrepet lønnslaveri har vært om arbeideren gjør noe på kommando eller om han gjør det av egen vilje, eller med andre ord – om arbeideren selv er eier eller medeier i bedriften han jobber for.
Hvis du arbeider for eksempel for en bilfabrikk uten å være deleier, så er du etter den liberalistiske definisjonen ikke lenger et fritt menneske, men i stedet et verktøy i maskineriet. President Abraham Lincoln, som avskaffet slaveriet i USA, sa at slik lønnslaveri i prinsippet var like ille som vanlig slaveri, og at den eneste forskjellen lå i at lønnslaveri var potensielt midlertidig mens slaveri av den typen han avskaffet hadde vært permanent.
100 millioner for et dataspill?
Professor Harald Sverdrup fra Universitetet i Lund holdt neste foredrag, og det var ikke bare underholdende og interessant, men også fylt til randen av gode innsikter og spennende detaljer.
Med bred akademisk erfaring og erfaring fra samarbeid mellom hans universitet og den svenske staten, snakket Harald Sverdrup om et nytt og økende behov for spillteknologi. Dette var som et verktøy for å synliggjøre resultatene matematiske modeller og simuleringer fant frem til, spesielt for politikere.
Komplekse studier kan få svært komplekse resultater, og betydningen av dem kan ofte være nærmest umulig å fatte hvis en selv ikke personlig er ekspert. Her mente professor Sverdrup at de komplekse prosessene best kunne visualiseres ved hjelp av 3D grafikk og spilldesign. Slike visualiseringer kunne også fungere som spill i seg selv, ved at de inneholdt programmer som ikke bare implementerte resultatene av studiene, men også at tilfeldige elementer kunne programmeres inn i dem, som i vanlige dataspill.
Han brukte planlegging for hvordan offentlige instanser burde reagere hvis det forekom store trafikkulykker eller naturkatastrofer som eksempler. Under slike omstendigheter vil det alltid forekomme uforutsette ting, og handlingsforløpet vil aldri bli lineært slik standard responsmodeller som oftest legger opp til. Ved hjelp av spillteknologi mente Harald Sverdrup at man lettere kunne forberede seg på uforutsette katastrofer, og lage bedre modeller for hvordan best ta seg av dem.
