Ikke revolusjonerende
Det skal sies at "Freedom Force" ikke revolusjonerer verken RPG- eller RTS-sjangeren. Måten det hele blir presentert på er derimot ikke annet enn utrolig, ubeskrivelig stilig. Nevnte jeg at det var stilig? Helt fra begynnelsen holder spillet seg innenfor tegneserie-rammen. Historien fortelles i alle hovedsak ved hjelp av tegnede "blad"- og utklippaktige figurer som flyttes rundt. Voice-over-funksjonen passer også perfekt inn i det hele, klisjefylt og overdreven som den også er. Hvis du ikke smiler mens du ser filmene er det noe alvorlig galt med deg. For hver eneste superhelt du finner i spillet er det laget en film som viser deg nettopp dens historie, og hvordan han/hun ble en superhelt. Den herlige stemningen er heller ikke begrenset bare til selve spillet, alt som finnes av menyer er gjennomført i høy 60-talls-kvalitet, og det finnes også tegneserie-covere som passer til de aktuelle oppdragene mens du venter på at spillet skal loade ferdig.
Grafisk sett er "Freedom Force" en perle. Ikke hvis vi tenker på utstrakt bruk av bumpmapping, ei heller hvis du håper å utnytte ditt GeForce4-kort til det fulle, men hvis du setter pris på skikkelig håndverk. Detaljene spillet leverer er simpelten utrolige. Helt ned til småting som reklamene på bygningene er slik du har sett dem i tegneseriene. Du kan også når som helst zoome inn og ta en nærmere kikk. Jeg kan love at verken figurer eller bygninger ser noe dårligere ut på nært hold. Når du ser at heltene dine fyrer opp effektene i en av sine større matcher vil jeg anbefale at du zoomer helt inn og nyter fyrverkeriet. Kampene er sannelig en visuell fryd.
En irriterende ting ved kameraet er at man bare kan zoome inn og ut, og ikke rotere det. Dette gjør at det av og til kan være vanskelig å klikke på den karakteren du ønsker å klikke på, og det kan også av og til være vanskelig å få tak i karakteren når han er dekket av for eksempel et tre. Disse blir riktignok halvt usynelige når du zoomer inn, men likevel kan det være kronglete å finne frem til den du vil ha tak i. Verdt å nevne er det også at omgivelsene er fullt interaktive. I tillegg til at du kan bruke de som våpen tar de også realistisk skade etter hvert som kreftene ikke alltid treffer der de skal. En artig detalj er hvordan resultatet av handlingene dine blir formidlet via tegnerseriebobler. Slår du ned en skurk dukker det for eksempel opp en boble med "KO" over hodet på han i stedet for at det skrives i en boks nederst på skjermen. Når kampene blir hektiske kan det nesten se ut som om han spiller en tegneserie.
Lydbildet følger samme vei som det grafiske. Vekten har blitt lagt på å minne så mye som mulig om de overdrevne og klisjefylte superheltseriene fra midten av forrige århundre. Det hele funker veldig bra, og igjen blir resultatet så stilig at du rett og slett glemmer de negative elementene. Hver av Freedom Force-medlemmene har sitt eget lille superhelttema, noe som hjelper på å farge på lydbildet. Når du velger El Diablo kan hører du for eksempel at de latin-amerikanske rytmene setter inn. "Lip-sync" har de ikke lykkes helt med, så selv om leppene beveger seg ser det ikke ut som om de snakker. Dette er uansett en filleting som ikke betyr noe inne i spillet. Alt i fra stemmene til heltene til lydene av superkrefter i bruk er nemlig herlige, og kampene høres derfor ut akkurat slik som de bør gjøre. Er du en skurk og hører "fwakom!" bør du løpe og gjemm deg, for da har du Freedom Force i hælene!
