Dette høres lovende ut. Ting jeg håper å se mer av:
- Artikler som ikke er gjengivelser av nyheter eller anmeldelser. Disse skiller seg ikke ut fra det "alle andre" gjør, og bidrar mer til at spill-skriving står stille enn at den utvikler seg i interessante retninger. Det er lenge mellom kritiske vinklinger både til bransjen som helhet (Pressfire gjør en god jobb der selv om også de har lenge mellom sakene) og til spill som noe annet enn produkt det skal settes en karakter på.
- Intervjuer med folk som jobber med spill! Dette er selvforklarende, og det finnes jo mange som lager spill her til lands. Hvilke tanker har de om spillene sine og hvordan de snakkes om? Hva ville de gjort eller hatt annerledes både personlig og for industriens del? Hvordan jobber spillformidlere opp mot politikere og forvaltere? Og hva tenker spesielt forvalterne som gir støtte til industrien?
- Flere nye stemmer! Forstå meg rett her: Jeg mener ikke nødvendigvis at man skal grave seg ned i et politisk hull eller ha frislipp på selvsensur, men det forandrer jo ikke at nye perspektiver er interessante. Her synes jeg Oda er et godt eksempel: Hun tilfører uten tvil mye, men sakene hennes er ikke spesielt sammenhengende skrevet. Vet ikke om det finnes en annen løsning enn at redaksjonen ikke nødvendigvis publiserer alt som blir skrevet uten at det blir kastet litt rundt, men det er viktig å dyrke skrivekvalitetene til de som kommer inn.
Det er også viktig at disse nye stemmene har en kompetanse som ikke bare er personlig. Hyr inn minoritetsbakgrunner, bevares, men ikke fordi de er en del av en minoritet. Her synes jeg internasjonal spillpresse har mislyktes fullstendig. Hvilke kvaliteter ser man etter hos en skribent? Neppe at personen sitter i rullestol, men det er ikke et problem om den gjør det så lenge perspektivet og kritikken er på plass. Tokenisme er ikke nødvendigvis en dårlig kvalitet så lenge den kan støttes opp av erfaringer og hjernekapasitet.
- Innhold etter at spill har blitt sluppet. Dette er kanskje ikke så intuitivt, men diskursen om spill har alt for lenge vært fanget i et alternativt univers der det eneste som betyr noe er at vi selger ferskvare, og at vi ikke snakker om hva denne ferskvaren faktisk er. Herav kommer en av mine store kjepphester: Spoilere. Hvis man ikke kan skrive om dem når spillet blir gitt ut synes jeg at vi fortjener å ta en diskusjon underveis, og kanskje til og med etter at spillet har fått tid til å modnes. Her gjør spillanmeldere seg en bjørnetjeneste ved å ikke la kompetansen sin skinne. Hvordan skal man stole på en person som ikke argumenterer, men bare sier at noe er som det er?
Alternativt innhold som ikke er skrift har jeg ikke så mye kompetanse om, men igjen er det farlig å jakte på trender utelukkende. Her har ikke Gamer noen historie, og dermed vil det kreve ressurser som kommer utenfra og allerede sitter på kompetanse for å lykkes.
Synes dere har vært inne på noe med de mer personlige sakene den siste tiden, men for min del handler de for mye om hva disse folkene har opplevd, og ikke refleksjonene de gjør seg. Her har erfaringen nærmest blitt en unnskyldning for å blåse opp hvor viktig spilling er, når det like gjerne kunne vært musikk, snekring, eller marihuana som reddet disse menneskene. For meg blir det for "Dagbladet", spesielt når man satser såpass stort på det.
Nynorsken kan godt få bestå for min del. Det er en ikke-sak for folk som liker å være vanskelige.
Men går selvsagt greit å oversette til engelsk, bare føles tungvint.
