Et siste forsøk
Etter press fra Sega of America ble det satt ned to konkurrerende lag for å designe Sega sin neste konsoll; Dreamcast. Med maskinvaren til slutt på plass, ble store ressurser satt av for å ha stortitler klare for lanseringen. For å bøte på tapet av Electronic Arts kjøpte Sega opp Visual Concepts, som ble satt til å lage en ny serie med sportsspill, og Sega klarte å overtale firmaer som Namco, Capcom og Midway til å satse på den kraftige Dreamcast-konsollen.
Dessverre kom den japanske lanseringen i november 1998 for tidlig, og få titler var klare. Selv ikke lanseringen av Sonic Adventure en måned senere hjalp stort. Den amerikanske lanseringen i september 1999 derimot ble en kjempesuksess og folk strømmet til butikkene.
Igjen ble krefter lagt i produksjon av nyskapende kvalitetsspill, og Sega revitaliserte Sonic-serien med publikums- og anmelderfavoritten Sonic Adventures. Shenmue ble hentet opp fra skuffen igjen, og anmelderne gikk bananas i å hylle spillet for sin åpenhet og fantastiske grafikk. Den regnes i dag av mange som et av tidenes beste spill, men allikevel uteble den store publikumsinteressen og de dyre produksjonskostnadene ble aldri tjent inn. Selv ikke oppfølgeren Shenmue 2 klarte å tiltrekke seg kjøpere, til tross for gode anmeldelser.
Av andre titler som tiltrakk seg stor oppmerksomhet var konsollverdenens første MMORPG: Phantasy Star Online, som benyttet seg av Dreamcast sitt innebygde modem. Men også Visual Concept/Sega sine NFL spill, Seaman, Samba de Amigo og det heller absurde Chuchu Rocket! ble godt mottatt.
For første gang siden Sega Mega Drive virket det som at ting gikk Segas vei, men med lanseringen av supersuksessen Playstation 2 begynte det for alvor å rakne for Sega. Salget av konsoller og spill stoppet fullstendig, og rykter om en ny konsoll fra Nintendo og en overraskende entrè av Microsoft gjorde situasjonen enda verre.
Segas daværende toppsjef hadde fra før av liten tro på Sega som konsollprodusent, og i begynnelsen av 2001 gikk Sega offisielt ut med beskjed om at de ville trekke seg fra all konsollproduksjon og holde seg til arkade og tredjepartsutvikling. 18 år med hard konkurranse ble for mye.
Livet etter Dreamcast
I 2003 solgte CSK seg ut av Sega, og flere samtaler med blant annet Namco, Bandai, Electronic Arts og Microsoft fant sted om sammenslåing eller oppkjøp. Til slutt fusjonerte Sega seg sammen med den japanske myntautomatutvikleren Sammy.
Allerede ved kapituleringen i 2001 startet konverteringen av Segas forskjellige salgssuksesser til de konkurrerende systemene til Sony, Microsoft, Nintendo og PC-plattformen (i senere tid også til mobiltelefon og surfebrett). Denne strategien, logisk for Sega sin egen overlevelse, ga likevel mange av de gamle fansene en vond smak i munnen; Det føltes ikke riktig å spille Sonic på en Nintendo-maskin – den tidligere erkefienden. Men dette var den nye hverdagen for Sega.
I et forsøk på å spare penger ble det også bestemt å samle mange av de individuelle utviklerfirmaene inn under hovedfirmaet Sega. Mange prominente og viktige utviklere følte at dette begrenset deres kreative frihet og forlot Sega i protest. De som ble igjen har fortsatt den gamle Sega-tradisjonen med å produsere en rekke populære spillserier. Sonic-serien har utviklet seg videre (med varierende grad av kvalitet og sukess) med flere spinoff-titler og sjangre, men også andre serier som for eksempel Yakuza, Monkey Ball og Virtua Fighter har gjort det bra.
Med en kontinuerlig bedring i økonomien har Sega jevnt og trutt utvidet seg ved å kjøpe opp nye studioer, som for eksempel Sports Interactive som produserer de populære Football Manager-spillene. Sega har også i senere tid slått seg opp stort som distributør for andre mindre studioer og har blant annet stått for distribusjonen av spill som Total War-serien, Madworld, Bayonetta og flere Marvel-titler.
Av mer kuriøse påfunn i senere tid har man blant annet Sega Toylet; Man har koblet en spillmaskin med diverse småspill til et urinal, hvor man spiller de forskjellige spillene ved å tisse.
Mye kan sies om de mange katastrofale, strategiske valgene som er blitt gjort hos Sega, men en ting vil de alltid bli husket for: Deres overveldende kreativitet, mot til å prøve nye ting og ambisjoner om hva som er teknisk mulig å få til. De har skapt noen av tidenes største spillperler og har hele tiden vært med på å presse grensene for hva som er mulig.
Vil Sega noensinne kaste seg på konsollmarkedet igjen? Arkadeavdelingen fortsetter å dytte grensene for hva som er teknisk mulig, så vi skal kanskje ikke se bort fra at de en dag i fremtiden nok en gang får spørsmål om de ikke kan presse kraften fra en arkademaskin ned i noe på størrelse med en DVD-spiller. Og skulle det skje er det en stor nostalgisk gjeng av gamle fans der ute klare for å løpe og kjøpe!
