Allerede før man åpner eska til King of Tokyo skjønner man at dette bør være bra. På omslaget finner man navnet Richard Garfield, mannen bak verdens største samlekortspill Magic the Gathering. Magic har holdt på populariteten i tyve år takket være et supersolid spillmekanisk fundament som har latt spillet utvikle seg naturlig i flere retninger og på den måten har holdt på interessen til spillerne. Garfield har en matematisk hjerne som ser synergier og kombinasjoner bedre enn mange andre, og det merker man også i King of Tokyo.
I dette spillet er hver spiller et monster. Alle starter med ti livspoeng og null seierspoeng. Den første spilleren som kommer seg til tyve seierspoeng har vunnet. Og hvordan får man enklest seierspoeng? Jo, ved å erobre Tokyo og ødelegge mest mulig av byen.
Yatzy+
Beskrivelsen over er egentlig mest i fantasien, det King of Tokyo egentlig er er en avansert form for Yatzy med et par ekstra strategiske lag. I hver runde kaster man seks terninger. På de seks terningsidene finner man tallene 1, 2 og 3, en knyttneve, et lyn og et hjerte. Hjertet lar deg helbrede livspoeng, lynet gir deg energi (som fungerer som penger), knyttneven gjør skade på andre spillere og dersom du får tre like tall får du seierspoeng tilsvarende tallet. Du har tre kast når det er din tur og kan legge til side terninger etter hvert kast som du ønsker å beholde frem til sluttresultatet. Et eksempelresultat etter tre kast kan for eksempel være 2, 2, 2, hjerte, lyn og knyttneve. Dette vil gi deg to seierspoeng, et livspoeng, en energikube og skade motspillerne for et livspoeng.
Den beste måten å få seierspoeng på er å stå inne i Tokyo med monsteret sitt. Man får et seierspoeng for å gå inn i byen, og to for å stå i byen når omgangen din starter. Utfordringen er at det kun er plass til to spillere inne i Tokyo mens resten av monstrene må stå utenfor. Alle monstrene utenfor byen skader monstrene inne i byen med hver knyttneve de får på terningen. I tillegg kan man ikke helbrede seg selv når man står inne i Tokyo, man må gå ut av byen for at hjerter man triller skal gi livspoeng. Velger man å trekke seg ut av byen etter å ha blitt skadet rykker det monsteret som skadet deg inn i byen samtidig.
Dette gjør det farlig å stå i Tokyo lenge. Dør monsteret ditt er du ute av spillet. King of Tokyo blir dermed for en avveining av sin egen og motspillernes helsesituasjon. Det gjelder å innta Tokyo når de andre spillerne har lite helse og er lite sugne på å angripe deg slik at man kan bli stående i Tokyo i flere runder og innkassere mange seierspoeng. Man kan også gjøre taktiske valg som dreper andre spillere. Om et monster utenfor byen med lite helse skader et monster i byen kan monsteret i byen velge å trekke seg ut og tvinge monsteret som skadet ham til å gå inn i byen slik at det svake monsteret enkelt kan drepes av neste spillers angrep.
Varierte spillkort
Dette kunne vært en fengende Yatzy-variant alene, men Garfield har slengt inn noen kule spillkort for å gi spillet enda et strategisk lag. Ved å samle inn energikuber kan du kjøpe ett av tre spillkort som til enhver tid ligger ute for salg. Disse er alt fra enkelthendelser som kan gjøre skade på andre, helbrede deg eller gi deg seierspoeng til permanente forbedringer. Hva med et ekstra hode på monsteret ditt som gjør at du får kaste syv i stedet for seks terninger hver runde? Eller et permanent syreangrep som skader spillerne til høyre og venstre for deg ekstra hver gang du angriper? Det er mange ulike kort man kan kjøpe slik at spillestiler og taktikker kan variere stort.
King of Tokyo er lettspilt og moro. Mange vil kanskje tro at de relativt enkle Yatzy-baserte spillmekanikkene gjør spillet litt for tilfeldig og overfladisk men det er overraskende mye dybde og taktiske muligheter mellom alle terningkastene i King of Tokyo. Til tross for at alt man gjør er å kaste terninger stiller spillet deg konstant ovenfor valg. Skal du forsøke å spare til det fete oppgraderingskortet? Skal du ta sjansen på å angripe Tokyo og gå inn? Skal du ta sjansen på å bli stående i Tokyo litt lenger selv om du begynner å bli ganske skadet? Risikovurderinger er en viktig del av King of Tokyo.
I tillegg er det et svært spennende spill. Jeg har vært med på mange spillomganger der det er svært tett løp på slutten, der alle spillerne ligger an til å vinne og samtlige er døden nær. Et voldsomt angrep fra et monster i Tokyo kan plutselig utrydde halvparten av spillerne og timing og bittelitt flaks er det som skal til på slutten for å stikke av med seieren.
Nettopp det er en prestasjon i seg selv. At et spill som utelukkende er basert på å kaste terninger som i Yatzy faktisk har dybde og strategi nok til at flakselementet overskygges av faktiske ferdigheter imponerer meg. Det gjør også at man ikke går lei. Hvert spill åpner for små variasjoner i taktikker og strategier avhengig av tilgjengelige spillkort og hvem man spiller mot.
At det er såpass lettspilt gjør det i tillegg til et svært inkluderende brettspill. Dette kan du enkelt lære til alt fra lillebror på seks til bestemor på åtti. Og artig nok ser det ut til å underholde stort på tvers av aldersgruppene.
Jeg drømmer om en fremtid der alle norske fjellhytter har kastet Yatzy og erstattet det med King of Tokyo. Det vil gjøre hytteturene til en langt mer fornøyelig opplevelse for store og små. King of Tokyo anbefales varmt til alle som vil ha et lettspilt og kjapt terningstrategispill med små og fokuserte taktiske valg og mange lattervekkende situasjoner.
King of Tokyo passer for tre til seks spillere og fungerer utmerket uansett hvor mange man er. Det egner seg også godt for alle aldre. En spillomgang varer i 20-30 minutter.
Les anmeldelsen av monsterspillet Rampage her!
