Sopper, sverd og romvesner
Selv om Nintendo nå gjorde det stort som konsollprodusent, fortsatte de også å produsere egne spill. Mange er blitt glemt opp gjennom historien, men i gjengjeld skapte de noen av de største spillseriene som har eksistert.
Mario befestet sin populæritet med lanseringen av "Super Mario Bros 2" i 1986 og senere med monstersuksessen "Super Mario Bros 3" i 1988. Det skal likevel nevnes at den vestlige utgaven av SMB2 opprinnelig var et spilt kalt "Yume Kojo: Doki Doki Panic". NoA likte ikke vanskelighetsgraden i det opprinnelige SMB2, og syns det lignet for mye på orginalen. Derfor puttet de inn mariofigurene inn i et annet Nintendo-spill, og lanserte det som SMB2.
En annen klassiker var lanseringen av "The Legend of Zelda" i 1986. Det tok to år før den ble lansert i vesten, og ble en braksuksess med en gang. Zelda la grunnlaget for en hel sjanger med ikke-lineære fantasy rollespill, som i ettertid ennå ikke har sluppet taket i Japan. I 1988 kom oppfølgeren "Zelda II: The Adventures of Link", som var en blanding av vandring på store verdenskart, og sideskrollende plattformslåssing. Selv om spillet skiller seg veldig fra de andre i serien, ble spillet veldig godt mottatt og introduserte flere elementer som er blitt fast inventar i serien.
1986 så også lanseringen av det som skal være tidenes første actionspill med en kvinnelig hovedperson; "Metroid". Produksjonsteamet ønsket å kombinere plattformsjangeren fra mariospillene sammen med Zeldas ikke-lineære utforsking. De var også blant de første som åpnet for plattformspill hvor man kunne gå til både høyre og venstre, samt returnere til allerede utforskede områder for å lete etter skjulte skatter. Det ble også lagt inn fem forskjellige avslutninger i spillet, avhengig av hvor fort man klarte å komme seg gjennom det.
Konkurransen tetter seg
I oktober 1989 lanserte Sega med brask og bram deres 16-bit konsoll, Sega Megadrive, og NESen mistet gradvis sine markedsandeler verden over. November 1990 svarte Nintendo med lanseringen av Super Famicom i Japan, mens den amerikanske lanseringen av Super Nintendo Entertainment System kom i august 1991, og april 1992 i Europa.
I denne perioden fikk vi gjensyn med Mario i "Super Mario World 1" og 2, "Super Mario Kart" og "Super Mario All Stars" – oppussede versjoner av de orginale mariospillene til NES. Link svingte på nytt sverdet sitt i "Legend of Zelda: A Link to the Past", og Samus viste at jenter kunne sparke rompe like bra som gutta i "Super Metroid". De hårete pilotene i "Starwing" dukket også opp for første gang i februar 1993, som Nintendos første spill med 3D-grafikk.
Nintendo havnet etter hvert på defensiven etter at det kom en bølge med nestegenerasjons 32-bit-konsoller i 1994/1995. Blant disse var Sega Saturn i november 1994, og en knapp måned senere kom Sony med sin Playstation. Ironisk nok var Playstation tidlig i utviklingsfasen blitt utviklet i samarbeid med først Nintendo, som trakk seg etter å ha sett hvordan Segas CD-ROM satsning ikke ble den store suksessen, og senere Sega – hvor sjefene i Japan ikke likte konseptet.
Nintendo gikk også på en skikkelig smell med Virtual Boy i juli 1995. Man håpet på å tjene på Virtual Reality-bølgen som var kommet, og spillerne ble utstyrt med en VR-maske som en håndkontroller var festet til. Men folk klagde over at de ble syke av den, og maskinen floppet brutalt. Produksjonen ble avsluttet etter bare et halvt år.
Uten noen ny maskinvare å kunne vise til, holdt SNESen stand så godt den kunne frem til juni 1996, da Nintendo 64 ble lansert. Selv om N64 gikk for å være den mest avanserte konsollen på markedet i sin tid, holdt dessverre Nintendo seg fremdeles til kassetter. Dette begrenset lagringskapasiteten og økte produksjonskostnadene, noe som førte til at flere tredjepartsutviklere snudde ryggen til N64 og gikk i steden til Playstation, som vokste ytterligere.
De spillerne som fremdeles forble trofaste ovenfor N64 belønnet Nintendo med flere svært populære titler, som hos mange står igjen som noen av de beste de har kommet med. "Super Mario 64" var Nintendos lanseringstittel og ble en kjempesuksess. For mange satte den standarden for overgangen for de tradisjonelle 2D-plattformspillene til 3D, og ble hyllet av både industrien, presse og publikum.
I 1998 gjallet på nytt et kollektivt gledesbrøl fra verdens spillanmeldere da "The Legend of Zelda: Ocarina of Time" ble lansert. Spillet besitter noen av de høyeste anmeldervurderingene i historien, og har flere ganger havnet på førsteplass under forskjellige kåringer av tidenes beste spill. Oppfølgeren "Majora's Mask" gjorde også suksess med et mørkere og og bisarrt uttrykk og en sterk historie.
Et fenomen som vakte veldig stor oppsikt og som minte verden om å ikke undervurdere Nintendos makt, var utgivelsen av de første Pokemon-spillene i 1996 til i Gameboy. Spillet ble utviklet av Game Freak, men Nintendo satt på eierrettighetene for serien. Spillene ble en enorm suksess, og utviklet seg fort til å bli fulgt opp med bøttevis av spill til alle fremtidige nintendoplattformer, egne tegnefilmer, tegneserier og selvfølgelig spillkort. Pokemon har endt opp med å bli Nintendos største franchisesuksess etter Mario.
... og Nintendo taper
På vikende front satset Nintendo hardt i juni 2001 med Gamecube; deres første ikke kassett-baserte konsoll. Spillene ble kjørt fra små CD-plater i håp om å unngå piratkopiering og DVD-lisensieringen, men igjen ble plassrestriksjonene heftig kritisert, og flere utviklere droppet etter hvert Gamecube fullstendig. Sega var i ferd med å stenge sin konsollproduksjon, men i steden kom Microsoft inn i kampen med sin første Xbox-konsoll. Kombinert med den uslåelige Playstation 2 gled Nintendo ned på en 3. plass i konsollkrigen, og fikk av mange stempelet som «den barnslige konsollen».
Mariospillene til Gamecube ble tatt godt i mot av både kritikere og salgsmessig, men de ble ikke de store klassikerene mange hadde ventet på. "Luigi's Mansion" var først ute, men mange savnet Mario. "Super Mario Sunshine" vakte mer glede, men selv ikke denne klarte å vekke entusiasmen som Nintendo hadde fått til med "Super Mario 64" noen år tidligere.
Et spill Nintendo derimot slo veldig godt ann med var lanseringen av "The Legend of Zelda: The Wind Waker". En del ble overrasket av Nintendos plutselig overgang til tegnefilmgrafikk, men spillet sjarmerte og mange regner det som et av de aller beste zeldaspillene sammen med "Ocarina of Time" og senere "Twilight Princess" til Wii.
