Det er alltid høye forventninger når Blizzard gir ut spill, og spesielt når de tørker støvet av storserier som Diablo. Det forrige hovedspillet i serien, Diablo III, var et uhyre populært spill da det kom, selv om noen av de mest hardbarka tilhengerne kanskje ramlet av vogna underveis. Etter 11 år på markedet er det på høy tid med et flunkende nytt spill, og i år får vi endelig se hva Blizzard har jobbet på.
Vi har blitt servert et par ventepølser med oppussingen av Diablo II og mobilspillet Diablo Immortal i mellomtiden, men det er selvfølgelig ekstra spennende når det kommer et nytt nummerert innslag til PC og konsoll. Etter noen timer med betatesting har jeg fått et godt inntrykk av hvordan det blir å spille Diablo IV, og jeg lengter allerede tilbake til denne versjonen av Sanctuary.
Mørkere enn før
Diablo IV foregår i likhet med de tidligere spillene i et bekmørkt fantasy-univers hvor engler og demoner kjemper mot hverandre i en evigvarende kamp mellom gode og onde krefter. Du spiller som en selvlaget rollefigur som dreper monstre og samler utstyr mens både du, vennene dine og fiendene blir stadig tøffere.
Åpningstimene av Diablo IV tyder på at det fjerde spillet i serien tar et steg tilbake til stemningen fra de første spillene i serien. Jeg skal ikke påstå at det tredje spillet i serien var kjempekoselig det heller, men det var et hakk mer fargerikt sammenlignet med de første spillene i serien. I et forsøk på å modernisere det visuelle utrykket mistet de litt av det som ga Diablo identiteten sin, noe det nå virker som at Blizzard har lagt mye tid og krefter i å rette opp i.
Det betyr imidlertid ikke at det ikke at det ser gammeldags ut. I den tradisjonelle Blizzard-ånden er verdenen krydret med små detaljer og miljøbasert historiefortelling. Du kan se at det har skjedd fæle ting uansett hvor du ser, og selv om det kanskje ikke er det mest omfattende grafikkhoppet vi har sett er det artig å se en mer moderne versjon av Sanctuary.
I lengden kan det kanskje bli litt monotont når alt ser så dystert ut, men foreløpig syns jeg dette er en flott modernisering av Diablo II-stilen. Det er noe ved de skrekkinspirerte miljøene som gjør monsterslaktingen lettere å leve seg inn i, og jeg tror særlig eldre tilhengere vil sette pris på den grafiske stilen her.
Spillet kjørte også imponerende bra med høye innstillinger på den aldrende maskinen min, som tyder på at spillet er svært godt optimalisert.
Nytt ferdighetstre, gamle klasser
I det ferdige spillet skal det totalt være fem klasser, hvor samtlige er gjengangere fra tidligere spill. Det er selvfølgelig litt skuffende at ingen nye klasser er inkludert fra starten av, men jeg regner med at dette er noe vi kan se frem til med fremtidige oppdateringer eller utvidelser. I betatesten var det mulig å velge mellom tre av karakterklassene, Barbarian, Sorcerer og Rogue.
De inkluderte klassene i betatesten ga uansett et godt inntrykk av hvordan spillet fungerer, og det er en god variasjon i spillestiler her. Barbarian er en rasende muskelbunt som tåler mer enn de andre klassene, mens Sorcerer og Rogue har forskjellige måter å dele ut store mengder skade med ferdighetene sine. Hver klasse har forskjellige typer utstyr tilgjengelig, og jeg syns særlig den nye vrien på Barbarian er stilig. Mens du i tidligere spill hadde muligheten til å bruke ett eller to våpen om gangen, har du nå fire forskjellige våpen på deg til enhver tid. Hvilke våpen som brukes avhenger av angrepene du bruker.
Ferdighetstreet har fått seg en stor oppgradering fra Diablo III, og åpner for mye mer skreddersydde rollefigurer. I likhet med forrige spill disponerer du et angrep på hver museknapp, pluss et helt arsenal av forskjellige angrep som bindes til nummertastene på tastaturet.
Du kan ganske enkelt bytte ut angrep, og etter hvert som du låser opp nye nivåer får du nye måter å oppgradere hvordan evnene fungerer. Dette kan også koordineres med medspillerne dine hvis du samarbeider med venner, og særlig på høyere vanskelighetsgrader gjelder det å bygge rollefigurer som fungerer bra sammen.
Basert på den første akten av spillet virker det som om historiefortellingen har fått et betydelig større fokus her enn den tradisjonelt har hatt i serien, og selv om mange spillere antagelig bare vil hoppe over all pratingen syns jeg det er litt artig å se at Blizzard prøver å gjøre nye ting med serien. Spillet har flere mellomsekvenser mellom oppdrag enn hva som er vanlig i denne typen spill, og underveis i oppdrag hender det at kameraet bytter til mer filmatiske vinkler for å underbygge dialogen bedre, og det gjør faktisk avbruddene litt lettere å engasjere seg i.
Når du snakker med ikke-spillbare karakterer får du dialogvalg å velge mellom, som gir muligheten til å lære mer om verdenen og rollefigurene. Det er kanskje små grep, men de passer bra inn i Diablo-pakken.
Starten lover godt
Etter noen få timer med spilling er førsteinntrykket mitt av Diablo IV kjempepositivt. Følelsen av å slakte monstre med stilige ferdigheter er minst like god som den var i Diablo III, og det føles bra å få et Diablo-spill som går mer tilbake til den bekmørke tonen til opphavet sitt. Til tross for utallige timer med de tidligere spillene i serien har jeg aldri vært veldig engasjert i historiefortellingen, men dette spillet virker faktisk til å gå i noen nye interessante retninger.
Alle de oppdaterte karakterklassene er morsomme å spille som, og det nye ferdighetstreet lar deg skreddersy figuren din i mye større grad enn i forrige spill. Jeg tror Blizzard har funnet seg en god mellomting mellom den strømlinjeformede Diablo III-progresjonen og mer omfattende ferdighetstre, som de man finner i f.eks. Path of Exile, men det gjenstår selvfølgelig å se om progresjonsfølelsen holder seg like god gjennom hele spillet.
Diablo IV lanseres til PC (testet), Xbox One, Xbox Series S/X, PlayStation 4 og PlayStation 5 den 6. juni. Sniktitten er basert på betatesten som varte fra 17. til 19. mars.
