Det er mange spill som har forsøkt å frigjøre MOBA-sjangeren fra PC-ens mus-og-tastatur-fengsel, men det har liksom aldri lyktes helt. Guardians of Middle-Earth var en nokså god, men noe rotete tolkning av Tolkiens univers; Paragon måtte legge inn de futuristiske fantasy-årene etter snaut to år; mens Smite forsøksvis holder det gående på Nintendo Switch, PlayStation 4 og Xbox One takket være sin unike synsvinkel.
Mangelen på enorm suksess hos andre har likevel ikke hindret Nintendo, The Pokémon Company og utviklerne i TiMi Studio Group fra å prøve seg de også. De har nemlig gått sammen for å lage Pokémon Unite, et blodferskt Pokémon-MOBA som faktisk ikke er så aller verst.
Poké-pastisj
For de uinnvidde er MOBA en flerspillersjanger hvor to lag à fem spillere kjemper om å ødelegge hverandres baser. Kampene utspilles på tvers av store arenaer, hvor spillerne inntar rollen som ulike figurer, knuser hverandres tårn og sløyer små, datastyrte fiender for å tjene erfaringspoeng og andre godsaker.
Og dette er omtrent også slik Pokémon Unite fungerer. De mest vesentlige forskjellene er at de datastyrte fiendene er plassert rundt omkring på kartet og at man ved å knerte disse sanker poeng som man så må fysisk kassere i motstanderlagets målområder. På veien kan man bli stoppet av spillere fra det andre laget, og blir man selv drept, mister man en andel av poengene man bærer på.
Ellers er dette altså ganske likt det man er vant til, og de som har erfaring fra League of Legends, DotA 2 eller lignende spill vil fort kjenne seg igjen i de grunnleggende prinsippene. Pokémon Unite er selvfølgelig en noe forenklet affære, all den tid dette er et spill for både store og små, hvor handlingen forgår på Nintendo Switch (og senere også mobiltelefoner).
Som et resultat føles kampene ofte litt vel simple og kaotiske, hvor mye kan stå og falle på en eller to spillere, men det er likevel en god pastisj.
Gjenkjennelig, men på en god måte
Før hver kamp velger hver spiller hvilket monster man skal spille som, og jeg kan melde om at utvalget av monstre er meget fortreffelig. Ringrever som Pikachu, Charizard og Lucario er selvfølgelige innslag, men spillet har også funnet plass til litt mindre selvskrevne innslag. Selv valgte jeg «support»-figuren Eldegoss da jeg fikk et gratispass etter opplæringsdelen, mens jeg senere ble positivt overrasket over at raringer som Crustle, Machamp og Wigglytuff også har fått bli med på moroa.
De ulike figurene begynner hver kamp som den uutviklede utgaven av seg selv, før man etter hvert når nye nivåer, velger mellom forskjellige angrep og så utvikler seg i takt med kampens gang. Og det fungerer overraskende godt. Hver figur har typiske styrker og svakheter, og selv om mange av de grunnleggende konseptene er hentet fra andre steder, passer det aller meste meget godt når pokémon inntar roller man kjenner fra før av.
Venusaur kan for eksempel lære seg «Sludge Bomb» og «Solar Beam» etter hvert som man når nye nivåer, som henholdsvis minner meg om angrep Singed og Lux fyrer av i League of Legends; Absol er en sedvanlig «assassin» ala Diana og Rengar; mens Gengar er en rar blanding av Lee Sin og Twitch.
Det er mye jeg kjenner igjen fra mine tusentalls timer bak spakene i League of Legends, og selv om ingenting i Pokémon Unite føles like polert eller givende, er det likevel meget forfriskende å se hvordan utviklerne har tilnærmet seg denne oppgaven. Spillet flyter godt, er fargerikt og har en del visuell snack å by på, så her er det lite å trekke for.
Mye moro (og en kjip ettersmak)
I likhet med de fleste MOBA-spill, er også Pokémon Unite gratis å spille, med en forretningsmodell som er tilnærmet identisk med League of Legends. Dette betyr at man får servert et lite utvalg figurer fra start av; et rullerende utvalg kan testes gratis hver uke; mens man kan kjøpe de resterende til odel og eie for poeng man tjener i spillet eller ekte penger.
Kosmetikk kan låses opp for både treneren din og monstrene man trakterer, men dette koster hovedsakelig ekte penger og påvirker på ingen måte spillets gang.
Det viser seg også at man kan kjøpe seg små fordeler gjennom gjenstander pokémon kan holde i kamp. Disse kan så oppgraderes, enten gjennom naturlig progresjon eller ekte penger. Førsteinntrykket er at dette helt klart er en nokså «shady» praksis som et kompetitivt spill bør holde seg for god for. Fordelene man kan oppnå ved å åpne lommeboka er prosentvise endringer som antagelig bare vil gjøre seg gjeldende i de aller verste tilfellene, men det gir likevel en litt vond ettersmak som fort kan surne opplevelsen uavhengig av hvor reelle fordelene faktisk er: «Tapte jeg duellen fordi jeg spilte dårlig, eller har Talonflame vært mer spandabel da hun skulle oppgradere Shell Bell»?
Utover dette er menyene overlesset med masete utfordringer, battle-pass og ulike ting å låse opp; mens styringen og det å sikte på spesifikke fiender av og til kommer i veien for seg selv. Alt dette er med på å ødelegge noe for spillets helhetsinntrykk.
Det er interessant å se hvordan kjente og kjære pokémon passer inn i dette nye formatet.
Det er også slik at dette ikke er noe jeg orker å spille i veldig lang tid av gangen, og da hvert fall ikke alene. Sammen med en god kumpan eller to, ser jeg ikke bort fra at jeg klarer å tyne en del ekstra timer ut av Pokémon Unite, og lovnader om nye monstre i tiden fremover gjør meg øyeblikkelig litt mer gira. Vi vet allerede at Blastoise er på vei, og hvis noen personlige favoritter gir seg til kjenne utover høsten, vil nok heller ikke jeg være vond å be.
En foreløpig konklusjon
Etter en drøy uke og et par dusin kamper på tvers av Pokémon Unites mange moduser, er det all grunn til å tro at TiMi Studio Group er på sporet av noe stort her. I likhet med hvordan Pokémon GO tok et allerede eksisterende konsept og farget det til med nydelige monstre og artige funksjoner, har også Pokémon Unite funnet mange små ting som er med på å skille det fra røkla.
Det er lett å se hvor utviklerne har hentet inspirasjon fra, med angrep, statuseffekter og spillestiler som tydelig har latt seg påvirke av andre spill i sjangeren. Samtidig er det mye artig og spennende her, og det er stadig like interessant å se hvordan kjente og kjære pokémon passer inn i dette nye formatet.
Selvfølgelig er Snorlax en defensiv (og grusomt irriterende) type som kan helbrede seg selv og blokkere veien; ja, så klart kan Haunter ta tak i fiender med den digre tunga si og snike seg innpå motstandere; og det sier seg jo nesten selv at det måtte en stor legendarisk skapning som Zapdos til for å være Unites svar på Baron Nashor og Roshan.
Ting faller fort på plass, og selv om det vanskelig å se forbi kaotiske menyer, litt rotete styring og en del ubalanse på tvers av opplevelsen, er det også masse moro for «penga» her.
Pokémon Unite er gratis å spille på Nintendo Switch nå (testet). En utgave til iOS og Android er ventet i september i år.
For andre spennende flerspillerspill, sjekk ut vår oversikt fra fjoråret.
