Med tanke på hvor mye Rockstar Games har tjent (og fortsetter å tjene) på flerspillermodusen i Grand Theft Auto V, kom det liksom ikke som noen overraskelse at Red Dead Redemption 2 også kom til å få en helt egen flerspillerverden.
Etter en drøy måned med spillets fantastiske enspillerdel, har vi nå fått utforske Red Dead Online over helgen. Resultatet er skuffende blandet – på en side er dette en meget artig videreføring av systemene og universet fra hovedspillet, men samtidig er det mange irriterende feil og mangler som påvirker opplevelsen i stor grad.
Create-a-cowboy
Det første man gjør Red Dead Online er å lage seg en egen figur. Her spiller man nemlig ikke som hverken Arthur Morgan eller originalspillets John Marston, men i stedet som en råtass som har havnet på kant med loven. Vedkommende er på vei i kasjotten idet vi blir kjent med vedkommende, og det er her spilleren kommer inn i bildet for å lage sin helt egen cowboy.
Figurmakeriet er relativt robust og sånn passe spennende, og det lar deg endre alt fra nesestørrelse til plystrelyd. Selv klarte jeg å koke ihop en ganske så stilig cowboy med hvalrossbart og blank isse, før jeg prompte måtte lage en ny figur idet serveren jeg var i ferd med å logge med inn på krasjet.
Ja, det er fortsatt en beta det er snakk om, og da må man regne med litt rusk her og der.
Det andre forsøket lyktes jeg bedre med, og etter litt fram og tilbake – med alt fra fengselsbrekk og hesterov, til møter med hevngjerrige enkefruer og litt attåt – bar det ut i den åpne verdenen.
Spennende løsninger
Og når man først har kommet seg hit, står man fritt til å gjøre stort sett hva man vil. Den massive åpne verdenen fra enspillerdelen lever i beste velgående her, og mange av de tingene som er gjeldende når man spiller som Arthur Morgan fungerer også her.
Kjernen bak flerspillermoroa er en løssluppen hevnfortelling som kaster deg inn rollen som en leiesoldat som må spore opp og hamle opp med en håndfull kjeltringer som har begått ugjerninger mot din nye oppdragsgiver, Jessica LeClerk. Det er et helt greit plott, men det når ikke hovedspillet til storetåa – til det er oppdragene for usammenhengende, og det faktum at figuren din heller ikke sier et kløyva ord hjelper ikke på mitt engasjement.
Å utføre oppdragene Rockstar har kokt ihop er likevel fortsatt svært gøyalt. Man gjør mye av det samme som tidligere – enten man rir på hest, skyter fiender eller tar dekning – men flerspillerelementene klarer effektivt å sprite opp opplevelsen. For eksempel oppfordrer mange utflukter til ulike former for samarbeid: I ett tilfelle må banden din skille lag for å jakte ned to forskjellige kjeltringer, før dere møtes litt lenger borti lia og tar ferden mot neste sjekkpunkt; mens man andre ganger må enes om hvorvidt man skal være godhjertet eller ondskapsfull i møte med moralske avgjørelser.
I tillegg kan ulike bander påvirke hverandres oppdrag når de er ute på tokt. I ett tilfelle skulle jeg og en kumpan frakte to hestekjerrer fra den lokale togstasjonen og ned til Blackwater, og underveis dukket det plutselig opp en bøling med andre spillere som forsøkte å skyte oss av førersetet og stikke av med varene vi transporterte.
Dette er en ekstremt spennende vri på tradisjonelle samarbeidsoppdrag, og jeg merket øyeblikkelig at dette er et system jeg gjerne vil se mer av. Når jeg da senere fikk muligheten til å gjøre det samme mot en annen bande, nølte jeg ikke det grann – å si at jeg lyktes med landeveisrøveriet mitt er antagelig tidenes overdrivelse, men det var i hvert fall morsomt.
Best med venner
På samme måte er det også veldig morsomt å leve seg inn i dette vakre spilluniverset, og det får man stort sett lov til. Red Dead Online har et mye større fokus på overlevelse og rollespill enn enspillerdelen, slik at man for eksempel må legge inn en betydelig innsats for å holde seg i live, skaffe penger og ta vare på hesten sin.
Å bestille og hente mat nede på stasjonen, plukke opp kuler og krutt fra fiender man dreper, spore opp skatter og sørge for at gampen din alltid har det bra, blir da svært viktige deler av spillet, og for meg er dette gjøremål som ikke er å forakte – i det minste når jeg har noen å spille med.
Red Dead Online lar deg riktignok utforske og leke deg i den samme massive verdenen man får servert i enspillerdelen, men det øyeblikket du kaster deg ut i villmarken på egenhånd (altså uten en håndfull venner på slep), mister universet litt av gløden den vanligvis har.
Man kan fortsatt utføre oppdrag, gjøre strøjobber for fremmede, jakte dyr og plukke bær, men dette har jeg allerede brukt 60-70 timer på i enspillerdelen – å begynne på nytt her, uten kumpaner å dele opplevelsen med og en mer forseggjort historie i bunn, ser jeg derfor på som veldig lite fristende. I skrivende stund har jeg heldigvis to sammensvorne jeg kan dele moroa med – uten dem tror jeg Red Dead Online kunne blitt kjedelig ganske fort.
Hvor lenge disse fortsetter å spille er imidlertid ikke sikkert. Én av dem har allerede – helt korrekt – påpekt et av flerspilleruniversets største problem: Man dør for mye. Ikke bare preges opplevelsen av det faktum at alle våpen er ekstremt kraftige – slik at man ofte dør på ett-to skudd – men i tillegg er det, som forventet, mange usle spillere som lusker rundt omkring i den virtuelle vesten.
Selv klukket og lo jeg godt den første halvtimen jeg spilte med venner – vi blåste hodet av hverandre, stjal hverandres hester, kneblet hverandre, kastet hverandre i elver og sloss om å stikke av med et bjørneskinn vi hadde anskaffet oss – men når det er fremmede som gjør dette om og om igjen ute i den åpne verdenen, kan det bli litt slitsomt hvis man ønsker å være i fred.
Det finnes løsninger på dette, slik som muligheten til å heise et hvitt flagg i leiren sin for å unngå å bli skutt i det spesifikke området, samt en «parley»-egenskap som kan innføre våpenhvile når du har blitt drept av den samme spilleren mange nok ganger, men ofte er dette langt fra nok. En egen og valgfri pasifist-modus kunne kanskje vært en god løsning for de mer konfliktskye blant oss.
Ikke pok(k)er
Utover dette er det også flere andre irritasjonsmomenter å spore, og mange av disse er knyttet til beta-problemer og manglende informasjon fra Rockstars side. Jeg lurer for eksempel stadig på hva greia med leiren min egentlig er (spesielt fordi den stadig har flyttet på seg når jeg havner på en annen server); jeg venter stadig på å låse opp muligheten til å fiske; at man ikke kan rane butikker og datastyrte figurer går på tvers av alt Red Dead Redemption 2 står for; og det faktum at man ikke kan spille poker på nettet er nesten for en personlig fornærmelse å regne.
Jeg har også fortsatt til gode å forstå meg på spillets radar: Av og til virker det som om man kan se alt som foregår i området rundt seg; andre ganger virker som om man bare ser fiender når de skyter; mens det enda noen ganger føles som om man kun ser fiender når de løper i nærheten av deg.
Det er likevel tilfredsstillende å komme seirende ut av flerspillerduellene.
Man må selvfølgelig forvente en del grums når Rockstar er åpne på at dette er en typisk beta og ikke et endelig produkt, men jeg skulle likevel gjerne blitt forklart litt mer gjennom spillets gang. Forhåpentligvis kan mye av dette bli forbedret i overgangen til et mer eller mindre ferdig produkt.
Vill pistolrunde
Red Dead Online kommer også med en håndfull tradisjonelle flerspillermoduser: «Shootout» og «Team Shootout» er typiske drapskonkurranser hvor spilleren eller laget som knerter flest motstandere vinner; «Most Wanted» er en spennende variant hvor dyktige spillere blir verdt mer og mer poeng for hver fiende de dreper; mens «Make It Count» er en interessant avart av de populære Battle Royale-spillene.
Ingen av modusene er spesielt unike – jeg skulle gjerne sett at Rockstar tok enda flere sjanser her – men takket være flere solide ideer, en god del variasjon og spillets sedvanlig lekre utseende, er det likevel artig å kaste seg ut i flerspillerdueller med andre spillere over nettet.
Også her preges opplevelsen av at man dør grassat fort, men det er vel nesten ikke til å unngå hvis man skal gjengi følelsen av den ville vesten på en noenlunde autentisk måte.
Selve skytingen fungerer uansett godt her. Joda, man merker av og til at systemet ikke nødvendigvis er lagd for skuddvekslinger mellom to intelligente og uforutsigbare parter, men det er likevel svært tilfredsstillende å komme seirende ut av flerspillerduellene.
Foreløpig konklusjon
Red Dead Online bærer preg av mange spennende ideer, solide samarbeidsmuligheter og den samme interessante verdenen man fikk servert i enspillerdelen, men holdes samtidig tilbake av en rekke irriterende feil og mangler.
Mye av dette er det all grunn til å tro at Rockstar klarer å endre på og rette opp i tiden framover – en pasifistisk modus, mer informasjon og poker er elementer det er all grunn til å forvente å få se når det drar seg mot utgave 1.0 – mens andre ting er litt mer usikre. Hvordan de skal løse frustrasjonen knyttet til ekstremt raske dødsfall og den relativt påtrengende ensomheten man føler når man ikke har noen å spille med, er jeg rett og slett ikke sikker på.
Her må både Rockstar og spillerne ta tiden til hjelp. Det er masse potensiale å spore her, men foreløpig er Red Dead Online en flerspilleropplevelse som har litt for mye rusk for sitt eget beste.
Red Dead Online er flerspillermodusen som følger gratis med når man eier Red Dead Redemption 2 – spillet er ute på Xbox One og PlayStation 4 (testet). For andre engasjerende flerspilleropplevelser, er det bare å se nærmere på Overwatch og Call of Duty: Black Ops 4.
