League of Legends feiret ti samfulle år like før nyttår, og i den anledning ble det avslørt at utviklerne i Riot Games og deres samarbeidspartnere har en rekke spennende prosjekter i smia. Blant disse finner vi et slåssespill med League of Legends-figurer i hovedrollene, et skytespill helt uten tilknytning til League of Legends og en TV-serie som er løst basert på den evinnelige populære MOBA-giganten.
Allerede nå har imidlertid den første utløperen (utenom Teamfight Tactics) kommet, om enn bare i åpen beta foreløpig: Legends of Runeterra. Dette er intet mindre enn et digitalt samlekortspill av samme type som Blizzards Hearthstone: Heroes of Warcraft — bare at man i stedet for å slåss med Warcraft-figurer må hanskes med folk og fe fra League of Legends' univers, Runeterra.
Resultatet er et overraskende potent og vakkert kortspill som blir bedre og bedre jo mer man spiller.
Tilfeldige kortpakker, nei takk
Som digitale kortspill flest, handler også Legends of Runeterra om å samle spillkort, bygge kortstokker og så prøve disse i møte med andre spillere via internett. Man spiller seg gjennom en typisk introduksjonsdel, låser opp et par ferdigbygde kortstokker, får en håndfull oppdrag og noen hyperfokuserte opplæringskamper før man er i gang for fullt.
Spillet virker i utgangspunktet veldig likt mye av det som har kommet tidligere, med et klart og tydelig fokus på engasjerende flerspillerkamper som den viktigste ingrediensen. Kortene man samler på kommer også i de sedvanlige formene og fasongene, deriblant som figurer man kaster ut på spillbrettet for å knive med hverandre og trylleformler som kan aktiveres for å skade fiender, oppgradere allierte eller alt mulig annet.
Legends of Runeterra har imidlertid litt flere triks i ermet, hvorav det mest overraskende er hvordan man låser opp nye kort. Her har nemlig Riot Games sløyfet randomiserte kortpakker som man må betale ekte penger for, til fordel for en løsning som er litt mer vennlig mot lommeboken. Man kan fortsatt betale med ekte penger for å få tilgang på flere kort, men da kun i form av såkalte «wildcards», en valuta som lar deg selv velge nøyaktig hvilke kort du vil ha.
I tillegg låser man opp kortpakker, «shards» og wildcards etter hvert som man tjener erfaringspoeng, deltar i utfordringer og spiller kamper. Som et resultat kan det fort ta litt ekstra tid å få nøyaktig det kortet man vil ha, men til gjengjeld er det mye enklere å frastå fra å benytte seg av penger. Hvis man absolutt vil åpne lommeboken, kan man fortsatt gjøre dette i Legends of Runeterra, men da bare for de tidligere nevnte «wildcards», som sikrer deg nøyaktig det du vil ha, samt kosmetiske gjenstander som nye brett og små figurer som befolker brettet ditt.
Nytenkende her og der
Det er også et par andre spennende måter å spille på, deriblant ved at trylleformlene man bruker kommer i en av tre forskjellige underklasser. Disse kan være trege, raske eller øyeblikkelige, og dette avgjør hvor og når de kan brukes i løpet av en kamp. Trege trylleformler kan for eksempel kun benyttes før og etter at figurene på brettet har gjort sitt; raske trylleformler kan aktiveres når som helst, men kan til gjengjeld kontres og avbrytes av motstanderen; mens øyeblikkelige formler blir satt ut i live uten at motstanderen får tid til å reagere.
Dette skaper en litt annen dynamikk enn den man er kjent med fra Hearthstone, og for å fyre enda mer oppunder dette, skyr spillet også tradisjonelle runder: I Legends of Runeterra deles i stedet alle runder i to, hvor begge spillere kan legge ut figurer og bruke magi om hverandre. Det eneste som skiller de to spillerne er at kun én av dem kan sette i gang et angrep hver runde: Dette går på tur, og slik oppstår det plutselig en hel verden av taktikk knyttet til når man skal angripe i løpet av runden sin.
Det blir mye å tenke på etter hvert.
Skal man ta til takke med de figurene man har på brettet fra forrige runde og sikre seg at man får skadet fienden noe? Eller skal man ta en sjanse, legge på flere kort og håpe at fienden ikke spiller noe som er bedre enn det du har eller har en treg trylleformel som kan gjøre for mye ugagn med dine eksisterende tropper?
Det blir med andre mye å tenke på etter hvert, og mange av de beste øyeblikkene jeg har hatt med spillet så langt har kommet som en følge av intense fram-og-tilbake-øyeblikk hvor både jeg og motspilleren har forsøkt å sabotere for hverandre midt i kampens hete. Trylleformler som sender figurer tilbake til hånden, avbryter andre trylleformler, gir skapninger mer helse og tvinger to monstre til å angripe hverandre er bare et par eksempler på ting som virkelig skaper liv og røre i Runeterra.
Helter på hånden
Ellers har spillet selvfølgelig også innslag av de særegne heltene League of Legends er så kjent for. Maskotene Ashe, Garen og Katarina er selvskrevne innslag, mens en rekke mindre kjente figurer som Jinx, Kalista og Zed også stiller til dyst. Spillets «champions» er svar på legendariske kort fra Hearthstone og den slags, og disse kommer med ekstra bonuser og effekter som kan være svært kraftige hvis de benyttes til riktig tid.
Helteskikkelsene kan også nå nye nivåer under visse forutsetninger. Edderkoppdama Elise når for eksempel level to hvis du har tre andre edderkopper på din side av brettet ved starten av en runde; den hardføre Tryndamere oppgraderes først når han vanligvis hadde dødd; Lux kan gi deg tilgang på kraftige trylleformler når hun utvikler seg; mens Braum påkaller poro-er når han angriper på nivå to.
Det er mye spennende å utforske her, og mange av de beste kortstokkene kommer til å være bygd rundt heltene, deres egenskaper og hva som må til for å oppgradere dem. For eksempel gikk jeg tidlig i gang med å bygge en kortstokk rundt Yasuo og hans evne til å angripe alle fiender som kalles tilbake fra eller svimeslås på slagmarken.
De ulike egenskapene passer også ypperlig inn i universet og det inntrykket jeg har av disse figurene fra før av. Ja, selvfølgelig kan Shen gi allierte figurer barrierer; jeg skjønner hvorfor Hecarim påkaller spøkelseshester som forsvinner når de har angrepet; og det gir fullstendig mening at Teemo planter irriterende giftsopper rundt omkring i fiendens kortstokk.
Aldeles nydelig
Spillet gjør med andre ord en god jobb med å bygge på og videreføre de viktigste delene av universet det baserer seg på. Dette kommer også svært godt fram gjennom kortene og de respektive kunstverkene som preger dem. Her får man virkelig se nærmere på de ulike delene av Runeterra, fra det voldelige Noxus og det mystiske Ionia, til det høyteknologiske Zaun og utkanten av Piltover.
Det er én ting at bildene som vises fram i kampens hete ser flotte ut i aksjon, men ved å høyreklikke på dem får man i tillegg se resten av kunstverket bildet er hentet fra. Dette er massive tegninger som er fulle av detaljer, dybde og herlige smakebiter fra ulike deler av livet i Runeterra. Man får også en liten tekstsnutt som gir en ytterligere smakebit av Runeterra, og det smaker riktig så godt.
En rekke av kortene viser for eksempel hvordan Elise lokker til seg aristokrater for å fortære dem i bolet sitt, mens andre kort viser hvordan livet utarter seg som soldat i det noble Demacia. Andre kort igjen tar for seg den magiske faunaen som yrer rundt omkring i universet, mens enda noen lar oss utforske det mystiske åndelivet ute ved Shadow Isles.
Felles for dem alle er det faktum at de ser fryktelig lekre ut. Dette er bedre enn alt jeg har sett av slik «artwork» tidligere, og jeg har flere ganger tatt meg i å sitte og se på bilder fra Legends of Runeterra altfor, altfor lenge så langt. Jeg har lagt ved noen av mine personlige favoritter nederst i artikkelen.
Konklusjon
Etter en drøy uke med Legends of Runeterra, må jeg si at jeg svært imponert over det Riot Games leverer her. Ikke bare har de snekret sammen et spennende kortspill som mesterlig blander det beste fra mange av deres argeste konkurrenter og samtidig byr på en rekke unike og spennende funksjoner sugd av eget bryst, men de leverer også det helt uten et av de største aberne med sjangeren: tilfeldige kortpakker kjøpt for ekte penger.
I stedet låser man gradvis opp nye kort etter hvert som man spiller, når nye nivåer og gjennomfører utfordringer. Det er fortsatt ikke en helt smertefri løsning, men på denne måten slipper man i hvert fall å måtte punge ut bare for å få en mulighet til å låse opp innhold man har lyst på. I stedet kan man fokusere på å låse opp kort gjennom et svært generøst belønningssystem, eller i verste fall betale en slant for å få nøyaktig de kortene man ønsker seg.
Ellers synes jeg spillet engasjerer mer og mer jo mer jeg spiller det. Særlig etter gjennomført prolog åpner spillet seg kraftig opp, og muligheten til å sette sammen egne kortstokker med et utvalg av ulike regioner og spillestiler i bakhodet er meget interessant.
Det skader heller ikke at kortene og kunsten dertil er simpelthen nydelig. Her har kunstnerne virkelig, virkelig lagt flid og sjel i arbeidet sitt, og resultatene er rett og slett i en klasse for seg selv. Om noe, anbefaler jeg derfor at alle i det minste laster ned spillet for å se på de fantastiske tegningene.
Kanskje er dette – samt League of Legends' slagkraftige merkevare – nok til å vippe Hearthstone av tronen.
Legends of Runeterra er foreløpig kun i åpen beta på PC, men kommer etter hvert også til andre plattformer.
