Smidige kamper
Hvis jeg kun fikk lov til å trekke fram én positiv og unik ting med Guild Wars 2 så er det hvordan selve kampene utspiller seg. Kampsystemet er svært smidig, med god respons og en følelse jeg aldri har opplevd før i lignende spill.
Alt skjer når jeg vil at det skal skje, og bommer jeg med et skudd eller blir truffet av en stein, så er det kun min egen skyld. Det er ikke mekanikken i spillet, treghet i respons eller noe annet som kan unnskylde feil i dette spillet. Alt er så godt skrudd sammen at det er kun damen eller mannen som trykker på knappene som kan få skylda.
Når du starter på en ny figur har du ett våpen i hånda og ett angrep tilgjengelig. Etter å ha ekspedert unna noen fiender, åpner egenskap nummer to seg. Etter noen flere fiender åpnes det en tredje egenskap. Får du så et våpen i den andre hånden, kan du låse opp angrep nummer fire og fem med det. Totalt har man til enhver tid fem våpenangrep å velge i.
Systemet er i grunnen ganske enkelt, men det åpner opp for enormt mange muligheter og kombinasjoner. Bytter du våpen på karakteren din får du helt nye angrep. Dette gjør at jeg som da spiller en «warrior» eksempelvis kan veksle mellom en gedigen hammer midt i trynet på fienden, til en rifle som gjør skade på avstand. Dette skaper en enda større dybde i klassesystemet, da hver klasse igjen på en måte kan sies å ha underklasser. Man kan være nær- eller avstandskjemper, spille en støtterolle eller bare fokusere på angrep.
Tiden det tar å få de nye angrepene med nye våpen er veldig godt balansert, og det tar akkurat passe lang tid mellom hver lille gulrot. I løpet av de første ti-femten nivåene burde du ha kommet deg gjennom de fleste våpnene, om du er heldig og får tak i de.
Grensesnittet i spillet er informativt og bra, og gir spillerne raskt oversikt over hvilke egenskaper du har tilgjengelig til enhver tid. Det kommer også opp en rekke tips underveis, som hjelper nye spillere å lære alt du kan gjøre og endre, hva din figur har av egenskaper og attributter og hva du kan gjøre med de ulike elementene. Visuelt sett sklir den rett inn i hvordan verden rundt er.
Variert og pent
Og for en verden det er ArenaNet presenterer her! Så langt har jeg kun rukket en liten del av alt spillet har å tilby, men jeg er veldig imponert. Man har fem ulike raser å velge i, hver og en med sin egen hovedstad og eget startområde. Alle de ulike områdene har en veldig særpreget, visuell stil som står i samsvar med rase og mytololgi.
De krigerske, harde Charr har sin mekaniske og maskinelle stil, mens naturrasen Sylvari er omringet av frodige og fargerike blomster. Utvikleren har lagt igjen en imponerende detaljrikdom i de ulike områdene. Alt dette er med å skape en følelse av kvalitet, samt at det er imponerende å bare vandre rundt i disse områdene. Spesielt vil jeg trekke fram alle hovedstedene, samt den store byen Lion’s Arch, som er et slags samlepunkt for alle. Den er enorm, og utrolig fantasifull og imponerende nok til at det er en opplevelse å bare gå rundt og se på byggene.
Rustninger, monstre, omgivelser, animasjoner og magieffekter er alle detaljerte, levende og vellaget. Og selv om jeg har løpt rundt med et stort antall mennesker, har jeg merket lite til dette på ytelsen. Spillet kjører smidig og lett, og det er lite å merke selv når det skjer veldig mye på en gang.
Avsluttende kommentar
Guild Wars 2 har imponert meg stort så langt. Frem til nå har jeg forhåpentligvis bare skrapt i overflaten av alt spillet har å tilby, og det er med iver og glede jeg ser fram til alle timene jeg skal tilbringe med spillet.
I løpet av min korte reise har jeg såvidt begynt å se omfanget av ulike poeng du kan oppgradere din figur med, som gir flere egenskaper og styrker. Det er et helt hav av muligheter, som kan gjøre enda større forskjell på de ulike klassene, alt etter hva man fokuserer på.
Jeg har enda ikke prøvd et av spillets mange gruppeinstanser. Det er av den naturlige grunn at den første kommer på rundt nivå 30. Dette er en viktig del av alle massive onlinerollespill, og jeg er spent på hvordan dette er løst i Guild Wars 2.
En annen del av spillet jeg har fokusert lite på så langt er spiller-mot-spiller. Her kan man spille mindre kamper med inntill åtte personer på hvert lag. Blir dette for smått kan man gå inn i det som kalles verden-mot-verden. Her slenges hele servere mot hverandre i en massiv kamp om kontroll på slott og bygninger på et felles kart. Jeg er ganske sikker på at jeg etter hvert vil bruke mye tid på begge disse, da jeg alltid har likt konkurransen mot andre spillere.
Etter vel tjue nivåer er jeg alt i alt veldig imponert med helheten spillet tilbyr meg. Nå håper jeg bare denne følelsen blir med meg videre i min reise rundt i Tyria.
Les også: Guild Wars 2-utvikleren kommenterer utestenging
Les også: Anmeldelse av The Secret World
