Google Stadia

OSLO (Gamer.no): Vi står overfor en ganske betydelig endring i spillhverdagen: spillstreaming. Joda, teknologien i seg selv har eksistert en stund, og vi har sett flere prøve seg på modellen allerede for 10 år siden, uten å lykkes. Men det er nå det spisser seg.

PlayStation Now har eksistert i fem år allerede, mens Nvidias GeForce Now har oppgradert og utvidet plattformer og funksjonalitet de siste årene. Akkurat nå er det likevel to nykomlinger som er i rampelyset: Microsoft xCloud og Google Stadia – begge med godt utbygde datasenter over hele verden, som de hevder skal gi dem et overtak over konkurrentene.

Google Stadia er først ute på markedet, med en lansering i 14 land 19. november, deriblant Norge. Vi tok nylig turen innom Googles lokaler i Oslo for å se om den nyslepne spillaktøren har greid å knekke streaming-koden.

Det store spørsmålet

Etterslep, input-lag, videohakking og nedetid – dette er de store problemene som all spillstreaming må forsøke å avlaste eller eliminere helt. Googles svar på dette er todelt: for det første, siden selskapet har en av de mest utbygde datasenter-praksisene i verden, skal dette sørge for at så mange som mulig har relativt kort avstand til nærmeste datasenter. Desto kortere vei, desto kjappere kan signal sendes frem og tilbake fra kontrolleren til datasenteret.

Det andre svaret er mer spennende. Google Stadias spillkontroller gjør noe ganske annerledes enn de fleste andre kontrollere: den kobler seg direkte til Googles servere via WiFi for å sende input-signaler, og unngår dermed maskin-mellomleddet som man får med samtlige andre spillstreaming-tjenester per dags dato. Det barberer noen millisekunder av responstiden, noe som kanskje ikke virker drastisk ved første øyekast, men alle monner drar når det handler om å redusere responstiden.

Og etter å ha brukt Stadia i et par kvarter virker det som om det er mer enn bare snakk – i hvert fall delvis. Vi fikk teste Stadia på en Chromecast Ultra, på en TV med «gaming mode» skrudd på, samt en Google Pixel-telefon. I førstnevnte tilfelle var responstiden neglisjerbar, og vanskelig å peke på uten å ha et kontrolloppsett å teste med. Selvfølgelig er det helt sikkert noe mer responstid enn med en optimalisert TV/PC-skjerm, men det føles faktisk godt å spille Destiny 2 på dette oppsettet, og betydelig bedre enn mine korte erfaringer med spill på OnLive, GeForce Now og PlayStation Now har gjort.

Derimot ble jeg litt overrasket over at erfaringen endret seg da jeg gikk over til Pixel-telefonen. Det å bytte fra TV-displayet til telefonen var en temmelig smertefri overgang, og virker intuitivt i seg selv. Men samtidig opplevde jeg en merkbart dårligere responstid i minuttene jeg testet Destiny 2 på dette oppsettet. Her spilte jeg med Stadia-kontrolleren koblet til telefonen via en kabel, i motsetning til WiFi-spillingen på Chromecast-oppsettet, så det kan hende det utgjorde en forskjell, men det blir i så fall ren gjetting. Det er uansett vanskelig å bedømme presist både nå i forkant, og ved lanseringen, siden Google Pixel-telefonene ikke er offisielt tilgjengelige i Norge.

Imponerende teknisk

I vår tid med Stadia var det heller ikke noe som vitnet om at videosignalet hadde problemer. Vi opplevde aldri at bildet hakket, sank i oppløsning, eller viste andre tegn til å ha problemer. Selvfølgelig satt vi på Googles egne nettlinjer, så hvordan det vil fungere under andre omstendigheter kan vi ikke spå ennå, men vi har ingen grunn til å tro at det vil være verre på en typisk nettlinje som oppfyller kravene. Bildet på Chromecast Ultra viste et plettfritt 4K HDR-bilde i 60 bilder i sekundet, og vi klarte ikke å sette fingeren på noen problemer her.

Kontrolleren føles også temmelig godt, på linje med en god mellomting mellom Xbox One-kontrolleren og PlayStations DualShock 4 i størrelse. Funksjonaliteten er temmelig enkel, med en egen Stadia-knapp som åpner menygrensesnittet og lar spillere gjøre ting som å legge til venner, se på trofeer og mer. Menyene i seg selv virker svært minimalisteiske og intuitive, og med den enkle Google-integreringen bør det ikke ta mye tid å fikle seg gjennom dem.

Myk og kronglete lansering?

Samtidig er det flere ting vi stusser litt over med Stadia-lanseringen – et gjennomgående tema helt siden den skikkelige avdukingen i sommer. For bare en måned siden ble det klart at kontrollerens trådløsfunksjon kun vil fungere med Chromecast Ultra ved lansering. Skal man spille via en Chrome-nettleser, må man koble kontrolleren til PC-en med en USB-C-kabel, noe som også gjelder Pixel-telefoner (som ikke er tilgjengelige i Norge, så … jaja?). Vel å merke kan man også koble til andre kontrollere kontrollere til PC-en, slik som DualShock 4 eller Xbox One-kontrolleren, men det fungerer kun på Chrome-browsere ved lansering.

Et annet aspekt er den ganske kompliserte lanseringsoppdelingen og kommunikasjonen rundt hvordan man skaffer seg spill. Ved lansering 19. november er det nemlig kun en pakke som kalles Stadia Premier Edition som er tilgjengelig, samt forhåndsbestillingspakken Founders Edition. Premier og Founders Edition koster 1299, og er eneste inngang til tjenesten foreløpig. I pakken er tre måneder betalt Stadia Pro (en tjeneste som koster 99 kroner per måned), en hvit Stadia-kontroller og en Chromecast Ultra.

Dersom du derimot ønsker å ikke kjøpe en Chromecast Ultra, men heller spille via en Pixel-telefon eller en Chrome-browser-enhet, må du vente til Google lanserer Stadia Base neste år – den samme tjenesten, begrenset til 1080p og 60 bilder i sekundet med stereolyd. Denne tjenesten er til gjengjeld gratis å bruke, og det eneste man betaler for her er spillene.

Når vi snakker om spill: med Stadia Pro får du tilgang til to spill uten ekstra kostnad ved lansering. Destiny 2: The Collection, som inneholder Destiny 2 og alt av ekstra innhold og utvidelser, og Samurai Shodown. Resten må du altså kjøpe i en egen Stadia-butikk. Du kan dermed ikke bruke Steam/Origin/GOG-biblioteket slik du kan med GeForce Now. Grunnen er at Stadia-spill ikke er PC-spill, men Stadia–spill – portert og tilrettelagt Linux og grafikk-API-et Vulkan – men det føles fremdeles ut som en mangel. Flere "gratis"-spill skal komme til Pro-abonnenter, men i en tid der Xbox Game Pass og PlayStation Now begynner å by på en bibliotekløsning for spill, der du får en god haug av spill å velge i for abonnementsprisen a la Netflix, er det vanskelig å ikke savne et tilsvarende tilbud her. Og særlig med tanke på at det er få dager siden Microsoft kunne fortelle at alle Xbox Game Pass-spill blir tilgjengelige på xCloud når tjenesten lanseres neste år.

At Google også valgte å legge til 10 ekstra lanseringsspill bokstavelig talt mens dette førsteinntrykket ble skrevet, er noe som får lanseringen til å virke en smule vaklende – selv om sluttresultatet av den avgjørelsen selvfølgelig er positivt. En betydelig liste av kommende spill lover godt, og med spill som Cyberpunk 2077, Doom Eternal og Baldur's Gate 3 i horisonten tviler vi ikke på at Stadia vil ha nok å by på fremover.

Konklusjon

Google Stadias relativt myke lansering nå i 2019 har ting som overrasker, både positivt og negativt. Det fungerer! Ja, det gjør faktisk det. Særlig Chromecast Ultra-spillingen virker å kunne tilby en spillopplevelse på samme nivå som Xbox One X, avhengig av hvilket TV-oppsett man har i hjemmet.

Det som derimot skuffer er selvfølgelig spillutvalget. Selv med den oppdaterte listen på 22 spill er det vanskelig å argumentere for at det finnes mye her for et engasjert spillpublikum som de siste årene har blitt overøst med utallige muligheter til å spille nesten samtlige av lanseringsspillene. Lanseringer av nye plattformer er som regel ganske fattige på spillfronten, men jeg savner det ene gode storspillet som jeg ikke kan spille noen andre steder – spillet som vil få meg til å hoppe på Stadia i stedet for å kjøpe Red Dead Redemption 2 på salg et annet sted, eller plukke opp Metro Exodus i Xbox Game Pass. Forhåpentligvis vil Stadias investering i sitt eget interne Stadia Games and Entertainment føre til flere spennende opplevelser på sikt.

Sånn sett tror jeg Google Stadia for øyeblikket først og fremst burde være myntet på dem som er akkurat nok interesserte i spill til å ønske å henge med, men som ikke har tid eller ork til å investere i en spill-PC. Med tid tror og håper jeg at tjenestens mer unike sider kan skinne i spill som utvikles spesielt for et slikt miljø som Stadia åpner for. Det er først da jeg tror Stadia kan overbevise puristene om at dette kan være et alternativ til de eksisterende modellene. Og det er det jeg håper Google også tenker – at dette er begynnelsen på en langtidsinvestering, og ikke noe som skal erobre verden umiddelbart.

Ved lansering virker det som om Stadia innfrir teknisk, mens rammeverket må finslipes ytterligere. Jeg har tro på tjenesten, og jeg tror spillstreaming utvilsomt er fremtiden for spill, men for å tekkes et kresent spillpublikum, som både har blitt vant med et stort utvalg av tjenester og tilbud, tror jeg Google må gjøre noen flere grep for å bli en av markedslederne.