Anmeldelse

Forbidden Siren

Ved første øyekast ser Forbidden Siren ut som en standard Silent Hill-kopi, men det skal ikke mye spilling til før du oppfatter at dette er milevis fra sannheten.

Side 1
Side 2
Side 3

Genuint skremmende gameplay
I motsetning til, for eksempel, Silent Hill-serien, er det relativt lite blod og gørr i Forbidden Siren. Dette spillet bruker helt andre virkemidler for å skape en skremmende atmosfære. Både det visuelle og auditive aspektet ved spillet fungerer utmerket og skaper en genuint ekkel atmosfære, men det som virkelig skremmer livet av deg er de tingene som hender når du spiller - ikke de skriptede hendelsene, men det generelle gameplayet. Grunnen til dette er at i motsetning til i de aller fleste spillene i sjangeren er zombiene i Forbidden Siren temmelig farlige, og har en evne til å komme overraskende på deg uansett hvor trygg du tror du er.

Så lenge de ikke vet om deg snøvler de sløvt og langsomt bortover, og følger relativt faste ruter. Om de ser eller hører deg våkner de imidlertid raskt til live. Da kommer de løpende mot deg, og de kan klatre og hoppe og gjøre alt det du kan. Dessuten er de ofte bevæpnet med slag- og skytevåpen, og gode til å bruke dem. De er heller ikke særlig lette å lure. Er du først sett bør du komme deg langt bort, veldig raskt, for hvis du tror du kan gjemme deg bak en kasse og vente til de roer seg igjen tar du feil. Zombiene i Forbidden Siren er også vanskelige å drepe. Med vanlige våpen er alt du kan håpe på at fælingen blir liggende en kort stund før han er på beina igjen, og kamp er dessuten ikke det aller enkleste spillet har å by på.

Dette gjør naturligvis noe med gameplayopplevelsen. Motstanderne dine er få, men ytterst dødelige, og når du har en av dem i hælene vet du at han ikke har noen som helst plan om å gi opp. Hvis du får "drept" en zombie vet også du at han våkner opp igjen senere, og at du dermed ikke kan ta det med ro. Du må gjøre det du skal gjøre for så å komme deg videre, og du får aldri rensket opp et område slik at du slipper å bekymre deg over det. Konsentrerer du deg kun om det som er foran deg, kan du være sikker på at du blir drept av noe som kommer bakfra. Denne konstante usikkerheten gjør deg redd - mer redd enn all verdens blod og gørr ville ha gjort deg. En liten feiltakelse, og du er død.

Flere frustrasjonsmomenter
Kontrollsystemet fungerer tidvis godt og tidvis dårlig. Hvis karakteren din kan klatre over et gjerde eller opp på et eller annet på landskapet, så gjør han det automatisk, uten at du behøver å trykke noen klatre-knapp eller liknende. Slik er det også hvis han kan hoppe utfor eller klatre ned ett eller annet. Det er definitivt greit, så lenge du kan bevege deg rolig og sakte. Når du får hastverk blir det imidlertid litt for lett å klatre opp på noe eller hoppe utfor en skrent når det du egentlig vil er å løpe så raskt beinene dine klarer. Hvis du støter borti en vegg eller annet objekt som ikke kan klatres over, stopper karakteren din opp i det som noen ganger virker som en evighet når du har en vill zombie i hælene.

Spillet fokuserer til tider ganske sterkt på problemløsning, både på godt og vondt. Noen av problemene er logiske og fornuftige. Skal du stikke av med en låst bil kan det lønne seg å finne nøkkelen, for eksempel. Andre er fullstendig ulogiske, og av den typen hvor du først forstår hvorfor du måtte gjøre det du gjorde når du ser resultatet. Situasjonen blir ikke bedre av at spillet ikke alltid gir så mange hint om hva du bør gjøre, og den blir i alle fall ikke bedre av alle de grufulle zombiene du hele tiden må unngå. Når du ikke har peiling på hva du bør gjøre, og oppmerksomheten din i tillegg må være helt andre steder enn på selve problemene, blir det noen ganger både vanskelig og frustrerende.

Frustrerende er i det hele tatt et begrep som dekker mange aspekter ved Forbidden Siren ganske godt. Det skal så ytterst lite til før du plutselig er død, og det er ikke noe gøy. Som nevnt er ikke zombiene fremmed for bruken av våpen, og disse inkluderer snikskytterrifler. Du blir faktisk ofte plutselig drept av fiender du ikke kan se engang. Etter hvert lærer du hvor de befinner seg og hvor du bør gå for å unngå å bli truffet av kulene deres, men denne læringsprosessen kan være ytterst frustrerende til tider, spesielt fordi du ikke har mulighet til å lagre spillet underveis. Mangelen på lagrefunksjon inne i spillet gjør spillopplevelsen enda mer intens, men den fører også til større frustrasjon og et slitsomt gameplay etter som du må gjøre de samme tingene om og om igjen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden