Det har gått noen år siden jeg begynte og senere sluttet å spille Dungeons & Dragons Online. Siden den gang har jeg alltid vurdert å vende tilbake. Jeg gav jeg meg da jeg følte at jeg mestret spillet, og alt som gjenstod var å «grinde» de samme oppdragene igjen og igjen. Spillet hadde en vidunderlig dybde som klarte å holde på meg lenge, noe ikke mange andre massive onlinespill har klart.
De siste månedene har vi kunnet lese om nye Dungeons & Dragons Online Unlimited (hvor det er mulig å spille gratis), og en million kontoer har blitt opprettet slik at spillet har fått en ny vår. Spillet har også fått haugevis av nytt innhold siden jeg gav meg og jeg gledet meg virkelig til å se alt det nye spillet hadde å by på.
Jeg så at mine gamle rollefigurer, som en gang i tiden hadde vært utformet for å bli nærmest perfekte drapsmaskiner, nå var noe utdaterte. Mange nye elementer var innført og flere regler var endret. Jeg fant likevel ut at jeg kunne bruke noe kalt «ressurection» på mine figurer og ved hjelp av denne gjenfødelsesprosessen kunne jeg endre dem akkurat slik jeg ønsket.
Hva jeg likevel gledet meg aller mest til var å spille med alle de nye spillerne og se om noen av de gamle fortsatt var der. Mangel på spillere hadde egentlig alltid vært en svakhet ved Dungeons & Dragons Online. Da det først ble lansert var spillet svært begrenset, hadde veldig lite innhold og PR-kampanjen var heller ikke spesielt entusiastisk. Det virket likevel som trenden med spillerflukt var snudd nå som spillet hadde blitt gratis og det fantes bøttevis med innhold.
Et slag i ansiktet
Det var da det traff meg. Som lyn fra klar himmel var det vel egentlig ikke, for jeg synes å huske at jeg har lest noe om det en gang. Sannsynligvis hadde jeg fortrengt det, for hva som møtte meg på de europeiske nettsidene og serverne var sørgelige saker.
Dungeons & Dragons Online Unlimited hadde nemlig ikke kommet til Europa. Jeg ble derfor ikke møtt av et spill med hundretusenvis av spillere, men i stedet et massivt onlinespill hvor kun de færreste og mest hardbarka hadde klart å klamre seg fast. På Europas største server var det nå som oftest under 100 spiller inne samtidig. Mange spillere fra Europa hadde flyktet til de amerikanske serverne hvor det flommet over av andre å spille sammen med.
Å spille på en amerikansk server ville innebære å begynne helt på nytt og si farvel til alle mine erfaringspoeng, alt mitt mektige utstyr og alle mine karakterer. Dette hadde jeg lite lyst til så jeg bestemte meg i stedet for å se hvor dårlig det egentlig stod til på min gamle server. Jeg kunne heller ikke gjøre de endringene jeg hadde lyst til på mine noe utdaterte rollefigurer fordi systemet for dette heller ikke var innført i Europa enda. Så jeg re-aktiverte min gamle konto og begynte å teste dagens Europautgave av Dungeons & Dragons Online uten den amerikanske versjonen med muligheter for å spille gratis og mikrotransaksjoner.
Siden Dungeons & Dragons Online Unlimited har vært en enorm suksess og serverne i Europa holder på å dø ut må man jo spørre seg hva de som styrer spillet der egentlig holder på med? Det må jo være fullstendig galskap å ikke ville innføre Unlimited i Europa og redde et døende spill. Galskap er det helt klart, men hovedgrunnen er rettssaker. En hel haug forvirrende rettssaker som går på kryss og tvers mellom utvikleren Turbine, utgiveren Atari og Codemasters som styrer serverne i Europa.
I tillegg har det store leketøysselskapet Hasbro, som eier Dungeons & Dragons-rollespillet i blyant-og-papir form, også kastet seg på rettssakkarusellen for å få retten til å lage Dungeons & Dragons for PC også. Det er ikke lett å forstå hva alle rettssakene skyldes og hvordan det hele kan løse seg, men resultatet er uansett at de europeiske serverne enda ikke får lov til å få Unlimited-oppgraderingen slik at deres kontinuerlige forfall virker uunngåelig.
Og dette er svært synd. Etter å ha prøvd spillet på nytt ser jeg hvilket knallgodt massivt onlinespill det har utviklet seg til. Utvikler Turbine har alltid vært flink til å komme med nytt innhold til sine spill og selv om spillet virkelig var bra da jeg gav meg har det blitt mye bedre i dag.
I dag er spillet fullt av underholdende innhold og det allerede gode utstyrssystemet har blitt mye bedre. Vellagde nye systemer for utstyrslaging har blitt innført som gjør at spillerne kan lage seg de våpnene og rustningene de ønsker selv og dette er kun en av de store tingene som har blitt innført.
Hva er nytt?
Ved lanseringen Dungeons & Dragons Online var det øverste erfaringsnivået 10. I dag er det 20. For de som ikke er så bevandret i Dungeons & Dragons-terminologi er forskjellen på de to astronomisk. Det er som forskjellen på en Lada fra 1983 og en Aston Martin fra 2010. For at spillerne skal kunne klatre opp stigen for erfaringsnivåer har utvikleren laget dynger og lass med nytt innhold.
Oppgraderingen og innføringen av nytt innhold har skjedd gradvis. Den har bestått av at utvikleren har lagt til flere «raid», flere nye oppdrag og mange store nye spillområder stappfulle av innhold. Dette er spillområder som en stor ørken full av eldgamle pyramider, et lavafylt fjellområde med kjemper og drager, en skog infisert av eldgammel «undead»-ondskap, en dal hvor det kryr av vesener fra andre dimensjoner, en by under havet, et såkalt «pocket plane» hvor spillerne reiser til et annet univers og en rik bydel av hovedstaden hvor drømmer og mareritt blir virkelige.
Dette er bare en del av alt det nye innholdet Dungeons & Dragons Online har å by på og masse annet nytt har også kommet. Siden lansering har spillet fått flere raser og flere klasser som spillerne kan velge mellom. «Monk», en krigersk, rask og spenstig ny klasse, og «Favored Soul», en mer offensiv og destruktiv versjon av en prest, er begge svært populære nye klasser som har mye å tilføre spillet.
Noe annet som er nytt siden jeg gav meg med å spille er såkalte «Hirelings». Disse er datastyrte rollefigurer du kan leie med deg for å hjelpe deg i oppdrag. At slike medhjelpere har blitt innført, at flere typer nye oppdrag har blitt laget og at utvikleren har funnet opp noe kalt «dungeon scaling» gjør at det nå er mye enklere å spille alene eller sammen med få andre spillere. Skalering av oppdrag gjør at de blir vanskeligere jo flere spillere som er i dem, slik at få spillere har en sjanse selv om deres eventyrgruppe ikke er full.
Disse nyvinningene er spesielt hendige for de som spiller i Europa, for med så få spillere på hver server samtidig er det ofte svært vanskelig å finne en gruppe som passer for deg. Det er noe lettere på de øverste nivåene, for nær samtlige av de som spiller i Europa nå er veteraner som allerede har mektige figurer og haugevis av godt utstyr.
Mottatt med åpne armer
Selv om populasjonen var forsvinnende liten så hadde jeg ingen problemer med å finne meg et nytt spillerlaug (Guild). Mitt gamle var nedlagt og de fleste av spillerne forsvunnet for lengst, men jeg fikk med en gang plass i en ny gjeng hvor jeg ble vennlig mottatt. Med så få spillere på hver server blir spillersamfunnet garantert fortreffelig og dette er definitivt tilfellet for Dungeons & Dragons Online.
Jeg var rusten som en gammel spiker som hadde ligget på havets bunn noen hundre år, men fikk all den hjelp i form av utstyr og tips jeg trengte. Og snart var jeg tilbake på den gamle Dungeons & Dragons Online-sykkelen og tråkket i vei sammen med de andre.
Mangelen på spillere på serveren var likevel knusende så jeg måtte lære meg trikset å spille mye alene mens jeg ventet på at potensielle grupper skulle åpne seg opp. I et lite miljø er det også utrolig viktig at du er flink til å spille på lag og samarbeide med andre. Får du et dårlig rykte har du liten sjanse til å komme deg noen vei.
I følge flere spillere jeg snakket med som hadde prøvd seg en periode på de amerikanske serverne, var spillersamfunnet der vidt forskjellig og dette var hovedgrunnen til at de hadde vendt tilbake til Europa. Dungeons & Dragons Online er definitivt et spill som krever ganske mye av sine spillere og det var klart at mange europeere hadde hatt et heller ublidt møte med de ville tilstandene på de amerikanske serverne.
