For 17 år siden fikk spillere verden over stifte bekjentskap med den engstelige og lettere uvitende fabrikkarbeideren Abe som plutselig en dag blir en slags Moses-figur for et slavebundet folk. Oddworld: Abe's Oddysee hentet inspirasjon fra gåteplattformspill som Another World og Prince of Persia, og blandet dette sammen med historieelementer fra fremtidsfortellingene 1984 og Soylent Green.
Etter tre oppfølgere spredt utover en rekke forskjellige konsoller er Abe tilbake i spillet som gav ham hans helterolle. Seriens opphavsmann, Lorne Lanning, har slått seg sammen med britiske Just Add Water for å børste støv av Abes første eventyr og bringe det inn i det 21. århundre i en ny, høyoppløselig variant.
At Just Add Water har erfaring med de tidligere spillene i Oddworld-serien er en enorm bonus for nyversjonen. De karakteristiske kjennetegnene fra originalen har blitt opprettholdt, samtidig som det hele føles som en klar forbedring av det 17 år gamle spillet.
Få meg vekk herfra!
På kjøttfabrikken Rupture Farms på planeten Oddworld jobber den skrale og sjenerte Abe i lykkelig uvitenhet som gulvboner. Han har blitt kåret til årets ansatt og er ikke klar over at han og hans artsfrender lever nærmest som slaver. Når han får vite at sjefene på fabrikken planlegger å drepe mudokon-arbeiderne og gjøre dem om til mat bestemmer han seg for å flykte og samtidig redde så mange av sine slektninger som han kan.
Du kontrollerer Abe fra et todimensjonalt perspektiv og skal geleide han gjennom fabrikkens trange korridorer og farlige maskineri. Det er mye på fabrikkgulvet som kan ta livet av en stakkars mudokon, så kløkt, raske reaksjoner og en god dose tålmodighet er det som må til for å kunne forsere hindringene. Fabrikkens sikkerhetsvakter – skyteglade sligs – er også ute etter å stoppe rømlingen. Midt oppe i alt dette må du også redde så mange arbeidere som overhodet mulig. Hvis ikke går det dårlig med Abe når sluttsekvensen kommer.
Dette er ikke bare en oppussing av gammel grafikk, men en totalrenovering bygget fra bunnen av. Spillet føles derfor veldig moderne i både form og stil, til tross for at spillmekanikken virker nesten uforandret. Jeg sier nesten fordi selve flyten i spillet kjennes kvikkere enn jeg husker, men det er dessverre fortsatt litt tregt.
Noe jeg aldri likte spesielt godt i originalen var at det tok tid før kommandoene dine ble registrert. Ville du foreta et hopp ville det ta omtrent et halvt sekund fra du trykket på knappen til Abe hoppet. Denne forsinkelsen ser ut til å ha blitt forbedret i nyversjonen, men det er fortsatt en liten forsinkelse ved alt du gjør. Et enormt negativt hinder er det ikke nødvendigvis, det bare krever en smule tilvenning.
Hei! Følg meg!
I originalutgaven var det totalt 99 fabrikkarbeidere du skulle hjelpe, men i nyversjonen har dette antallet blitt økt til 299. Utfallet av Abes eventyr avhenger av hvor mange arbeidere du klarer å redde i løpet av ferden gjennom Rupture Farms og områdene rundt. Disse må geleides til spesielle magiske portaler som transporterer dem ut av fabrikken til et tilfluktssted.
Dine artsfrender kan kommuniseres med gjennom enkle kommandoer og fraser, og ilegger spillet et ekstra, taktisk element man ikke finner i mange plattformspill. Når du har en hel bøling med mudokon-arbeidere etter deg må du være obs på deres posisjonering med tanke på både fiender og feller, for i likhet med Abe er de like skjøre som et vått papirlommetørkle.
Arbeiderne finner du mens du beveger deg gjennom Rupture Farms og de utenforliggende områdene, men mange av dem skjuler seg bak hemmelige dører som du må lete litt etter. Hvor disse hemmelige dørene befinner seg er aldri særlig åpenbart så det gjelder å være på vakt og undersøke alle mistenksomme kriker og kroker.
En nydelig dystopi
Det todimensjonale perspektivet fra originalen har blitt opprettholdt, men hvor mye rom du har å bevege deg på har blitt utvidet. Kameraet står ikke lenger bom stille og du er ikke begrenset til å gå gjennom stillestående skjermbilder. Det får spillet til å oppleves som langt mer dynamisk enn tidligere. Områdene har samtidig blitt utvidet, med flere bevegelser og detaljer i bakgrunnen. Dette får selve spillverdenen til å virke mer omfattende og levende, og du fremstår ikke som en flat figur i flate omgivelser. Dette er et enormt pluss i boka.
Rent grafisk var ikke Abe's Oddysee et mesterverk, men det gjorde mye spennende med fargekontraster og skyggelegging som gav det et unikt visuelt uttrykk. I New 'n' Tasty beholdes det karakteristiske uttrykket, men med moderne grafikkteknologi ser det utrolig mye bedre ut. Rupture Farms, som tidligere så ut som det var laget av papp og modellkitt har nå fått langt mer kjøtt på kroppen og ser ut som et virkelig fryktinngytende sted å jobbe. Det er brunt, grått, trist og skittent, og ser ut som det aldri vil bli rent uansett hvor mye slavearbeiderne vasker.
Når du kommer utenfor Rupture Farms blir det industrielle helvetet byttet ut med bar- og løvskogene i Paramonia og de Monument Valley-aktige omgivelsene i Scrabania. Abe får også muligheten til å utforske mørke huler og eldgamle templer for å kunne gjennomføre sitt hellige oppdrag. Grafikken har en nydelig skarphet ved seg som kommer spesielt godt fram i disse områdene, som ikke nødvendigvis er spesielt fargerike, men som likevel er en god kontrast til Rupture Farms-fabrikken.
Om at og om at
Selv om store deler av spillet har blitt oppdatert har ikke Lorne Lanning og Just Add Water valgt å gjøre noe med vanskelighetsgraden, og det er strengt tatt helt greit. New 'n' Tasty føles utfordrende uten å bli frustrerende, men du må nok bero deg på å dø en god del før alt sitter. Hver oppgave har en spesiell flyt til seg der du må utføre alle de riktige kommandoene i en bestemt rytme, og om du bommer er det stor sjanse for at du faller ned i et hull, blir skutt eller bare eksploderer.
Stadig prøving og feiling blir noen ganger litt slitsomt i lengden, men det er likevel en god påminnelse om at hastverk er lastverk og at det fører til en grusom slapstick-død for Abe. Som for å understreke ydmykelsen vil de fiendtlige figurene le av deg hver gang du feiler.
Heldigvis har utviklerne plassert rikelig med sjekkpunkter rundt om i omgivelsene, så du er aldri langt unna der du falt. Du kan også foreta en hurtiglagring med et enkelt knappetrykk om du ønsker det. Dette var et av de største problemene med originalspillet og det er fint å se at det har blitt forbedret.
Konklusjon
Oddworld: New 'n' Tasty tar alt det karakteristiske fra sin 17 år gamle forgjenger og forbedrer det samtidig som kjernemekanikken virker relativt uforandret. Resultatet er et spill som føles moderne i både form og stil, men som likevel har en fot godt plantet i fortiden. Vanskelighetsgraden er akkurat passe og gjør opplevelsen utfordrende uten å være direkte frustrerende, selv om gjentatte dødsfall til tider kan utgjøre et irritasjonsmoment. Heldigvis veies det opp for dette med rikelige sjekkpunkter.
Den skarpe grafikken skaper et gjenkjennelig bilde av et dystopisk helvete der slavearbeidere jobber under umenneskelige kår for sjefer som kun bryr seg om profitt. Bildene har en fin skarphet ved seg som får spillverdenen til å virke levende, samtidig som sveipende kameraføringer gjør opplevelsen mer dynamisk.
Har du ikke spilt originalen er New 'n' Tasty absoutt å anbefale, og forhåpentligvis betyr dette at Lorne Lanning kan oppdatere og bringe resten av spillene i Oddworld-serien inn i det 21. århundre.
