Åtte måneder er gått siden XCOM 2 ble sluppet eksklusivt til PC. At konsollene ikke fikk bli med på moroa i første omgang var en stor overraskelse for alle, spesielt ettersom XCOM: Enemy Unknown så sin seiersgang gå på PlayStation 3 og Xbox 360. Nå, over et halvt år senere, lander XCOM 2 endelig på PlayStation 4 og Xbox One.
En av grunnene til at spillet ikke ble utgitt samtidig på alle plattformene var at XCOM 2 ikke kunne yte som ønsket på konsollene. Skurkene var ifølge creative director Jake Solomon den krevende grafikken og funksjonene spillets mekanikker benyttet seg av. Tiden skulle likevel vise seg å være den eneste ordentlige hindringen, for XCOM 2 er både pent, ytelsen akseptabel, og spillet tilbyr i sin helhet en like god opplevelse på konsoll som det gjør på PC.
Bruk huet
XCOM 2 er et taktisk strategispill der du kontroller fire agenter om gangen i intense skytekamper. Jorden er blitt invadert av utenomjordiske vesener, og det er din oppgave å gjøre deres tilværelse så vanskelig som mulig. Sammen med et eksepsjonelt lag sammensatt av teknikere, forskere og militære genier skal du og dine XCOM-agenter infiltrere fienden og sette dem ut av spill koste hva det koste vil.
«Taktisk strategispill» er ikke et begrep jeg bruker lett, rett og slett fordi det ikke akkurat bugner av strategispill der hvert eneste trekk kan bety forskjell på liv og død. Nå skal ikke XCOM sammenlignes med alle andre strategispill der ute, men det er få spill som setter så mye opp til spilleren. De fire agentene du har kontroll over i enhver kamp skal flyttes rundt på et pent flisbasert kart. Ved å plassere karakterene dine bak objekter kan de søke dekning fra fienden, og spesialangrep knyttet til de forskjellige klassene kan snu opp ned på slagets utfall.
Hver karakterer kan utføre maks to trekk om gangen, noe fienden også har mulighet til. Det gjelder derfor å tenke frem i tid, og det er ikke dumt å gjøre seg noen tanker rundt hvordan du kan utnytte motstanderens posisjon og vice versa. Når du er klar til å utføre handlinger utenom enkel bevegelse, trykker du R2 for å få opp handlingsmenyen. Her kan du velge å bruke vanlige- eller spesialangrep, samt handlinger som «overwatch», overblikk, der du kan vente med å angripe til fienden løper inn i din karakters synsfelt. Hver kamp starter med en innledningsfase der du er gjemt fra fienden, og ethvert angrep ender denne fasen. Derfor er det så viktig på bruke posisjoner og handlinger som «overwatch» på riktig vis, for er du som meg er det ikke noe som føles helt så godt som et velorganisert overraskelsesangrep. Berge liv gjør det også.
Mulighetene er i tillegg store også utenfor kampene. Karakterskaperen er enormt dyp, og det samme gjelder modifikasjonene av våpen og annet utstyr. At hver karakter må passes på, øker i nivåer og har egne navn og nasjonaliteter gjør at man knyttes enda nærmere sine agenter, og slik blir XCOM 2 både dypt og personlig.
Flott grafikk, varierende ytelse
Spillet lander på konsollene med flotte visuelle effekter, og når nesten helt opp til sin storesøster-versjon på PC. Det som likevel kunne trengt litt mer tilsyn er spillets ytelse. Litt for lange lastetider mellom oppdrag eller menyer er noe som gjentar seg, men der pasienten trenger pleie som mest er på brett der effekter som ild er fremtredende. Ventetiden mellom hvert trekk kunne blitt kuttet ned på, men det er bildefrekvensen som rammes hardest. Det merkes når man føler man må trekke litt ekstra i spakene for å bevege kameraet fremover, og i kule action-scener der karakterene dine løper fremover eller er i ferd med å angripe, er det leit å se at noen ekstra bilder i sekundet hadde gjort susen.
Det skal likevel sies at det aldri når det punktet at det blir for ille til å spille. XCOM 2 kjører som oftest veldig bra, spesielt sammenlignet med andre spill der bildefrekvensen kan sies å være et problem. Alt i alt er jeg imponert over hvor detaljrikt spillet er endt opp med å bli og hvor godt det kjører, spesielt med tanke på hvor dystre utsiktene var rundt en konsollutgave tidligere i år. Jeg er faktisk så fornøyd at jeg må si jeg foretrekker konsollutgaven fremfor den opprinnelige, rett og slett fordi den er så mye enklere å ha med å gjøre. Å spille fra sofaen uten å måtte koble til noen ekstra kabler er befriende, spesielt når spillet fungerer så bra som det gjør.
Hvilken versjon er best?
Det er naturligvis mange faktorer som spiller inn når man skal bestemme hvilken versjon av spillet som er best for deg. Om du har en monster-PC eller foretrekker mus og tastatur er noen av dem, men en annen sak – som kan bety mye for de interesserte – er konsollversjonens mangel på brukerskapte modifikasjoner.
På XCOM 2s Steam-side finner du hundrevis av slike modifikasjoner. Disse kan endre spillet drastisk og legge til funksjoner og effekter du bare kan drømme om på konsollutgaven, og om dette er noe du verdsetter høyt er nok sistnevnte krevende å svelge. Hvis du dog baserer din beslutning på spillet i seg selv blir det naturligvis færre fordeler og ulemper. XCOM 2 er et flott spill på samtlige plattformer, uavhengig av modifikasjoner og konsollenes innmat.
Konklusjon
Som min kollega Gøran Solbakken skrev i spillets opprinnelige anmeldelse for åtte måneder siden, er XCOM 2 et herlig turbasert strategispill. Utfordringene knyttet til manøvrering, angrep og taktiske beslutninger er utrolig gode, og gjør at hver eneste kamp lever sitt eget liv.
At spillet nå er ankommet konsollene gjør ikke moroa noe mindre heller. Til tross for enkelte fall i bildefrekvensen på ytelsestunge brett eller lange lastetider tar ikke spenningen slutt. Fine visuelle effekter og for det meste god ytelse holder spillet på beina, og gir oss den samme gode XCOM-følelsen PC-utgaven tilbød oss i februar.
Mangelen på mods er leit, og det faktum at man må betale fullpris for spillet og dets ekstrainnhold etter tilnærmet et helt svangerskap er noe skuffende. Det stopper likevel ikke XCOM 2 fra å forbli et meget godt spill. Utvikler Firaxis kan derfor med enkelhet ønske alle de som ikke kunne plukke opp spillet til PC velkommen, for XCOM er endelig på konsoll atter en gang.
