Jeg er ikke fornøyd med sesongstarten til Wolverhampton. Hvorfor benker manager Mick McCarthy angriper Freddy Eastwood, han er jo en garantist for mål? Dessverre har jeg ikke noen innflytelse over laguttaket til virkelighetens Wolves, eller noe annet lag for den saks skyld. Det jeg imidlertid har er Football Manager 2008, et spill som gir meg nesten ubegrenset virtuell makt over laget i mitt overarbeidede hjerte. Dette er mulighetenes og drømmenes spill, der Hereford kan kvalifisere seg for Champions League og Aalesund kan vinne Tippeligaen (utrolig, men sant).

Skummelt bra

Alle skinnende medaljer har en bakside, og Football Manager 2008 har én stor ulempe ved seg. Det hekter deg på måter du ikke trodde var mulig. Dette er verre en heroin, nettporno og nikotin til sammen. Omverdenen blir uvesentlig i ditt jag etter seier og ære, manageryrke er virkelig ikke noe for dere som ønsker å være en smule sosiale. Du må hele tiden ta en siste kamp før du gir deg før kvelden, men kveld blir natt, og natt blir morgen – du spiller fortsatt. «Neste kamp» har blitt neste måned, og får du vet ordet av det er spillbolkene delt opp i overgangsvinduer. Jeg vil derfor på det sterkeste advare mot å kjøpe deg Football Manager 2008. Det gir så mye moro for pengene at du ikke enser egen eller andres eksistens.

Spillet går altså ut på å være manager for en valgfri klubb. Her er mulighetene mange, og stort sett alle store og mellomstore ligaer i Europa er med – samt flere på andre kontinenter. Mange ligaer kommer også med fulle lisenser. Det betyr autentiske drakter, klubbmerker og bilder av spillere. Spillernavnene er stort sett ekte over hele linja, med enkelte unntak (slik som Tysklands landslag). Detaljfokuset når det gjelder spillere og lag er enorm, Football Manager 2008 er himmelsk for statistikkfantaster. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. Det er gledelig at selv med store mengder data, virker lastetidene å ha blitt holdt nede. Spillet flyter bra og raskt, men dette vil selvsagt avhenge av PC-en du spiller på.

En managers arbeidsdag er variert. Du må kjøpe og selge spillere, ansette og avsette medlemmer i støtteapparatet, og få menneskene rundt deg til å dra i samme retning som deg selv. Det betyr at du må holde et øye med treningsopplegget, taktikk og være omtenksom i medmenneskelige relasjoner. Du kan nemlig føre dialog med alle rundt deg, fra den dårligste spilleren på juniorlaget til styreformannen. Du kan skryte av spillere eller be styret om mer penger til innkjøp av nye stjerner. Hvis du er usikker på hva du skal kjøpe setter du en av dine speidere på saken, så slipper du å tråle ulike markeder på egen hånd.

Før sesongen kan du også slå av en prat med banemesteren. Avhengig av din spillestil kan du nemlig endre gressmattas dimensjoner på din hjemmebane. Hvis du liker å spille med kjappe vinger som ligger på krittet bør du selvsagt ha en bred bane, da får du samtidig mer rom å boltre deg i på midten også.

Kapteinvalg

En annen viktig samtale før sesongen er med assistenten din angående kapteinsbindet. Spillergruppa er nemlig lojal til ulike lederskikkelser i stallen, derfor er det viktig at du utnevner riktig kaptein og visekaptein. Hvis du setter en nyinnkjøpt 18-åring til å lede skuta vil flere spillere protestere og det blir uro i stallen. Derfor er det nyttig å følge din kjære assistents råd når dette viktige valget skal tas. Spillerne virker nemlig mer klar over sin egen eksistens enn tidligere. De sier det de mener, uten å nøle.

Det er mye som skjer utenfor banen i Football Manager 2008, men det er tross alt kampene som er det viktigste. Sports Interactive har forandret opptakten til kampene i årets utgave, og stykket den opp i flere separate deler. Først får du statistikk over begge lags prestasjoner den siste tiden, samt eventuelle tidligere møter. Du kan også se på statistikk om dagens dommer. Så kommer laguttaket og taktikktavlen, begge på samme skjerm. Her legges grunnlaget for kamputfallet. Det lønner seg å variere taktikk i forhold til motstander og hvor du spiller. Hvis du kjører nøyaktig det samme systemet hele tiden, vil du før eller senere blir gjennomskuet – og da kan laget ditt få en lang motgangsperiode.

Etter laguttaket følger en kampanalyse, der en ekspert tipper hvem som kommer til å vinne og hvilke spillere på hvert lag som vil utmerke seg. En oversikt over hvilke spillere på hvert lag som nærmer seg milepæler i karrieren (25 ligamål, 100 ligakamper, og så videre) får du også. Til slutt følger praten med laget, der du eller assistenten sier noen motiverende ord før det braker løs. Her kan du også sette eventuelle instrukser for motstanderlaget. Skal du markere stjernespissen, eller ta ut playmakeren?

Denne kjeden av handlinger opp mot kampen kan virke som en tvangstrøye, men det er et glimrende hjelpemiddel for at alt som skal gjøres blir gjort. Dessuten blir kampdagene enda mer hellige når det blir et slikt ritual rundt dem. Etter matchen kommer den samme praten med laget, og eksperten oppsummerer det som har hendt. Denne eksperten er imidlertid ikke helt stabil, og kan ofte skryte av en spiller som knapt var på banen grunnet en skade eller rødt kort – merkverdig. Du får også en oversikt over spillere som faktisk nådde sine milepæler under matchen.

Så er kampen i gang! Jeg kjører som regel alt på maksimal fart, uten å se høydepunkter fra kampen. Det gode, gamle kommentarsystemet fungerer best for meg. Likevel tok jeg en titt på noen av kamper, og høydepunktene du får servert imponerer. Selv om det bare er små prikker som løper rundt på en bane, minner årets kampmotor enda mer om ekte fotball en tidligere. Prikkene viser den intelligensen, eller mangelen på den, som kjennetegner profesjonelle fotballspillere. Dessuten får du visuelt oppleve at dine taktiske endringer spiller en rolle.

Passivitet

Noen irritasjonsmomenter er det likevel, utover de forventede keepertabbene. Forsvarende spillere er alt for ofte avventende og passive i forhold til motstanderen, uavhengig av taktiske innstillinger. Dette fører ofte til farlige situasjoner foran eget mål. Nå kjører jeg som sagt bare kommentarer det meste av tiden, og jeg ser aldri førsteomgang. I min overtro har jeg det nemlig for meg at PC-en oppdager at jeg kikker på, og sørger for at motstanderen alltid putter når jeg maksimerer vinduet med Football Manager. Du skulle bare visst hvor mange ganger skjermen min har vært tideler unna total ødeleggelse.

Taktikkmenyen er for øvrig den største nyheten under kampene. Her kan du bytte taktikk og spillere, samtidig som kampen vises i et lite vindu på venstre side av skjermen. Dermed får du ikke unaturlige avbrekk når du skal endre på laget.

Som i det forrige spillet må du hele tiden forholde deg til pressen og andre managere i 2008-utgaven. Det har blitt enda mer av dette i år, men jeg kan ikke se at systemet for interaksjon har endret seg i veldig stor grad. En liten, flott detalj er at du ofte får beskjed om at rivaliserende managere er på tribunen for å se kampen din. Noen kan være der for å kikke på en av dine spillere, mens andre bare skal finsikte laget ditt. Managere som ønsker å kjøpe spillere fra deg er for øvrig mye mer aktive når det gjelder det psykiske spillet. Disse vil gå ut å hylle den aktuelle spilleren, og si at han gjerne kjøpes inn. Irriterende om det er en spiller du gjerne vil beholde, men jeg kan ikke nekte andre managere å bruke mediene aktivt.

Dessuten kan du bruke de samme skitne triksene selv, noe som kan føre til kraftige feider med kolleger (les: forhatte rivaler). Hvis du blir landslagssjef kan også du reise rundt på arenaer og finsikte mulig kandidater. Pressedekningen har også blitt bedre med landslag, noe jeg fikk merke som trener for Senegal. Eksperter og spillere vil hele tiden gå ut å snakke om neste kamp og forventningene til denne. Det føles i det hele tatt mer givende å trene et landslag i årets utgave, men det er ikke noe du kan gjøre på heltid. Uten en klubbjobb på si blir det veldig kjedelig og langdrygt, og jeg er sikker på at Åge Hareide spiller mye Football Manager i virkeligheten for å få dagene til å gå.