4. Metroid Fusion
Plattformspill
Gamer.no omtalte nylig GameCube-spillet Metroid Prime, som vi ga en soleklar sekser totalt. Det var ganske enkelt et av de mest forrykende spillene vi hadde spilt på lang tid, og det Metroid Prime leverer på GameCube-en, klarer Metroid Fusion så og si å levere på GBA-en. Metroid Fusion bygger videre på plattformspillene vi er kjent med fra de grytidlige spille-dagene på 80-tallet, men denne gangen i en enestående innpakning. Dusørjegeren Samus Aran er fremdeles i hovedrollen, og spillet bringer frem alle de elementene som gjorde serien kjent. Perspektivet er kjent: Alt ses fra siden, og alt er fullstendig sci-fi-basert. Som Samus hopper og spretter du rundt i relativt mørke og fortapte miljøer, skyter på fiendene dine, åpner dører, besierer enestående kjemper, og så videre. Parasittene, kalt X, er på ferde og de må kvittes med.
Etter å ha blitt reddet fra et nesten-fatalt angrep fra disse parasittene, bestemmer Samus seg for å bekjempe dem en gang for alle. Samus har fremdeles den kjente drakten hennes, som hun kan oppgradere etter hvert, og resultatet er ikke bare action, men også litt taktikk og eventyr. Oppgraderinger varierer alt fra Morph Ball som gjør at Samus kan komme seg til på vanskelige steder, Space Jump, Screw Attack, Varia Suit, Wave Beam og så videre. Sistnevnte er for øvrig en våpen-oppgradering, og er slett ikke den eneste. Hun skaffer seg bomber, missiler, og så videre. Du kan også koble Metroud Fusion opp mot GameCube-en hvis du har Metroid Prime, og dette åpner for flott ekstramateriale. Spiller du gjennom Metroud Fusion kan du låse opp den originale NES-versjonen av Metroid i selve Metroid Prime-spillet. Spiller du gjennom Metroid Prime, og kobler GBA-en opp mot GameCube-en, vil du kunne spille med Fusion Suit-drakten i Metroid Prime!
3. Kuru Kuru Kururin
Arkade
Merkelig tittel, merkelig spill. Snodig spill, faktisk. Nintendo er kjent for å lage spill som er merkverdige, som originale, og som ikke er så lett å forstå hvordan noen kan komme på. Kuru Kuru Kururin er akkurat det. I tillegg følger det en annen Nintendo-tradisjon: Enkelt er grenseløst morsomt! Spillets hovedrolle-innhaver er en liten fugl som prøver å ta seg gjennom en sukkersøt verden. Transportmiddel? Et helikopter-aktig fartøy som egentlig ligner mest på en pinne. Du styrer denne pinnen gjennom merkelige baner, som snor seg helt vilt gjennom forskjellige miljøer, som eksempelvis himmelen. Denne pinnen, som vi velger å kalle den, roterer hele tiden, og du må ikke være nær veggene. Dette er lettere sagt en gjort. Gangene er ofte trange, og noen ganger ser det helt umulig ut å komme seg forbi. Det er vanskelig å stoppe pinnen, og derfor blir det svært hektisk til tider.
Det finnes forskjellige elementer du kan dulte borti, slik som støtdempere eller ting som kan forandre retningen du roterer. Det finnes også forskjellige "power-ups", samt plasser på hver bane der livene dine blir fylt opp. Kuru Kuru Kururin er et spill som inneholder baner du kan forvente deg å spille hundre ganger før du klarer. En sikker kilde til frustrasjon, men utvilsomt det mest avhengighetsdannende spillet vi har prøvd. Det er også multiplayer-muligheter, for opp til fire spillere, men du trenger bare en kopi av spillet. Kuru Kuru Kuruin er et typisk spill en kjøper for å kunne dra frem når en ikke har noe å gjøre, eller en bare har en fem-minutters pause. Det er grenseløst morsomt, og det oser av kvalitet. Det er bare synd det er så kort, selv om enkelte av banene kommer til å ta deg timesvis å fullføre. Dette er hva Nintendo og GBA handler om!
2. Fifa Football 2003
Sportspill
Overrasket å finne noe så "standard" som Fifa Football 2003 på andre plass? Originalt er det ikke, men dette er en liten kassett som gløder av underholdning! Trolig det mest spilte spillet i testen, og vi førte flere lag til topps gjennom diverse ligaer. Klart, dette er en "forenklet" utgave av PC-spillene, men Fifa Football 2003 er dypt nok til at det kan være underholdende for en GBA-bruker. Her finner du hundrevis av lag, alle de originale spillerne, og en mengde forskjellige ligaer - der i blant den norske Tippeligaen. Spillet virker tilsynelatende realistisk i henhold til hvor gode lagene er. Norske Start er det klart dårligste ligaen i Tippeligaen, noe som er relativt tro til realiteten, mens Rosenborg er et av de best. I den engelske ligaen er det Manchester United som ligger på toppen, men får real konkurranse av lag slik som Arsenal og Liverpool. Du kan spille alt fra vennskapskamper til mesterskap, og du kan også spille mot en annen spiller i multiplayer-modus. Knappenbruken er særdeles enkel, og å sente, skyte og drible lærer du enkelt.
Alle spillere har sine egne statistikker og egenskaper, og noen er bedre enn andre. Å spille Start mot Manchester United vil føre til store problemer for førstnevnte: Du vil aldri kunne greie å drible, United-spillerne vil løpe langt fortere enn deg, og Uniteds keeper vil ikke slippe inn et eneste mål. Dette er ekte, og gir deg en virkelig utfordring prøver du å føre et bunnlag til toppen av tabellen. Grafikken er fin-fin, med gode animasjoner og originale drakter. Musikken er kun fremtredende i menyene, og som alltid tas det i bruk kjente hit-låter. Lyden i selve spillet, under kampene, er slående bra. Alt fra publikums rop og sang, til alle andre vanlige fotball-lyder er realistisk satt inn. Du kan naturligvis selv bestemme hvor lange kampene varer, og derfor er det spesielt morsomt å dra frem dette spillet i 10-minutters pausen på skolen!
1. The Legend of Zelda: A Link to the Past
Rolle-/eventyrspill
Vinneren er soleklar! Gamer.no gratulerer folkene i Nintendo for den strålende avgjørelsen om å gjøre SNES-klassikeren A Link to the Past et GBA-spill! I disse Zelda-tider, da the Wind Waker er på vei inn i butikkene om litt, er det spesielt morsomt å få denne tittelen i hendene. Dette er en tro kopi av klassikeren, og vil utvilsomt bli et tårevått, nostalgisk møte for mange Zelda-tilhengere. Link reiser mellom den lyse og mørke verdenen, slakter monstre, og løser forskjellige gåter i det legendariske landet Hyrule. Men, ikke nok med det, her følger multiplayer-spillet Four Swords også med! Nå kan opp til fire spillere samarbeide i et episk eventyr! I dette spesiallagde multiplayer-eventyret kan opp til fire spillere samarbeide, men det er ikke noe krav. Det krever kun to spillere, og dette er fordi eventyret er lagd slik at du må samarbeide med andre. Det er brytere som trengs to for å slås på, dyp som en må kaste venner over, og så videre. Selv om dere samarbeider, er det også en evig kamp om hvem som får mest penger! Det er også litt morsomt at, siden det er to spill på samme kassett, vil det du gjør i det ene spillet ha litt innvirkning på det andre.
Lærer du spesielle egenskaper i A Link to the Past-spillet, vil du kunne utnytte dette i Four Swords. Du kan også åpne en ny dungeon i A Link to the Past, hvis du fullfører spillet, samt den første kjempen i Four Swords. I Four Swords vil du også bli belønnet for å samle inn penger. Spilleren som samler inn mest penger i et område vinner en medalje, og ti medaljer fører til at du får tilgang til en gåte-konkurranse i A Link to the Past. Vinner du den, kan du få tilgang til enda mer ekstramateriale. Spillet ser nydelig ut på GBA-en, og spillet har fått en grafisk ansiktsløftning. Men, alt er intakt - alle de nydelige detaljene er der. Zelda-serien trenger flere spillere, og A Link to the Past er en flott måte å begynne på. Vi her i Gamer.no gjør det enkelt: Må du velge mellom alle de spillene vi har dekket i denne featuren, er det ingen tvil om at The Legend of Zelda: A Link to the Past er det helt nødvendige valget! Selv om folk har forskjellig smak, skal det mye til for at dette spillet ikke vil appellere til absolutt alle med litt eventyrlyst i hjertet.
