Vi raser stadig videre mot førsteplassen i vår kåring av det morsomste GBA-spillet. I første del av Fokus på Game Boy Advance tok vi for oss Game Boy-systemets historie, fra den første fargeløse Game Boy-en, til Game Boy Color, og frem til dagens Game Boy Advance SP. Vi tok også en titt på mye av det ekstrautstyret som er tilgjengelig til dette håndholdte spillvidunderet. Blant annet dekket vi alternativ strømforsyning til den opprinnelige Game Boy Advance-maskinen, en relativt grei TV-tuner for dem som er mye på reisefot og ikke vil gå glipp av favorittprogrammene sine, multimedia-duppeditten SongPro som lot deg høre på musikk på GBA-en din. I andre del tok vi for oss spillene fra plass 45 til og med plass 31, og i den tredje delen tok vi for oss plassene 30 til 16. Denne gangen kommer vi endelig til å nå førsteplass!
Spillene er alle utviklet for GBA-en og vil ikke kunne fungere på noen tidligere Game Boy-systemer, men er naturligvis kompatibel med GBA SP. GBA-en kan på mange måter sies å være retro-konsollet nummer èn. Takket være den teknologien den byr på, har spillutviklerne hatt muligheten til å blåse nytt liv i mange klassiske Nintendo-spill, men eksempelvis også PC- og Sega-spill. Uansett hvilken smak du har når det gjelder spill, er det rimelig sikkert at du vil finne det du leter etter i GBA-ens massive spillutvalg som per i dag strekker seg over flere hundre. Gamer.no gjør det igjen klart at dette er en utkåring som må tas med en klype salt. Vi har valgt ut 45 spill vi har spilt til en viss grad, men ingen av dem har vi kunnet sette oss virkelig godt inn i. Rangeringen er svært subjektiv mot hva vi synes er morsomt, og burde kun være en pekepinn for leserne. Dette er ikke omtaler, me heller en slags kjøpeguide som vi håper vil gjøre deg mer informert om de spillene du har å velge mellom - men vi lar deg ta valget. Da er det på tide og gjøre den siste innspurten før førsteplassen! Hvem vinner?
15. Wario Land 4
Plattformspill
En litt mindre kjent serie, i hvertfall i forhold til Mario-serien. Wario er Marios onde tvillingbror, og det gjør han ganske klart med sin noe utradisjonelle oppførsel. Wario liker å sjokkere, og liker ikke å ikke bli hørt på når han snakker. Wario-franchisen er ikke så liten heller, noe som er lett å se etter som dette er det fjerde spillet i serien, og nå kommer det også snart et GameCube-spill basert på "anti-helten". Wario Land 4 har en grei handling: Wario reiser ut i junglen for å lete etter en gylden pyramide. Han kommer fram i god tid, men for å kunne få tak i noe av verdi må han gjennom en svært lite gjestfri tempel-lignende struktur. Stakkars Wario må gå gjennom mye hardt. Han blir klemt flat og gjort om til en zombie for å nevne noe, men som regel blir han normal igjen om litt.
Spillet er ganske fritt. Du låser hele tiden opp nye områder du kan gå i, slik som i Mario-spillene, men du kan til en viss grad velge hvilke baner du vil gjøre først. Kjempene er også imponerende, slik som den første som er en eneste stor kjøttetende plante, som grafser etter dine indre organer. Områdene er svært varierte, selv om mye finner sted i dette tempelet. Likevel, du vil gå inn dører som leder deg til regnskog-aktige steder, og til og med ett spøkelseshotell. Å mishandle Wario er vitalt for selve gameplayet. Prøver du å nå noe høyt oppe, kan du bare la Wario bli stukket av ei bie. Da eser han opp som en ballong, og kan fly opp til gjenstanden. Setter du fyr på Wario kan du brenne deg gjennom vegger. Transformasjonene er mange og spennende. Grafikken i Wario Land 4 er veldig lik det vi finner i de gamle Mario-spillene, men naturligvis er den svært mye mer detaljert. Dette er pent å se på, selv om Wario Land 4 ikke kapitaliserer på et søtt og fargefullt grafikkbilde. Wario er en kul fyr, like kul som sin tvillingbror. Har en ingenting i mot spillets litt mer mørke setting, er dette et fint supplement til Mario-samlingen. Du har en Mario-samling, eller hva?
14. Advance Wars
Strategispill
Noen husker kanskje de eldgamle PC-spillene hvor en styrte små stridsvogner og andre militære kjøretøy på et lite kart. Målet var, naturligvis, å stå igjen seirende ved å ødelegge så mange av fiendens kjøretøy som mulig. Advance Wars følger så og si samme stil, men er langt dypere. Du kan spille i kampanje-modus, spille enkle kriger, eller kjempe mot andre spillere i multiplayer. Spillet inneholder omtrentlig ett hundre slagmarker, og du kan til og med bygge dine egne. Det kan ses på som et sjakkspill, uten ruter, hvor de forskjellige enhetstypene representerer de forskjellige sjakkfigurene. Poenget er å eliminere mostandernes enheter, sende dem av brettet altså, og kapre deres base.
Karriere-modus tar deg fra et slags tutorial-stadie, hvor du blir lært opp hvordan spillet fungerer i flere omfattende leksjoner, for så å rase gjennom en kampanje som i alle andre typiske strategispill. Når to enheter møtes på slagmarken, bytter perspektivet til at du ser en delt skjerm hvor dine styrker er på den ene siden, og fiendens på den andre. Der etter skyter de på hverandre en gang, og så ser du hvor mange av dine enheter som står igjen. På kartet er eksempelvis en soldat egentlig flere soldater, men siden grafikken har et miniatyr-preg over seg, blir alt bare vist som en enhet i stedet for et helt kompani. Det er også mulig å spille multiplayer, enten via linkekabel eller såkalt "hot seat". Sistnevnte fungerer slik at alle spiller på samme GBA, og når ens tur er over, sender du bare GBA-en videre til nestemann. Advance Wars er det en kan kalle et rått strategispill. Det er en myriade av forskjellige gameplay-elementer, og selv om spillet kan virke enkelt på grunnlag av denne beskrivelsen, er det ingen tvil om at Advance Wars er et av de mest kompliserte og dypeste spillene til GBA-en. Dette er så og si det perfekte GBA-spillet for strategi-tilhengere.
13. Castlevania: Circle of the Moon
Plattformspill
Ondskap dør aldri. Slik begynner beskrivelsen av Castlevania: Circle of the Moon. Dette er det første spillet i en serie av tre Castlevania-spill til GBA-en. De øvrige spillene heter Aria og Shadow, og Harmony of Dissonance. Derfor er det snodig at esken spillet kommer i, ikke gjør utrykk for hvilket spill det er - det står ganske enkelt kun Castlevania. Uansett, dette er en legendarisk serie. I forrige del av Fokus på Game Boy Advance så vi på det kjente skrekk-spillet Ghouls 'n' Ghosts. Mens det spillet har en viss humor over sine skrekk-elementer, er Castlevania det stikk motsatte. Dette er ment for å være voksengrøss. Selv om en GBA ikke kan gi deg den rette atmosfæren for å bli virkelig skremt, er det klart at settingen i Castlevania er mørk og dyster. Året er 1830, og i et gammelt slott i Østerriket har en demon-herre igjen våknet fra sin dvale.
Du ankommer sammen med to andre, og i begynnelsen av spillet blir dere skilt fra hverandre. Et grusomt eventyr i det endeløse slottet begynner. Den onde demon-herren er naturligvis Dracula, eller Vlad the Impaler som historien liker å kalle ham. Castlevania: Circle of the Moon er et relativt typisk plattformspill, men har en rekke interessante momenter. Bortsett fra en svært velutviklet setting og grafikk, har du elementer slik som erfaringspoeng. Disse gir deg muligheten til å gå opp i nivåer, noe som igjen gir din figur mer makt. Du kan også samle sammen forskjellige kort som gir deg muligheten til å dykke ned i magiens verden, og bruke magiske trylleformler mot fiendene. Noen vil kanskje ha noe i mot lagringsystemet, som egentlig er helt identisk med det vi finner i Metroid-spillene, hvor du må finne spesielle lagre-rom. Dette er likevel ingenting å sutre for, men skaper heller en slags følelse av "survival-horror" som Resident Evil-spillene er kjent for. Castlevania er et strålende plattformspill, spesielt for dem som ikke liker snakkende sopper og rosa-fargede prinsesser, men heller ønsker å slåss mot onde demoner og den legendariske Dracuka i tidenes mest hjemsøkte slott.
