42. Star Wars Episode II: Attack of the Clones
Plattformspill
Den siste Star Wars-filmen kan neppe sies å være noen særlig stor suksess blant tilhengerne, selv om den var betraktelig bedre enn Episode I. I GBA-spillet inntar man rollen som Anakin Skywalker, Obi-Wan Kenobi, samt Mace Windu som portretteres av Samuel L. Jackson i filmen. Spillet tar deg med på elleve forskjellige baner, noe som egentlig ikke er spesielt imponerende. Her suser du avgårde til steder slik som Tatooine, Coruscant og Geonosis. Grafikken virker utdatert, for stor, og for statisk. Animasjonene er haltende, og banene er svært lite inspirerende. Spillet bytter mellom plattform-vinkel, som er den mest fremtredende, og forskjellige 3D-sekvenser hvor du tar kontrollen over forskjellige kjøretøy.
Den sistnevnte delen fungerer helt fint, men kan ikke måle seg med spill som utelukkende fokuserer på det, slik som Iridion 3D. Det er slett ikke imponerende, men er en god forandring fra de vanlige plattformelementene.Her skal du skyte ned slemminger, men også unngå å støte på de mange asteroidene. Bortsett fra de figurene du selv spiller, kommer du også til å møte andre kjente Episode II-figurer slik som Count Dooku og Jango Fett. "The Force" er også fremtredende i spillet, i samme bane slik som lyssabelen. Dette er typisk plattformspill, men det blir ikke like mye hopping og spretting slik som i Mario-spillene. Dette minner mer om de gamle Turtles-spillene med sidevinkel, hvor man går fra A til B mens man hele tiden kjemper mot stadig pågående fiender. Med mindre du er en Star Wars-fantast ser vi ingen grunn til at du burde gå til innkjøp av dette spillet. Skal en ha et plattformspill, finnes det en rekke andre, og langt mer kvalifiserte konkurrenter slik som Crash Bandicoot.
41. Disney Sports Skateboarding
Sport
Skating, snowboard, wakeboard, rollerblades - alle er sporter som har blitt uhyre populært den senere tiden, spesielt blant PC- og videospill. Tony Hawk-serien har kanskje blitt de mest populære av dem alle, og har høstet inn gode kritikker. Disney er kjent for å lansere mange spill basert på sine mange tegneserie-franchiser. Til GBA-en har vi blant annet Donald Duck Adventure og Magical Quest starring Mickey and Minnie, men Disney Sports Skateboarding faller langt under disse to titlene. Spillet kan omtales som en ultralett-versjon av Tony Hawk-spillene, uten noen særlig realistiske elementer. I stedet for skitne USA-gater, blir vi tatt med til fargefulle, fornøyelsespark-aktige steder hvor du kan utøve dine ferdigheter på brett.
Her skal du eksempelvis rulle ombord på en romstasjon, rundt på et gammelt slott, og så videre. Du får tilgang til forskjellige Disney-karakterer, slik som Mikke, men du må passe på å unngå Svarte-Petter. Han prøver hele tiden å sabotere dine opptredener. Hver figur i spillet har spesielle egenskaper knyttet opp mot hvert område, og ved å utføre forskjellige manøvrer kan du låse opp nytt materiale, slik som nye brett, klær, og klistermerker. Disney Sports Skateboarding er nok beregnet de yngre spillerne, men det fungerte dårlig på vår 7-årige testperson. Vi nøler ikke med å anbefale et langt bedre skateboarding-spill, slik som Tony Hawk.
40. Wolfenstein 3D
Førsteperson-skytespill
Wolfenstein 3D - spillet som var med på å starte hele sjangeren. Dette er et av spillene som er grunnen til at halve kloden i dag sitter og spiller Quake, Half-Life, og snart Doom III. Spillet går utelukkende ut på å drepe nazister, noe som i seg selv burde være relativt moralsk akseptert. Spillet ser fullstendig identisk ut med det originale spillet, og er hverken mer eller mindre en direkte konversjon av det. Dette gjør naturligvis at grafikken er svært utdatert, med få detaljer eller forskjellige nivåer. Det er klart dette vil appellere sterkt til nostalgikerne der ute, men for dem som aldri har hatt et forhold til Wolfenstein 3D, og ikke bryr seg det spor om hvor historisk det er, blir dette en bittersøt opplevelse.
Innen spillet er slutt burde du være rimelig lei av blåe vegger, og soldater som blir så pikselerte at det er umulig å se detaljene på dem så fort de kommer innenfor skuddvidde. Spillet minner svært mye om Doom, selv om Doom er langt mer detaljert og har langt penere grafikk. Variasjon er ikke et av nøkkelordene for Wolfenstein 3D, og som sagt er banene repetive, kjedelige, og ikke minst: Blå-fargede. Det hadde vært flott om Bam Entertainment, de som står bak konversjonen til GBA-systemet, hadde gjort noen kosmetiske forandringer. Men, grafikken er som forventet silkeglatt, og er ikke det spor dårligere enn PC-versjonen. Dette anbefales likevel ikke til noen, bortsett fra noen enkelte nostalgikere. Skal du ha et skytespill til GBA-en, i førsteperson, anbefaler vi heller å velge noe slikt som Doom II.
39. X-Men: Reign of the Apocalypse
Plattform/Slåssespill
X-Men 2, filmen, er snart klar for verdenspremiere, og de fleste av oss venter nok i spenning. Konseptet basert på de mange merkelige karakterene, slik som Wolverine, har blitt like populært på lerretet som blant de mange tegneserie-leserne. GBA-tolkningen av konseptet er ikke helt Tekken, men det er nære. Det kan lett misforstås å være utelukkende et slåssespill hvor du skal sette de kjente figurene i X-men opp mot fiender. Likevel er det litt mer plattform-orientert enn det. I begynnelsen får du velge mellom å spille fire forskjellige figurer: Rogue, Wolverine, Storm og Cyclops. Disse har sine egne, spesielle egenskaper og slåssteknikker. Det er to primære angrepstyper å velge mellom, men utover dette er det ikke særlig taktisk. Det går mye på å gå fra A til B, i likhet med Star Wars Episode II: Clone Wars, men er kanskje noe mer eksotisk enn det.
Grafikken er relativt fargefull, men den er noe repetiv. Fiendene er ganske like gjennom hele spillet, og kommer i få variasjoner både når det gjelder oppførsel og utseende. Det bytter aldri fra plattform-perspektivet, dessverre. Musikken er ganske fengende: Kjappe techno-rytmer, men også denne er vel repetiv. Du kan også spille dette sammen med andre, hvis du har en linkekabel. Da kan dere spille gjennom hele greia sammen, noe som lett bringer deg tilbake til de gamle ninja-spillene som pleide å florere på Nintendo-konsollene. Dette er og blir en noe kjedelig tolkning av X-Men som egentlig ikke anbefales til noen andre enn dedikerte tilhengere av konseptet. Variasjon er nøkkelordet når det gjelder plattformspill, og dette ser ikke ut til å være særlig vektlagt i X-Men. Likevel, det er et relativt godt plattformspill som har sin underholdningsverdi.
