Tradisjonelt innhold
Resten av spillets innhold er for det meste fryktelig uoriginalt. Du får hele tiden en jevn strøm med oppdrag som lar deg nå nye erfaringsnivåer og utforske nye territorier, men nesten alle oppdragene er av den ganske kjedelige og overbrukte typen (finn fem rottehaler eller drep ti ulver).
Slik blir verken spillverdenen, historien eller innholdet spesielt interessant. Monstrene og oppdragene er der slik at du kan rake til deg så mange erfaringspoeng og skatter du bare orker. De blir en stige du stort sett bare farer opp uten å nyte utsikten på veien.
Selv om utsikten ikke er spesielt original eller interessant er den i hvert fall rimelig vakker. Spillets grafikk er ganske god med frisk bruk av klare farger. Mange av bygningene og omgivelsene du får se er også ganske stilige, så selv om spillet er gratis er det ikke mye å utsette på det visuelle. Det er likevel verdt å merke seg at grafikken på ingen måte når opp hvis den blir sammenlignet med det du finner i Aion eller Age of Conan.
Spillets musikk er ikke mye å skrive hjem om. Du får høre en del greie melodier som kan sette passende stemninger for ulike områder, men de blir etter hvert veldig gjentakende. Alle samtaler er fullstendig blottet for skuespillerstemmer, noe som også bidrar til at verden ikke akkurat tar tak i deg og suger deg inn.
Konflikten mellom imperiet og ligaen en ganske viktig del av spillet, selv om historien ikke kommer spesielt godt frem mens du spiller. Du blir ikke forklart akkurat hvorfor halvparten av spillerne er dine fiender, men når du kommer deg et stykke over erfaringsnivå 20 begynner du å møte fiendtlige spillere som er ute etter å begrave øksa i hodet ditt.
Strategisk karakterutvikling
Når det gjelder selve figurutviklingen så er noen av mulighetene her ganske forfriskende. Ved hvert erfaringsnivå kan du nemlig bruke ett poeng for å forbedre en av dine basisverdier, som for eksempel styrke eller smidighet. En slik mulighet er det en stund siden jeg har sett i nye massive onlinespill, men det er verdt å merke seg at utstyr i mye større grad bidrar til forbedring av basisverdier enn de få poengene du får satt ut mellom nivå 1 og 40.
Hvert nivå får du også bruke ett poeng til å forbedre dine talenter. Dette er dine viktigste angrep og evner og det er din klasse som avgjør hvilke du kan velge mellom. På dette punktet følger spillet en ganske tradisjoneln talenttre-modell uten store overraskelser. Du får likevel muligheten til å forme din rollefigur i en viss grad, alt ettersom hva du vektlegger.
Allods' mest spennende element innen figurutviklingen er helt klart et rutenettverk som du bygger ut ved hjelp av rubiner. Fra nivå 10 kan du nemlig kjøpe en rubin hver gang du går opp et nivå og du kan bruke rubinen til å tilegne deg en rute i et nettverk. Hver rute enten forbedrer en av dine eksisterende egenskaper eller gir deg en ny evne. Hver klasse har tre slike nettverk å velge mellom og de kan alle bygges ut slik du ønsker.
Noen av de beste evnene i rutenettverket ligger langt ute i kantene, så du må derfor finne ut hvilke vei som er best for å nå dem. Det er moro å bruke et slikt nettverk til å forbedre figuren sin, og de strategiske mulighetene det gir er virkelig gode.
Jeg husker lignende systemer fra noen Final Fantasy-spill, men da synes jeg ikke valgene gav like mye rom for strategisk tenkning. Rutenettsystemet i Allods er verken veldig dypt eller komplisert, men det byr helt klart på en figurutviklingsmodell som er mer involverende enn mange andre vi har sett fra tradisjonelle massive onlinespill innen fantasy-sjangeren.
Finansmodell med haker
Allods er et stort spill og helt gratis å spille. Utvikleren har brukt store midler og må naturlig nok tjene penger. Det gjør de ved hjelp av mikrotransaksjoner, noe distributør Gpotato har masse erfaring med fra deres andre nettspill.
Styrken ved et spill som livnærer seg på en slik måte er at alle som spiller kan bruke akkurat det de ønsker på spillet. Flere og flere massive onlinespill benytter en slik finansmodell og det hele virker populært blant spillerne.
Mikrotransaksjonssystemet har likevel noen svakheter. Spillere kan kjøpe seg klare fordeler som gjør dem sterkere enn andre som ikke bruker like mye penger. En annen svakhet er at utvikleren av slike spill ofte krever betaling for elementer som ellers er gratis i vanlige massive onlinespill.
Slik er det uheldigvis i Allods. Oppdragene som gir deg mer plass i sekken eller banken er svært kompliserte og som oftest vanskelige å gjennomføre. Dette er gjort med vilje slik at de som ønsker mer plass kjapt må punge ut. Du må også betale for å få lov til å nullstille dine figurutviklingsvalg, noe de fleste spill lar deg gjøre uten store ulemper.
Selv om Allods Online stort sett er vellaget og profesjonelt, inneholder det også en del amatørtrekk som viser at spillet ikke er helt fullverdig de tradisjonelle massive onlinespillene som du må betale en månedlig avgift til.
I Allods kan du for eksempel ikke endre brukergrensesnittet for å gjøre evner lettere å bruke og tilpasse oppsettet din egen spillestil. Du har heller ikke noe minikart å forholde deg til, så du må hele tiden undersøke det store kartet som dekker hele skjermen. Mange av spillets oppdrag er også dårlig forklart så du må regne med mye undring på hva du faktiske skal gjøre.
Konklusjon
Det har vært gøy å spille Allods Online. Det er underholdende, det er gratis og det byr på mange timer fulle av ting å gjøre selv om det følger tradisjonelle formler. Det har tatt noen nytenkende kosmetiske valg, men er fortsatt i bunn og grunn et helt vanlig massivt onlinespill.
Allods byr ikke på spesielt mye du ikke finner i andre lignende spill, men innholdet virker dypt og figurutviklingsprosessen byr på gode strategiske valg. Hvis du liker spill som World of Warcraft, Aion eller Warhammer Online så liker du sannsynligvis Allods Online også. Personlig skulle jeg gjerne sett massive onlinespill som turte å gå nye veier, men i en så risikofylt sjanger kan en kanskje ikke forvente så mye mer.
