Flock mangler lekenheten og stilsikkerheten til virkelig glimrende puslespill som Braid, World of Goo og Portal. Først lærer spillet deg om flokkadferd og gjeting, uten egentlig å ta konseptet noen vei, så transplanteres fysikkpuslespillene inn i gjeteopplevelsen, og så blir spillet veldig vanskelig og helt til slutt antiklimaktisk.
Men alt er ikke sorgen
Jeg er skuffet over at utviklerne ikke har våget å satse skikkelig på et vinnende konsept, men det hindrer ikke Flock i å være prima valuta for pengene. Den pussige banjo- og tereminmusikken er nesten verdt prisen alene, og grafikken er veldig pen til nedlastbart spill å være, med en sjarmerende hjemmesnekret estetikk. Omgivelsene ser ut som lappetepper, spekket med håndlagde steiner, trær og gjerder; alt stappet med vatt. Dessverre undergraves estetikken av fysikkmotoren, som heller gir inntrykk av at omgivelsene består av skumgummi eller isopor.
De fleste brettene i Flock krever heldigvis ikke særlig mye av fysikkmotoren, og spillet er på sitt beste frydefullt. Særlig brettene som utspiller seg på nattestid er sublime: Kyllinger, lam eller noe annet søtt må bortføres i ly av nattens mulm og mørke, og samtidig beskyttes mot rovdyr. Det plutselig direkte faremomentet snur spillet på hodet, for vanligvis truer mer passive faremomenter, som stup eller fugleskremsler. Å måtte både gjete og jage dyr, retter all din oppmerksomhet mot flokkens adferd, og det er tross alt den som er det mest spennende med spillet. Rovdyrene er også forholdsvis høflige: Hvis du er uoppmerksom nok til å la dem nå flokken din, stikker de som regel bare av med ett dyr. En langt mildere straff enn massakren som følger når flokken din bestemmer seg for å seile utfor et stup.
Det følger dessuten med verktøy som lar deg bygge dine egne brett, og disse gir potensielt spillet masse ekstra levetid. Dersom spillet klarer å bygge seg en trofast fanskare, som er villig til å legge litt innsats i å rendyrke flokkmekanikkene istedenfor å tulle med fysikkmotoren, kan du helt fint legge til litt ekstra på sluttkarakteren her. Brettbyggeverktøyet er uheldigvis litt uregjerlig, og ble neppe brukt av utviklerne. Manglene inkluderer forholdsvis viktige presentasjonsmessige finesser, som muligheten til å skripte kamerabevegelser og spilltekniske selvfølgeligheter, som evnen til å automatisk gjenopprette viktige objekter som høysåter og kampestein hvis de havner i sjøen. Det er dog ingenting som hindrer deg i å bygge nokså kompliserte brett, og hvis Capcom klarer å bygge et solid nettsamfunn rundt spillet, kan Flock raskt bli en spennende hobby.
Konklusjon
Selv om Flock ikke lever opp til potensialet sitt, er det vel verdt den lave prisen. Spillet byr på en nyskapende sentral dynamikk, og det er ikke mange andre spill som dreier seg om å gjete dyr på denne måten. Sånn sett er Flock absolutt å anbefale hvis du er på utkikk etter noe helt nytt, men med forbehold om at spillet dabber litt av mot slutten ettersom fysikkpuslespillet kveler gjetespillet.
Hvis du liker sjarmerende puslespill, har en særskilt hang til sauer eller bare ikke er blitt lei av å se utviklere flekse fysikkmotoren sin, er Flock vel verdt en titt. Hvis Capcom klarer å få fart på nettsamfunnet sitt og skaper litt blest rundt spillet som designverktøy, kan det bli en liten klassiker. Dessuten er det ingen flere gjetespill på markedet. Hvis vi kjøper Flock alle sammen, så kommer det kanskje flere. Pass på å bygge masse gjetebrett også, slik at Capcom skjønner tegninga.
