Spill lar deg gjøre ting som er for spennende for hverdagen. Du får kjøre raske biler, stanse rominvasjoner og hjelpe korpulente rørleggere med å nedlegge prinsesser. Spill lar deg vippe på surrealistiske hinderløypekonstellasjoner for å trille apekatter sperret inne i små plastballer. Og nå, omsider, får du gjete buskap med en UFO.
Fårepine
Oppgaven din som utenomjordisk gjeter, er å bortføre dyr og sørge for at de kommer frem til moderskipet (som lyder det sjarmerende navnet Motherflocker) i et stykke. Innledningsvis fokuserer spillet på sauer, og det er en fryd å skremme de små ulldottene omkring. De lager en fortryllende pipelyd når de løper, og er akkurat uregjerlige nok til å gi inntrykk av å være dumme og trassige. 
Selve gjetingen går lekende lett, og det er noe iboende festlig ved å sveipe UFO-en over en saueflokk og se hvordan den springer. Det tar tid å få skikkelig føling for hvordan flokken reagerer på gjetingen din, og god oversikt over omgivelsene er alfa og omega for å holde flokken i live. Hvis du ikke følger skikkelig med eller manøvrerer litt uvørent, risikerer du å se halvparten av flokken din forsvinne ned i en mørk sjakt, mens den andre halvparten halser av sted i helt feil retning. Du setter etter dem, men sauene bare fortsetter å flykte og plutselig kommer du på at det er du som jager dem! Sår breking avbryter tankerekken din: Fåreskallene har feid utfor en klippe.
Målet i Flock er å unngå slike situasjoner. Det blir stadig vanskeligere, ettersom spillet introduserer flere usamarbeidsvillige og ikke minst stokk dumme dyr, hver med unike egenskaper. Sauer kan, i tillegg til å begå kollektivt selvmord, krympes i vann; mens oksene brøyter seg vei gjennom det meste. Høns kan fly et stykke hvis de sendes utfor en kant, mens grisene er – og dette er en av grunnene til at det er gøy på landet – trillrunde og spretter omkring som flipperkuler.
Den største forskjellen mellom dyrene er størrelsen og hastigheten deres, ellers oppfører de seg mer eller mindre likt. Det er synd det ikke er mer variert og nyansert flokkadferd, for gjetingen er det absolutt festligste med Flock. I stedet for å utforske forholdet mellom UFO og gårdsdyr ordentlig, feiger Flock ut. Det vil ikke bli gjeter. Det vil bli fysikkpuslespill.
Kunsten å balansere frustrasjon
Å surre seg bort i det evige problemet fysikkpuslespill gagner ikke spillet, for Flock ville vært så mye mer modig og beundringsverdig hvis det bare hadde holdt på den skikkelig gode ideen sin. Alle de vanlige klisjeene er til stede, gamle kjenninger som Stor Ting Velter Liten Ting, eller klassikeren Stor Ting Tetter Hull. Det fungerer jo, men det sørger for at spillet hele tiden vipper mer mot frustrasjon enn underholdning.
Å gjete dyr i Flock er nemlig en hårfin balansegang mellom frustrasjon og mestring. Dyrene er ikke særlig samarbeidsvillige, og de beveger seg omkring fordi de er redde for UFO-en, ikke fordi de vil ut på tur. Det er ikke direkte lett å få kontroll over en flokk dyr, selv om du utvikler teknikker for å holde styr på dem. Og tro meg når jeg sier at det ikke nytter å utvikle teknikker for å gjete en flokk okser slik at de dytter en høysåte ned en bakke.
Heldigvis er fysikkpuslespillene stort sett enkle, og hvis noe skulle gå skikkelig galt, er brettene stort sett ikke mer enn et par minutter lange: Å begynne på nytt er ikke noe stort offer. Problemet er at fysikkpuslespillene i Flock er så innmari mye mindre spennende enn gjeting. I stedet for å glede med inspirerende utfordringer, krever Flock til syvende og sist bare presis gjeting, ekstremt god situasjonsbevissthet og en håndfull teknikker for å stanse løpske flokker.
