Call of Duty er tilbake med enda en nyrealisering av en gammel klassiker. Modern Warfare 2 henter storhet i navnet alene, men det er mye som skiller seg fra den første «Modern Warfare 2» som kom for godt over 10 år siden. Likevel – er Call of Duty bedre enn fjorårets tamme innspill?
Nokså typisk Call of Duty-fortelling
Du har sett det før. Amerikanske myndigheter som kjemper mot lokale opprørere et eller annet sted i Asia. Et oppdrag som snart blir mye mer omfattende av at lederen eller gruppen mottar støtte utenfra, og plutselig befinner vi oss på andre siden av kloden. Og fort går det; på bare timer har vi vært innom både flere land og kontinenter, fra Nederland til Mexico og snart tilbake til den gamle verden igjen.
Det blir som det blir når det tas få risikoer. Der vi i opprinnelige Modern Warfare 2 gikk fra mer saktegående, men fortsatt intense sekvenser, til storslåtte kampscener med fantastisk musikk attåt, får vi i 2022 noe som like gjerne kunne vært en ettertanke. Mexicanske karteller får mye plass i denne fortellingen, og selv om det ikke nødvendigvis er kjedelig i seg selv, er fremvisningen og de svake figurene med på å gjøre at jeg gleder meg til jeg kan hoppe inn i flerspilleren.
Joda, det er noen tøffe oppdrag her. Aller kulest er det å styre et bombefly som gir bakkesupport til blant annet den nå legendariske figuren «Soap», hvor vi skyter fienden fra oven med lettere og tyngre skyts med varme-sensor kamera. Selv om disse utgjør noen av de enkleste oppdragene, forblir de spennende ettersom man kjenner på våpnenes tyngde, og fraværet av de fleste naturlige lyder løfter det hele enda litt mer.
De fleste Call of Duty-spill de siste 5 årene har forsøkt seg på diverse tilnærminger til enspillerdelen, være det som medlem av et mannskap i Call of Duty: Infinite Warfare, når man kan vandre litt rundt i en landsby i Call of Duty: Modern Warfare 2019, eller når man utforsker Kreml i Call of Duty: Cold War. Dette har vært spesielt kule innslag fordi de deler opp action-sekvensene og gir oss pusterom til å utforske. Modern Warfare 2 prøver på noe lignende i diverse oppdrag, men igjen blir det litt for lite, og diverse spennende mekanismer - som å skrape sammen det man finner - gjelder bare for ett og ett oppdrag.
Call of Duty er igjen for redd for å bryte opp formelen til å skape en enspillerdel man vil huske om ti år, slik man definitivt gjør med spillet som denne nyutgaven er oppkalt etter.
En fantastisk flerspiller
På den andre siden er Call of Duty: Modern Warfare 2 på sitt aller beste siden Modern Warfare i 2019, som nå faktisk er tre år gammelt og tre Call of Duty-titler siden. Den gangen fikk vi igjen moderne våpen i kjent stil, og smidige bevegelser som komplementerte hvor raskt det gikk å kvitte seg med motstanderne. Selv om det nå tross alt er en stund siden bygger Modern Warfare 2 på dette fundamentet, og lykkes så til de grader. For det er en ting å skyte folk i enspillerdelen – det er en annen ting å plaffe ned menneskestyrte motstandere som sitter på andre siden av skjermen.
Modern Warfare 2 kjennes rett og slett ordentlig godt. TTK-en – Time To Kill – er som alltid rask, men føles aldri urettferdig eller frustrerende. Her handler det alltid om å være først på avtrekkeren, og å bruke de rette våpnene på riktig avstand. Automatvåpen er digge å fyre av og plaffer godt i ørene. Spesielt synes jeg haglene og skarpskytterriflene er hakket over de vi har fått før, ettersom de sparker ordentlig hardt fra seg.
Vi får selvfølgelig måter å egentilpasse våpnene våre i år også, og selv om det kan være overveldende når man får kastet ting i fjeset ved spesielt de tidligste nivå-oppgraderingene, blir det mer komfortabelt og oversiktlig i lengden. Det skal likevel sies at brukergrensesnittet kan være noe kinking å manøvrere seg gjennom, rett og slett fordi det er så mye å klikke på. Litt strømlinjeforming og bedre oversikt hadde gjort mye.
Hvert våpen er tilpasset litt forskjellige situasjoner, og som alltid er Call of Duty best på variasjonen og klasse-tilpasningen. At man kan lage sin egen klasse så godt som helt fra start er heller ikke dumt, men de mer spesielle våpnene og tilleggene må man naturligvis kjempe for.
Men det som virkelig skiller Modern Warfare 2 fra røkla, er kombinasjonen av smidigheten, skyting, og de morsomme modusene.
Prison Rescue, hvor lagene kjemper om å forsvare eller redde fanger, er spesielt kul. Her kan man i utgangspunktet ikke spille mer enn ett liv, men lagkamerater kan bringe til deg tilbake om de når deg.
Samtidig har vi Ground War som er bedre enn noen gang, der man får et mye større kart med tanks, biler og helikoptre å leke seg med. Call of Duty passer definitivt fortsatt best på små brett i stramme omgivelser, men variasjonen her er spennende og morsom, og jeg har ikke blitt like hektet på et Call of Duty som det jeg er nå, på lenge.
Det skal likevel sies at selv om banene fungerer, er de lite visuelt imponerende. Modern Warfare klarte å sammenkoble det realistiske med det mer fargerike, gjennom diverse solrike ørken-baner og i dets versjon av en travel hovedgate i London. Her får vi derimot litt mer slitne områder, som en grenseovergang mellom USA og Mexico, og en ødelagt by i Midtøsten.
Vi får også noe mer fancy områder som en storslått ambassade og et Formel 1-verksted, og selv om det kan sies å være stiligere, er det ikke akkurat spektakulære områder. Jeg skulle ønske det var litt mer tyngde, litt mer storslåtthet ved disse brettene, og for å være ærlig, litt mer sol. Modern Warfare var god på dette med forskjellen på natt og dag, men Modern Warfare 2s brett nok kan sies å ha en gråere atmosfære.
Dette endrer seg fullstendig når vi snakker om den helt nye Invasion-modusen. Her skinner Call of Duty: Modern Warfare 2 så til de grader, ved at vi får store, flotte og detaljerte kart, med masse action i fargerike områder. Invasion minner litt om Breakthrough i Battlefield V, ved at to lag kjemper om å vinne slagmarken. Man vinner ved å kvitte seg med fienden, men kampene her er mye mer dynamiske, og ved å dytte fienden tilbake får man flere muligheter og forsterkninger i form av tanks og luftstøtte. Dette er skikkelig kule saker, selv om jeg skulle ønske at man kunne både lege og begynne nye liv ved lagkameratene sine, og ikke bare startområdet.
Litt skuffende brett på de normale banene til tross koser jeg meg alltid med å finne gode hjemmesteder, gode plasser å bruke diverse våpen på, og å ta over og holde kontrollposter i Hardpoint, plukke opp fienders identifikasjonsbrikker i Kill Confirmed, eller å kvitte meg med motstanderne i gode gamle Team Deathmatch. Opplevelsen blir desto bedre og mer intens av at man hører fienden om de nærmer seg, i hovedsak hvis de løper. Man kan til og med spille Call of Duty i tredjeperson i en egen modus, og jeg digger at Modern Warfare 2 eksperimenterer med dette.
Ekstra morsomt er det i tillegg å få et lite innblikk i motstandernes tanker og følelser når du dreper dem, for da skrur mikrofonen deres seg på for deg også (om de er på i det hele tatt er det i utgangspunktet bare lagkameratene som hører deg), og her har jeg ledd så det synger flere ganger. Pro-tips: folk blir ekstra sure når du peprer dem med hagleskudd flere ganger på rad.
Konklusjon
Call of Duty: Modern Warfare 2 2022 er ikke i nærheten så revolusjonerende eller spennende som Modern Warfare 2019. Enspillerdelen er rett og slett for lite vågal og nyskapende for å være det. Men der enspilleren har mangler og kjeder nesten så snart den begynner, er flerspilleren bedre enn på lenge.
Kanskje vil mange klø seg i hodet av det nye oppgraderingssystemet som er litt for innviklet, og undre seg over hvorfor spillet ser ut til å tilby litt lite innhold. Forhåpentligvis er dette noe Infinity Ward kan rette opp i i ukene og månedene som kommer, for nå dukker de samme banene opp rett og slett for ofte.
Jeg har rett og slett kost meg glugg i hjel med venner og motstandere i Modern Warfare 2s online-kamper. Her er det alltid flere våpen og -tillegg å låse opp, og det er morsomt å lære seg de nye brettene å kjenne, selv om jeg skulle ønske det var flere og vakrere baner å finne. Det er igjen ikke nødvendigvis så mye nytt her, men alt fra lyder, variasjonen og kraften i våpnene, til de klassiske og nye modusene samt den generelt sett smidige opplevelsen, er Modern Warfare 2 et sterkt innslag i Call of Duty-serien – så lenge du holder deg til flerspilleren.
Call of Duty: Modern Warfare 2 er tilgjengelig på Windows PC (testet), PlayStation 4 og 5, Xbox Series X/S og One.
