Det er få spill jeg har hatt så mye moro med de siste årene som Burnout 3: Takedown, og ved første øyekast skulle det se ut til at de gutteaktige krasje-med-bil-innstinktene skulle vekkes til live nok en gang. I FlatOut er nemlig noe av poenget å ødelegge så mye av selve banen som mulig, uten at det på noen måte betyr at man trenger å være hensynsfull overfor de andre bilene.
Realisme møter arkade
Men der Burnout var et arkadespill tvers igjennom, er selve kjøringen i FlatOut langt mer realistisk, selv på det enkleste av to nivåer. Her er det ikke bare å gi full gass og svinge, og på både grus og is må man virkelig legge bredsiden til i svingene. I det hele tatt minner grafikkmotoren til dels om den vi finner i RalliSport Challenge 2, bare at bilene her er enda litt tyngre.
Det er ikke akkurat standardutvalget av biler vi finner i FlatOut. Bilene er typisk blodtrimmede amerikanske biler, som ved spillets begynnelse "bare" yter et par hundre hestekrefter, men som kan oppgraderes underveis til å yte det dobbelte og vel så det. Det er riktignok ingen lisensierte biler, og bilene har bare to attributter; hestekrefter og vekt. Foruten å kunne kjøre et enkelt løp og naturligvis koble deg opp på Xbox Live, er det først og fremst karrieremodusen som teller. Her starter du med en slant penger, kjøper en bil og velger farge, og setter i gang med kjøringen. Karrieren er delt opp i tre nivåer - bronse, sølv og gull. Ved siden av disse finnes også en bonusseksjon.
Mange muligheter
Bonusseksjonen inneholder en rekke småspill, der de fleste utnytter det faktum at føreren av bilen kastes ut av den når bilen krasjer. I tillegg har du mulighet til å holde Y-knappen inne rett før krasjet for å bestemme vinkelen han stuper gjennom glasset med (dersom dette fortsatt er intakt). Øvelsene inkluderer alt fra bowling og høydehopp til "destruction derby" og kappkjøring på en åttetallsbane, og i likhet med enkeltløpene, gir bonusspillene også penger i potten til oppgradering av bilen. Bonusspillene kan også spilles i flerspillermodus, der en og en spiller av gangen, og naturligvis er det også mulig å kjøre vanlige løp mot opptil tre kompiser med delt skjerm uten nevneverdig hakking. Mens vi er inne på flerspillerdelen, er det også støtte for system link, og som nevnt i forrige avsnitt; Xbox Live.
Tilbake til karrieremodusen. Gull-, sølv- og bronsesksjonene av enkeltløp foregår i ulike miljøer, og du får bryne deg på sju motstandere hver gang. Ikke alle løp er tilgjengelige fra første stund, og du må klare en viss plassering i et løp for å åpne neste nivå. Løpene utspiller seg i fem ulike miljøer, og både asfalt, grus, is, skog og tettbebygd strøk må forseres med høy hastighet for å tjene penger. Som antydet gjør det heller ingenting om du får krasjet litt på veien.
Let's trash this place
Mens du i Burnout 3: Takedown ladet turbometeret ved å presse andre biler av veien, er det først og fremst objekter rundt banen som må ødelegges for å lade turbometeret i FlatOut. I følge utviklerne er det over 1500 ting på hver bane som kan ødelegges - alt fra gummidekk til halvbygde hus, høyballer, brokonstruksjoner, gjerder og gravemaskiner, og i tillegg til å lade turbometeret, får du også mer penger ut fra hvor mye du har klart å ødelegge.
Pengene brukes ene og alene til å oppgradere bilen. Via en enkel meny, kan du oppgradere både motor, drivverk, hjul, fjæring etc.; som regel med tre nivåer pr. utstyrsdel. Det synd at disse endringene ikke synes utenpå bilen din (som forøvrig har over 40 deler som alle kan deformeres) slik som for eksempel i Need for Speed: Underground. Denne delen av spillet blir litt for enkel. Bilen har som nevnt bare to attributter (hestekrefter og vekt for den uoppmerksomme), men det ville vært mye bedre om attributtene hadde inkludert fjæring, veigrep, aksellerasjon osv, slik at man lettere kunne se hva som lønte seg å oppgradere.
