Alt er ikke svartmaling
Spillet har klart å spinne frem et par spennende aspekter. Etter hver bane telles det opp antall poeng du har klart å skaffe. Disse poengene kommer primært fra fiendens sjeler. I det du dreper en fiende dukker det opp en sjel som du kan plukke opp. Etter hver bane telles poengene opp, og det blir fastslått om man har nok til å komme til neste ferdighetsnivå. For hvert nivå du stiger får du muligheten til å velge mellom å oppgradere én av to egenskaper. Disse går som oftest direkte på din karakters tre primære egenskaper som er fart, helse og beskyttelse. Hvilke verdier du har her fra før av bestemmes av hvilken av de fem typene karakter du har valgt å være, som er et annet spennende element. Valget av karakter medfører dessuten et par andre forskjellige egenskaper, som for eksempel om du kan bære flere våpen på samme tid og liknende.
Visuelle merkverdigheter
En kan på ingen måte klage på den visuelle detaljgraden i FireStarter. Både våpen, karakterer og alle varianter av folk og fe har en del gode teksturer. Og til tross for de monotone banene, finnes det en hel del spennende lyseffekter rundt omkring. Det er nesten så du føler du spiller i en demo fra demoscenen. Det som dessverre igjen er et trekk i regningen for spillet er utviklernes kreativitet. For både monstrene og våpnene er veldig standard for en slik type spill. Det er nesten så man kan tenke seg til hvordan neste monster på listen vil se ut, og det hele får en stygg lukt av å være "uinspirert fyllmasse". Dette er ikke alltid en uting, men i denne typen futuristiske skytespill bør man i det minste kunne forvente litt oppfinnsomhet. Spillet inneholder dessuten et svært irriterende kamera, som blant annet viser hver gang et nytt monster eller våpen dukker opp.
De av dere som har spilt en del skytespill opp gjennom årene vet godt at musikk ofte kan være en uhyre viktig faktor, spesielt for denne typen hurtiggående skytespill. Nok en gang i Firestarter blir vi på den lydmessige delen av spillet for det meste presentert for monotont "vissvas". De eneste som nok vil hyle protesterende mot denne påstanden er de mest hardbarkede "technofantastene". For musikken er både uinspirert og ensformig techno-musikk. Som med selve gameplayet fungerer dette godt i begynnelsen og fastslår den hurtige rytmen i spillet - men det tar ikke mange brettene før du går mektig lei. Skytelyder og andre lydeffekter fungerer helt på gjennomsnittet og er med på å fremheve den dystre atmosfæren du befinner deg i. Stemmeskuespill er dessverre helt fraværende og ikke minst dypt savnet. Enkelte lydreaksjoner fra monstrene du skyter på hadde heller ikke vært å forakte.
Flerspilleraspektet ved et skytespill er ofte ett av trumfkortene. De fleste skytespill med en viss grad for selvhøytidelighet gjør et solid stykke arbeid i å utvikle en fengende flerspillerdel, så sant de ikke satser på en enestående enspillerdel. I FireStarter har utviklerne bemerket seg at det er viktig med litt bredde i antall modus. Tittelen skilter med alt fra de mest standard modusene, slik som "deathmatch", til mer etterlengtede - i dette tilfellet "cooperation". Alt skjer i et heidundrende tempo og skaper fartsfylte og opphetede nærkamper, før du etter en tid går litt lei av omgivelsene. Det spennende "cooperation"-moduset er også et friskt pust for et hvert skytespill. Jeg stiller meg derfor uforståelig til at GSC Game World ikke har gjort tittelen tilgjengelig for Internett-spilling. Dette ville klart forlenget levetiden til spillet, og jeg ser ikke bort fra at uten dette elementet vil spillet rimelig fort gå i glemmeboken.
Konklusjon
Hovedproblemet til FireStarter ligger unektelig i utviklernes dårlige idégjennomføring. For som nevnt tidligere er spillet lovende i starten, med et hurtiggående og underholdende gameplay. Men i motsetning til store og til dels liknende titler, som for eksempel Unreal Tournament, inneholder spillet lite eller ingen variasjon både når det gjelder våpen, fiender og baner. Etter hvert som du avanserer i systemet er det lite som motiverer deg til videre spilling. Alt virker noenlunde likt fra bane til bane, sett bort fra at alt selvfølgelig blir enda mer hektisk. Flerspillerdelen er nok det eneste som vil kunne fenge den største skaren skytespill-tilhengere, og det eneste man virkelig kan spille sammenhengende over en lengre periode. Det totale bildet man får av en tittel som FireStarter er at utviklerne har hatt noen gode ideer, mens overføringen fra teori til praksis har gått langt fra smertefritt og de fleste ideene virker bare halvveis gjennomført.
