Nydelig grafikk
Det er mye som er uvant med dette Final Fantasy-spillet, men uansett hva du måtte synes om endringene, vil du ikke bli skuffet over grafikken. Den er rett og slett vakker. Karakterene er detaljerte og har sine særpreg, det samme gjelder brettene. Hvert brett blir introdusert med en liten historie, og det har sitt tema, sine særpregede monstre og småoppgaver som bør løses. Verdenen er ikke av de største, men den er imponerende variert og vellagd. Særlig den scenen der du får myrra av treet, er fantastisk, både grafikk- og musikkmessig. Dessverre er ikke resten av musikken like imponerende. Den fungerer som bakgrunnsmusikk, og ellers kun unntaksvis som stemningsskaper. Litt skuffende med andre ord. Kamplydene er derimot veldig bra. Kameravinkelen kan ikke stilles på, og det savnes innimellom. Likevel får den absolutt godkjent ettersom den fungerer godt mesteparten av tiden.
Etter tre doser myrra er krukken full, og det er det på tide å vende hjem. Under turen blir det automatisk ført en dagbok, eller "Crystal Chronicles" som det kalles i spillet, og denne får du gjengitt under festen som holdes ved din hjemkomst. Så er det på tide å sette ut på nye eventyr. Når du har fått myrra fra et tre, tar det to år før det gir fra seg myrra igjen, da voktet at sterkere fiender. Spillet er ikke spesielt stort, men det gir allikevel en god dose underholdning. Verdenen er delt av miasmastrømmer, og for å krysse dem trenger du din "crystal chalice". Beskyttelsen denne har kan endres mellom de fire elementene ild, vann, vind og jord. Hver miasmastrøm har også et element, og disse må matche for at du skal kunne krysse. Krukkens element skifter du på ulike punkt rundt omkring på brettene.
Fokus på flerspiller
Det er i flerspiller Crystal Chronicles har sin store styrke, men også mange av sine verste ulemper. Hver karavan har også i denne modusen 8 karakterer, og en kan spille opp til 4 personer sammen. For å få tilgang til multiplayer, må hver person ha sin GBA med linkkabel til GameCube. All kommunikasjon med spillet går gjennom denne, også styringen. Det er knotete å lære seg, men går greit når det er innlært. Dessverre blir ikke spillet satt på pause når du går inn i menyen, slik det gjør i singleplayer. Dette gjør det tungvindt, for ikke å si umulig, å skifte magiformler og bruke ting under kamper.
Bruken av GBA åpner for et muntlig samarbeid som sjelden sees i andre flerspillerspill. Via GBA-skjermen får hver spiller forskjellig informasjon, både ulike kart og ulik informasjon om hva som gir bonuspoeng. Den med mest bonuspoeng får førstevalget når en får velge mellom de forskjellige skattene gruppen har samlet. Magiformler og angrep blandes ved at dere kaster hver deres formel eller angrep, en artig vri som fremtvinger godt samarbeid. Det er dessuten flere småspill som en kun får tilgang til gjennom flerspillermodusen. Her får du ikke hjelp av en mog, og en av dere må bære krukken mens de andre må passe på å hele tiden holde seg innenfor den beskyttende ringen. Dette holder selvsagt alle spillerne innenfor samme skjermbilde, men det hadde fint gått an å utføre på en annen måte. Inne i ringen blir det fort trangt, særlig hvis monsteret du kjemper med er stort.
Konklusjon
Final Fantasy: Crystal Chronicles er resultatet av et nytt samarbeid mellom Nintendo og Square Enix. Dessverre lever det ikke helt opp til forventingene en har til en Final Fantasy-tittel, og særlig spillbarheten trekker en del ned. Flere elementer i spillet kunne med fordel vært gjort annerledes, men når det fungerer er det virkelig morsomt. Har du en venn eller tre med GBA og linkkabel, kan du få mye moro, for ting er som kjent bedre når en er sammen om dem. Likevel er det ikke et dårlig spill hvis du kun har en GameCube heller. Spillet er en nytelse for øyet og absolutt verdt å ta en nærmere titt på.
