Småfeil
FIFA Street har dessverre endel feil og mangler som man merker seg ganske tidlig ut i spillet. Først ute er målvakten, som det er vanskelig å bli klok på. I det ene øyeblikket er han i verdensklasse, mens han i det neste slipper inn baller som knapt er i bevegelse. Når målene er så små, bør du kunne forvente en del av din tapre sisteskanse, men i FIFA Street vil han skuffe med jevne mellomrom. Motspillere fremstår også som noe passive, men det er hovedsakelig på din banehalvdel. Når du har ballen liker de å vente til du er i angrepsposisjon før de brutalt klipper deg ned. Uten fotballdommere i flere mils omkrets kan du ikke forvente annet enn svært voldelige takter hos andre lag. Du har selvsagt den samme fordelen, så ikke spar på kruttet.
En annen feil er at kontrollene av og til henger seg opp, noe som i verste fall kan resultere i selvmål. Ingenting er mer frustrerende enn å se din egen spiller kontrollert spasere inn i eget mål med ballen, uten at du kan gjøre noe som helst med det. Videre hender det at toppmenyene, der stillingen og poengstatusen står, forstyrrer spillopplevelsen. Det hadde kanskje vært en idè å funnet en annen løsning, slik at disse menyene ble mindre fremtredende.
Grafikken holder stand
Som i alle spill fra EA med tilnavnet FIFA holder grafikken et høyt nivå. Stjernene bærer likhetstrekk med sine forbilder fra virkeligheten og miljødetaljene på de ulike banene er fine. Noe var det å trekke for, blant annet tidvis sviktende animasjoner, og en ball som ikke helt vet hvor den skal gjøre av seg. Spesielt på reprisene blir dette tydelig, og skaper et lite skår i en ellers stor fotballglede. I tillegg har jeg nevnt de usynlige veggene, noe som også skaper en litt rar ramme rundt kampene. FIFA Street handler om å ha det rasende moro fremfor realisme, derfor kan vi tillate oss å se litt mellom fingrene på disse småfeilene.
Lydbildet, da spesielt musikk og kommentering, er noe EA sine fotballspill har en stolt tradisjon innen. FIFA Street er ikke noe unntak, selv om vår rastamannkommentator enkelte ganger kan bli litt i overkant repeterende. Musikken gir spillet en enda sterkere gatefølelse enn det visuelle ville maktet alene. Lydeffektene begrenser seg til miljøeffekter fra baneområdet, ballen og enkelte stønn fra spillere som blir taklet. Tilskuere er det få av, så enorm jubelbrus ved scoringer vil du aldri få gleden av å oppleve.
Spillet er så å si identisk på alle de tre plattformene. De eneste forskjellene jeg merket var noe svakere grafikk på PlayStation 2 og at lagring/lasting gikk en anelse raskere på Xbox. Hvilke kontroll som er best er en vanesak, og avhenger selvsagt av hvilken konsoll du bruker mest. Personlig er jeg en stor tilhenger av Xbox sin S-kontroll, og den passer utmerket til FIFA Street.
Konklusjon
FIFA Street er fotballspillet for allmennheten, du trenger ikke være spesielt glad i sporten for å bli forelsket i spillet. Siden det spesielt er sammen med venner at et slikt spill viser seg fra sin beste side, så er det noe skuffende at flerspillerdelen er såpass begrenset. Vårt kjære landslag er heller ikke med blant de utvalgte i FIFA Street, dette til tross for at vi har teknikere i verdensklasse som Sigurd Rushfeldt og Ståle Stensaas. Heldigvis er kampanjemodusen god og makter å gjøre opp for den noe tynne flerspillerdelen. En ting er uansett sikkert, FIFA Street hersker gata i mitt nabolag.
