Anmeldelse

FIFA Street 2

Da jeg var liten spilte vi fotball på grus, sand og asfalt, men drømte om gress. FIFA Street 2 tar rennafart og driter i denne drømmen.

Side 1
Side 2

Offensiv keeper
En annen nyhet er at målvakten kan brukes mye mer aktiv. Nå kan du sende han ut med ballen, og drible så mye du orker. Dermed kan du skape overtallsituasjoner og fine kombinasjoner. Målvakten er heller ikke så mektig som i det forrige FIFA Street, i oppfølgeren kan han i større grad fintes ut og rundes. Store stjerner har sine egne signaturfinter, spektakulære triks som gir ekstra med poeng og ydmyker dine rivaler. Alle disse fintene har navn som står til spilleren som utfører dem. Min favoritt? Michael Ballacks finte, som bærer det kledelige navnet ”Balla”.

Tro det eller ei, men du må faktisk forsvare deg i dette spillet også. Motstanderen kan også trikse, og det er lite som er kjipere enn å bli utspilt. Uheldigvis har det blitt litt vanskeligere å fare med stygge taklinger, det virker i det hele tatt som om man har lagt om måten man skal snabbe ballen på. Du blir nå ”tvunget” til å snappe ballen med triksspaken i større grad enn før, noe som ser penere ut. Problemet er at jeg ikke vil at det skal se pent ut, blodet skal flyte fra oppskrapte knær. Dessuten er det svært irriterende at motstanderen nesten konsekvent får ballen når du takler dem, latterlig.

FIFA Street 2 ser bra ut, ingen tvil om det. Banevariasjonen er god, og detaljer er det mer enn nok av på de ulike arenaene. Kjente spillere er nesten speilbilder av sine virkelige tvillingbrødre, så du kan glede deg til å lure Totti og co. opp i stry. Dessverre skaper animasjonene et lite visuelt problem. Overgangen mellom ulike elementer når du trikser rundt virker tidvis unaturlig og småhakkete, noe som ødelegger litt for helhetsinntrykket. Når du spiller kan du velge å se kampen fra siden eller bak et av målene. Jeg synes sidevinkelen er best, men dette er en smakssak. For øvrig kan det legges til at lastetidene er relativt korte, noe som er gledelig. Noen feil er det. Jeg opplevde blant annet at skudd i tverligger ble godkjent som mål, og avgjorde kamper i motstanderens favør. Greit at man ikke skal følge regelboka, men det får da være grenser.

Musikken er det som definerer lydbildet i FIFA Street 2. Som så mye annet er denne ultrakul. EA har også ansatt en ny DJ som er litt roligere enn sin forgjenger, selv om han er australierer. Når du spiller landskamp vil du legge merke til at spillerne roper og snakker på sitt eget språk, en fin detalj. Miljøeffektene er greie, du hører at det er gatefotball du bedriver. Ellers er det lite å si om lydbildet, det gjør jobben på en god måte.

Bærbar triksing
Hvis du er en mobil liten rakker kan det hende FIFA Street 2 til PSP frister. Men vær advart: Dette er så godt som identisk med det første spillet i serien (som for øvrig ikke kom på PSP). Noen forandringer er det, slik som den offensive keeperen og et par småspill, men ellers er dette en nedskalert versjon av et gammelt spill. Slik sett blir du på en måte snytt, nyhetene er på langt nær nok til å putte totallet bak spilltittelen. Likevel er spillet morsomt også på Sonys håndholdte vidunder, men det lider av et lite varighetsproblem.

Grafisk holder den bærbare versjonen en bra nivå. Den er som sagt nedskalert, men flyten er kjempefin. Det må den også være, hakking i dette spillet hadde vært katastrofalt. Dessverre er repriser en saga blott, isteden ser du bare et bilde av spilleren som putter. Man kan spille én mot én med to konsoller og to spill, intet er vel herligere enn å ydmyke en god venn? PSP gir deg også ganske korte lastetider, og lyden er nesten like god som på de stasjonære konsollene. Et greit kjøp om du ikke skal ha spillet på andre formater, men hvis du spilte det første FIFA Street risikerer du å bli litt skuffet.

Konklusjon
Jeg liker FIFA Street 2 som jeg liker marsipan: I mindre mengder over et kort tidsrom. Spillet har en rekke forbedringer fra forgjengeren, men det holder ikke helt inn til nettmaskene. De fleste grunnelementene er relativt like, og som enspillerspill er det ikke voldsomt slitesterkt. Du blir rett og slett lei når du har spilt en stund. Flerspillerdelen er morsom, men samtidig svært begrenset. PSP-versjonen er kort sagt en nedgradert versjon av det første FIFA Street, med enkelte nye elementer. Grei underholdning, men det holder ikke når det står et svært 2-tall på omslaget. FIFA Street 2 er verdt en titt om du digget det første spillet, eller om du er ny til serien.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden