Jeg spiller som regel ikke fotballspill, mest fordi jeg ikke er spesielt interessert i sporten. Til tross for utallige forsøk gjennom barndommen var det liksom aldri noe som falt inn under mitt interessefelt. Det gjør at jeg innimellom føler meg litt smått utelatt blant norske spillkjennere, som tilsynelatende alltid har noe felles å snakke om i fotball.
Grunnen til at jeg forteller dette er at jeg vil gjøre det helt klart hvilket ståsted jeg pleier å ha til denne typen spill. De har strengt tatt aldri vært min greie. Men Rocket League? Det er definitivt min greie, og er et av de få fotballbaserte spillene som har hekta meg fra første øyeblikk.
Faktisk vil jeg tørre å påstå at det er et av årets beste spill.
Fotball med rakettbiler
Rocket League gjør fotballsporten langt mer interessant ved å bytte ut spillerne på banen med raske biler i stedet. Litt som den Top Gear-episoden som gikk på TV for ti år siden. Bilene kjører fort nok for seg selv, men du kan også aktivere en etterbrenner som lar deg krysse banen på få sekunder. Kolliderer du med en motstander når du har superfart vil de eksplodere og bli satt ut av kampen i et par sekunder.
Rakettbilene kjører like lett på vegger og tak som på gressmatta, og kan til og med hoppe og snurre rundt i lufta for å «sparke» ballen i riktig retning. Denne ørlille tilsidesettelsen av fysikkens lover fører til mange interessante akrobatiske manøvre som ofte kan være det som avgjør en kamp.
Formelen ble etablert i utvikler Psyonix sitt forrige spill, Super Acrobatic Rocket-Powered Battle-Cars. To lag med inntil fire spillere skal forsøke å score så mange mål mot hverandre som overhodet mulig i løpet av fem minutter.
Utover det rent kosmetiske er det ingenting som skiller bilene fra hverandre. Alle stiller likt når kampen begynner. Det eneste som utgjør en forskjell i en Rocket League-kamp er ferdighetene til hver enkelt spiller. Derfor føles spillet utrolig balansert, for ikke å snakke om enkelt å sette seg inn i. Du slipper å forholde deg til at attributter som ballkontroll, utholdenhet og smidighet blir oppsummert i tallverdier fordi det strengt tatt ikke er viktig. Alt beror på deg og dine ferdigheter.
Går som en lek
Selv om du spiller fotball er det kjørefølelsen som er det viktigste i Rocket League. Strengt tatt er dette et racing-spill, med kappløp og stunt-utfordringer rekonseptualisert som fotballkamper. Rent mekanisk er spillet mer Trackmania enn Grid Autosport, uten at opplevelsen taper noe på det. Resultatet er et spill som er enkelt å lære, men innimellom vanskelig å mestre. Kjørefølelsen sitter heldigvis utrolig godt i fingrene etter kun et par minutter med spill, men jeg anbefaler å ta en tur innom spillets treningsmodus for en gjennomgang av de viktigste finurligehetene Rocket League har å by på.
Fordi spillet enda er ungt har det foreløpig ikke åpenbart seg spesielt mange andre taktikker enn «kom deg etter ballen så fort som mulig og forsøk å score et mål»-prinsippet. Litt som da vi spilte sjuerfotball på barneskolen, iblandet de første par sekundene av Destruction Derby. Alle mann for seg selv, og alt det der.
Noen særlig lagfølelse er vanskelig å oppnå, ettersom det ikke er mulig for spillerne å kommunisere seg imellom med mindre man er en gjeng venner som spiller sammen. Det er derfor vanskelig å avtale pasninger, innlegg og forsvarsspill når man spiller over nett.
Likevel merket jeg at jo mer jeg spilte jo lettere var det å «lese» de andre spillerne og skjønne hva de planla å gjøre i enkelte situasjoner. For det meste var alle kampene et enormt kaos, som forsåvidt er moro, men innimellom falt alle brikkene på plass og lagspillet fungerte som en drøm. Det er disse i disse øyeblikkene, når tre biler kjører i superfart nedover gressmatta med ballen foran seg for så å gjøre hver sin saltomortale som sender den enorme fotballen rett i målet der den eksploderer i lagets farger, Rocket League er på sitt aller beste. Jeg hytter frenetisk og opprømt i været med neven, jubler som en komplett fotballidiot, og stålsetter meg for neste avspark.
Konklusjon
Rocket League treffer alle punktene som må til for å skape et råkult sportsspill. Det er enkelt nok til at man lærer seg mekanikken på et par minutter, men samtidig komplisert nok til at de små finurlighetene først sitter etter et par timer med spilling. Den ørlille mengden kaos som følger med av at ingen kan kommunisere skikkelig med hverandre gir spillet et ekstra krydder som forbedrer smaken.
Selve kjørefølelsen er upåklagelig, og spillbalansen er for det meste veldig god. Hvis noen hopper ut av en kamp blir plassen deres umiddelbart fyllt av en datastyrt motstander, et kjærkomment grep fra utviklernes side. Den kunstige intelligensen kan noen ganger være litt for flink til å score mål, men det setter aldri en stor demper på opplevelsen.
Timene går fort når du spiller Rocket League, til tross for at du kun har én spillmodus å bryne deg på. Det gjør liksom ikke så mye at spillet er så enkelt når det fungerer så godt som det gjør. FIFA, Pro Evolution Soccer og alle de greiene der kan ta seg en bolle. Det er Rocket League som gjelder.
Er du interessert i andre helsprø sportspill? Da kan vi anbefale Mario Strikers Charged Football og Mario Kart 8. Er du i det mer avslappede hjørnet anbefaler vi Mario Golf: World Tour.
