Anmeldelse

FIFA 2002

Det begynner å bli vel 7 år siden det første spillet i denne evinnelig lange serien kom. FIFA International Soccer dukket opp i 1994. Året etter begynte Electronic Arts å bruke årstall for oppfølgerne til sine sportsspill. Og selv om vi er i år 2001 kalles årets utgivelse FIFA 2002. Fotball på PC har sjeldent vært morsommere.

Side 1
Side 2
Side 3

Kommentatorer med tidsmaskin
John Watson og Andy Gray er tilbake i kommentatorbua. Men disse to kunne trengt litt mer variasjon. Det er et tilskudd og ganske morsomt å høre dem de første kampene, men etter noen kamper begynner de fort å gjenta seg selv litt for ofte, og morsomhetene blir fort irriterende. Heldigvis er det mulig å skru ned volumet på dem, eller rett og slett skru dem av helt.

De er raske i replikkene. Av og til litt for raske faktisk, da de tydeligvis kan forutsi at jeg skal klare å takle motspilleren 1 sekund før det skjer. Det skulle vært morsomt med en Arne Scheie og Egil Olsen addon på disse to. Musikken ellers er helt grei, for trance fans antageligvis kjempebra i og med at Ministry of Sound har vært behjelpelige med sponsing.

Et nytt reward system har kommet . Først er det to turneringer å velge mellom. Disse må du vinne for å få tilgang til flere. Jeg spilte ferdig den første turneringen og vant. Alt jeg fikk var et bilde av en berømt fotballspiller. Det var litt av en belønning etter 8 slitsomme kamper. Ingen nye turneringer dukket opp, så jeg gikk løs på neste. Her var det først et par innledende runder for å komme til kvalifiseringen, som igjen kunne ta deg videre til et nytt gruppespill før kvartfinalene.Utrolig mange kamper, og det er skuffende liten forskjell på de forskjellige kampene bortsett fra lagene og været. Det er ingen spesiell atmosfære rundt kampene. Kampene er som en hvilken som helst annen privatkamp. Av og til virker det som om kommentatorene ikke klarer å skille mellom de forskjellige turneringene og cupene. Ganske skuffende. Det er ikke så veldig motiverende å slite seg gjennom 20 kamper med i en turnering, når alt en får er et bilde av en fotballspiller. Etter hva jeg har hørt, får en visstnok tilgang til juks etterhvert. Det har ikke jeg sett noe til.

Savner treningsbanen fra de tidligere utgivelsene. Her kunne en finpusse både det tekniske og øve inn forskjellige situasjoner. Det er ingen krise akkurat, men for en nybegynner er det hyggelig å kunne trene litt i fred og ro. I steden får en heller spille en privatkamp mot et dårligere lag, for å få litt tid til å utforske.

Intelligensen til motstanderen har blitt endret til det positive siden sist. Det er ikke lenger om å gjøre å komme seg fortest mulig mot målområdet for å smelle avgårde et skudd. En kan se at de planlegger angrepet nøye, og det er bare av og til det kommer et langskudd. Og slike langskudd går sjeldent bak keeperen. I en kvalifiseringskamp i en turnering ble jeg litt overrasket da jeg som spilte med Barcelona, møtte et mye mindre og dårligere lag. De forsøkte å roe ned spillet så godt som mulig og brukte mange støttepasninger på egen halvdel gjennom kampen. Antageligvis fordi de visste at de var dømt nord og ned.

Dribling, finting og andre spektakulære bevegelser er på plass. Disse animasjonene har ikke alltid vært like gjennomførte. Tidligere måtte en ofte vente med å gå videre til dribletrikset var fullført, og du var aldri sikker på om du fortsatt hadde ballen. Dette har bedret seg betraktelig, og kan nå gjennomføres mer strømlinjeformet. Det er fortsatt mulig å skyte på direkten fra en pasning, men utfallet kan bli alt fra sinnssyke scoringer til ufattelige bom langt over mål. Dette avhenger av din presisjon og en porsjon flaks selvsagt. Du vil oppleve at spillerne gjør alt de kan for å komme til med sin sterkeste fot før de skyter. Det kan ta lang tid mellom vært brassespark du ser, og enda lengre tid mellom hver gang slike skudd ender i nettmaskene. Jeg kan bare huske å ha opplevd et slikt brassespark en gang i løpet av min FIFA 2002 karriere, og det endte med tverrligger og ut.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden