Smånytt og småplukk
«Precision Movement» er den store nyheten, men små endringer har blitt pepret over hele utgivelsen. Tiden hvor man måtte holde inn L2/LT for å utføre finter med høyrestikka er forbi, og «Pure Shot»-mekanikken gjør visstnok skuddenes ballbane mer realistisk. Akkurat den endringen er vanskelig å legge merke til, med mindre man finstuderer reprisene og sammenligner tidligere FIFA-utgaver.
Den kunstige intelligensen har fått seg en liten oppkvikker, med en mer hardtarbeidende, markeringskåt midtbane og flere smarte offensive løp. Maskinen gir god motstand på de høyeste vanskelighetsgradene, men kunne gjerne angrepet mer variert. Selv om man som oftest har skyld i egne baklengsmål kan datastyrte medforsvarere ofte løpe rundt som noen uoppmerksomme kronidioter, spesielt når en kontring er i emning.
Å score på headinger er blitt litt i det enkleste laget, mens pasningsspillet er noe ubalansert. Å få topptrente Barca-spillere til å sentre kjapt til hverandre i en liten firkant er overraskende vrient, mens de samme smartingene i kamp støtt og stadig slår en perfekt langpasning i blinde. FIFA har fortsatt mye å gå på i kamp.
Ultimat «Ultimate Team»
FIFA er fortsatt sjefen på presentasjon, og det tar tid å bli lei de fengende pop-tonene som leder deg gjennom spillet. Menyene har blitt renovert og det elegante flisesystemet fra Ultimate Team er innført i hele spillet. Dessverre virker flisene å være dynket i billig sirup, for å manøvrere fra meny til meny går akkurat det lille sekundet for treigt. I infotunge moduser vokser de småsekundende seg fort store og stygge.
Som vanlig er det nok å gjøre i FIFA, selv om det ikke har kommet noen nye moduser. «Karriere» fungerer stort sett som før, men kan skilte med et nytt og avansert speidersøk. Selv om det er småartig å føre et rustent engelsk lag oppover i divisjonene, blir modusen litt for lite manager og altfor mye spiller. En pressekonferanse i ny og ne er ikke nok.
Flere forbedringer har det derimot kommet i «FIFA's Ultimate Team», som fortsatt er den artigste modusen denne generasjonen av fotballspill har fostret frem. Spillersøk har blitt enklere gjennom en oppusset søkefunksjon, og man trenger ikke lenger bry seg om spillernes foretrukne formasjoner når man snekrer sammen en førsteellever.
De nye «Chemistry Styles»-kortene spisser ferdighetene til dine menn. Nå er det nesten fritt fram å forme spillerne etter taktiske preferanser, for eksempel ved å gjøre spydspissen enda bedre i lufta fordi du slår mye høyt. Dette blir det selvsagt mye prøving og feiling av, men nå kan lag og taktikk heldigvis testes ut i uhøytidelige privatkamper på nett. De mange tilskuddene viser at «Ultimate Team» har vokst fra å være en simpel ettertanke til å bli FIFA-seriens flaggskip.
Materialforvalteren har hatt det travelt i sommer, og har satt opp kartongesker og drikkeflasker på treningsfeltet så vi kan boltre oss med et sett med splitter nye ferdighetsspill. Disse miniøktene er fine avbrekk fra kampenes blodige alvor, og gjør deg bedre med ball og mer presis med skudd og pasninger.
Søramerikansk invasjon
FIFA ville ikke vært FIFA uten lisenser, og spillere med et brennende hjerte for Latin-Amerika kan glede seg over at colombianske, chilenske og argentinske ligaer er inkludert, og dobbelt så mange autentiske brasilianske lag. Ekte fotballnerder vil selvsagt savne Japan, Hellas og Tyrkia, men noen av landenes klubblag er heldigvis representert under «Resten av verden». På stadionfronten kan man gjenoppleve minnene fra EM med nye Donbass Arena eller sjekke ut Goodison Park og La Bombonera.
Visuelt får neppe noen sjokk når de spiller FIFA 14, her ser det meste akkurat som før. Riktignok har den nye bevegelsesdynamikken ført til mindre bisarr skøyting over banen og de mer oppmerksomme av oss vil gjenkjenne enda flere kjente fotballtryner, men noen skikkelig visuell overhaling av serien får vi ikke før neste generasjon.
Radarparet i kommentatorboksen er fremdeles Martin Tyler og Alan Smith, og de gjør jobben som forventet. Litt repetisjoner av gamle replikker blir det jo, og innimellom henger veteranene ikke helt med. Hvor er entusiasmen ved en plutselig kontring eller en avgjørende pasning? Det samme kan sies om det statiske publikumet som er gode på å lage bakgrunnstemning, men aldri reagerer på det lille ekstra.
Konklusjon
FIFA-serien har alltid vært komfortabel i sitt lille konservative hjørne, og har stort sett levert mindre endringer som har finpusset opplevelsen, snarere enn omformet den. Årets «Precision Movement» er heller ingen stor fotballrevolusjon, men er likevel det mest interessante steget serien har tatt på flere utgivelser.
«Precision Movement» ofrer høyt tempo for presisjon og realisme, og er en gavepakke til tålmodige sjeler som setter pris på å terpe kontroller og lære seg grunnmekanikken. FIFA 14 øker derfor gapet mellom rutinerte og uerfarne spillere, et modig trekk for en serie som alltid har scoret poeng på å være tilgjengelig.
EA har fortsatt en jobb å gjøre på poleringen av hele opplevelsen, for en rekke småting, som trege menyer og halvdumme forsvarere, er en evig kilde til irritasjon.
Det perfekte fotballspillet er fortsatt, og vil kanskje alltid være, en fjern drøm, men det er heldigvis fullt mulig å presse ut timesvis med genuin sportsmoro i årets FIFA-utgave, spesielt i en stadig forbedret Ultimate Team-modus.
FIFA 14 kommer til Xbox 360 (testet), PlayStation 3 og Windows 26. september. I tillegg kommer det ymse utgaver til Nintendo 3DS, PlayStation 2, PlayStation Portable, PlayStation Vita og Nintendo Wii, men vi antar at disse er så ulike fra opplevelsen anmelder har hatt at de ikke er relevante. 29. november kommer spillet med ny motor til PlayStation 4, mens Xbox One-utgaven kommer neste år.
