Anmeldelse

FIFA 07

Livet er bedre for den som liker fotball. Kombinasjonen spill og fotball bør derfor være en sikker vinner.

Side 1
Side 2

Det er mye som er usikkert her i livet, men enkelte ting kan du være ganske trygg på. Sola står opp hver bidige dag, julenissen kommer én gang i året, og pengene forsvinner fortere ut av kontoen enn de kommer inn – dessuten betyr høsten et nytt FIFA.

Skjermbilde fra Xbox-versjonen.

I FIFA 07 er cup cup, ballen er rund, og man spiller til dommeren blåser; floskler vi tar for gitt i den høyteknologiske bransjen dataspill har blitt. FIFA 07 forsøker ikke å bli et nytt Pro Evolution Soccer (unntatt Xbox 360-versjonen, som vi ikke har testet), da ville muligens den store fanskaren forsvunnet. Men EA har stjålet noe av konkurrenten fra Østen, og det har styrket spillopplevelsen. Årets utgave av FIFA er bedre enn fjorårets, men rettferdiggjør det nok et kjøp?

Min pizzadag

En gang i året fyrer jeg opp en rykende fersk utgave av FIFA. Spenningen mens det lastes inn kan sammenlignes med sitringen som går gjennom kroppen når en ny Grandiosa-type nærmer seg ferdigstekt i komfyren. Hva er nytt? Og ikke minst: hvilke bitre ingredienser har man luket ut?

FIFA 07 gjør fremskritt, men det er ingen store skritt for fotballheten. Som et sosialt spill med kompiser i stua er EAs siste oppdatering genial, og det er ikke så verst om du spiller et par kamper alene heller. Dessverre skuffer flerspillerdelen over nett, og managerbiten har en knapp best før-dato.

Lisenser er en av faktorene som trekker mange gamere der ute til FIFA, noe jeg har full forståelse for. Når du først skal føre laget ditt til suksess gjør det ikke noe at draktene er prikk like de virkelige tekstilene, og at spillerne både ligner på og heter det samme som sine tvillinger fra denne dimensjonen. Dessuten er det lite som slår det å høre autentiske supportersanger når du valser over motstandere på hjemmebane. I FIFA 07 har du en drøss autentiske ligaer å velge mellom, så her er det noe for enhver smak. Jeg må likevel sette en småslitt finger på at enkelte overganger virker å ha blitt oversett, men dette kan fikses enkelt ved å bruke "club transfers" eller oppdateringer på nettet.

Skjermbilde fra Xbox-versjonen.

Målvakten. Fotballbanens bauta. Den fødte helt og syndebukk. FIFA-serien har lenge hatt et keeperproblem, i 07 ser det endelig ut til at man har skaffet seg en stabil sisteskanse mellom stengene. Apropos stengene, i årets utgave treffer faktisk ballen aluminiumen, den spretter ikke tilbake i løse lufta – gledelig!

Beklager gledesutbruddet for dette gjennombruddet i spillteknologien, tilbake til målmannen. I år har keeperen endelig blitt noe annet enn en statist. Han kan avgjøre kamper på godt og vondt, og er langt mer interaktiv enn tidligere. Du kan blant annet veive med armer og bein på straffespark, noe som alltid psyker ut din motstander i sofaen. Målvakten er også lang mer responsiv når han gir returer. Han har sluttet å sprelle som en halvdød makrell når returen er gitt. Nå kommer han seg raskt på beina for å avverge situasjonen. EA har også fjernet noe av klisteret på keeperhanskene, noe som betyr flere tabber og flere tilfeldigheter. Fremtiden har nådd FIFA, målvakten har blitt menneskelig!

Ballen i fokus

Nå over til ballen, sportens mest sentrale aktør. Ballfysikken i FIFA har aldri vært noe å skryte uhemmet av, men i 07-utgaven har denne lille klumpen blitt mer realistisk. Det er spesielt i duellsituasjoner du merker at ballen har fått lov til å hoppe ut av redet og leve sitt eget liv. Her skal det kjempes om lærkula, og den er ikke lengre limt til spillernes føtter. Duellspillet er spennende og morsomt, og tilfører kjærkommen action til kampene. Noe av spenningen blir likevel drept av at man markerer ballens nedslagspunkt med en liten gul prikk (slik som i Pro Evolution Soccer), man kan vel lese kulas bane på egen hånd? Når man fører ballen er dessverre limet tilbake, og man kan ofte tråkle seg igjennom et forsvaret med enkle og plutselige bevegelser.

Skjermbilde fra PlayStation 2-versjonen.

Spillernes bevegelsesfrihet har blitt noe større, og bråe utslag i bevegelsesmønsteret er fjernet. Du slipper å havne i pølseboden ved at du så vidt kommer borti styrespake, spillerne har blitt mykere i måten de transporterer ballen på. Dermed blir det mer presisjon i spillet, noe som gjør at du kan leke mer. Det er absolutt morsomt å kunne drible en haug med forsvarspillere på vei mot vår menneskelige keeper, men det er tilfeller hvor denne måten å låse angrepsfloka på føles litt for mektig. Spesielt om du styrer en stjerne, for i år kan du faktisk merke en liten tempoforskjell på gode og dårligere spillere. Her spiller forresten også utholdenhet inn, for aktørene på banen blir slitne av å være aktive.

Reaksjonstiden til spillerne virker å ha blitt mindre, og du slipper i større grad å vente på at en spiller skal gjøre det du nettopp har gitt ham beskjed om. Dessuten bruker spillerne begge bein med jevne mellomrom, spesielt ved avslutninger. Dette gir ikke bare en grafisk variasjon, men et taktisk overtak om du vet å utnytte det til din fordel. Videre er muligheten for å skjerme ballen gode, og finterepertoaret er bredt. Med litt trening kan du gjøre ting med lærkula du ikke trodde var mulig.

På minussiden bindes medspillere i for stor grad opp til forutbestemte løp, noe som blir spesielt merkbart om du nærmer deg offsidegrensen. Ved innlegg fra siden mister du til tider totalt kontrollen over spilleren, noe som er graverende. Til gjengjeld har kontrollen blitt langt bedre over spilleren når du skal møte ballen – det var jammen på tide, EA!

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden