Det er lite som er så muntert og utfordrende på samme tid som et Mario-spill. Jeg snakker da selvsagt om hobbyrørleggerens plattformekvipasjer; tidløse redningsaksjoner som alltid vil utgjøre selve sjela i Nintendo-merket. Lystige toner følger taktfullt de fargerike miljøene idet man prøver å time et hopp på millimeteren, og en søt frustrasjon veller opp i magen ettersom forsøkene blir flere. Bare én gang til. Én gang til – også var det visst ikke så vanskelig likevel.
Nå har Nintendo gått så langt som å fornye fornyelsen, for å se om DS-suksessen New Super Mario Bros. lar seg gjøre på TV-skjermen også.
Mer av det gode
For de som har lekt seg med originale Super Mario Bros. vil det være lett å kjenne seg igjen i New Super Mario Bros. til Wii. Med andre ord: Absolutt alle vil kjenne seg igjen. Dette er som sagt en semi-oppfølger til plattformspillet som ble en braksuksess på DS for omkring ett år siden, som i sin omgang var en nyversjon av den omkring 20 år gamle braksuksessen på NES.
Her handler det som alltid om å komme seg fra venstre til høyre for å redde prinsesse Peach fra monsterskilpadden Bowser - verken mer eller mindre. Men selv om jeg bruker ordet nyversjon i sammenheng med New Super Mario Bros Wii, så er det ikke snakk om en enkel grafisk oppussing med noen nye brett her og der.
Alle brett er en ny opplevelse – noen er fortsatt gjenkjennelige, mens andre er helt annerledes enn tidligere. Det gjennomgående temaet med kloakk, grønne rør, ørken, undervannssvømming i fiskerike farvann og så videre, er selvsagt intakt, men det føles likevel aldri oppbrukt eller resirkulert. Det er ingen tvil om at det sitter noen brettdesignere i Nintendo som lever og ånder sin profesjon.
Nytt under solen
Hjelpemidlene man bruker har også fått noen friske tilskudd, for halvparten av moroa i Mario er jo de skjulte goder. I tillegg til alt det som er å forvente av nips – stjerna, den røde soppen, blomsten og ekstralivet – får vi her avdekket behov som vi ikke engang visste at vi hadde: en propellsopp, en isblomst og pingvindrakten. Førstnevnte gir mulighet for å propellere seg opp i luften og sveve for en bestemt tidsperiode, mens isblomsten oppfører seg på samme måte som ildblomsten.
Pingvindrakten gjør følgelig det samme som isblomsten, i tillegg til å gi Mario bedre utgangspunkt for å bevege seg i vann og snø. Muligheten for å ri på Yoshi er også tilstede, men selv om fire dinosaurryttere er et hittil usett skue, er det strengt tatt ikke en nyhet at dette vesenet gjør seg behjelpelig. Tungen hans har vært å se opptil flere steder gjennom den klassiske Mario-historien.
Å liste opp nyheter på denne måten er selvfølgelig kun mulig fordi det rett og slett ikke er så mange av dem. Og det er i all betydning kun én av dem som faktisk fortjener mer omtale enn som så: muligheten for å spille opp til fire samtidig gjennom den regulære kampanjen. Mange har sikkert spurt seg om hvordan dette kan fungere i et spill som krever såpass mye presisjon når det kommer til plattformnavigering.
Svaret er at det både funker og feiler. På samme tid.
Festspill?
Sjangeren festspill har vokst seg skummelt stor i løpet av de siste tre årene. Noen av dem er gode (Rayman Raving Rabbids), mange av dem er dårlige (Mario Party 7) og flere av dem er rent ut elendige (Celebrity Sports Showdown). For selv om New Super Mario Bros. Wii kan risikere å fungere som et samarbeidsspill for opp til fire spillere, så er det ikke til å komme unna at fokuset ligger på «teambuilding» snarere enn lagarbeid.
Det er et uttrykk som heter «jo flere kokker, jo mere søl» og det gjør seg så til de grader gjeldende i New Super Mario Bros Wii. Etter litt om og men fikk jeg overtalt to habile gamere i vennegjengen til å hjelpe meg med rørleggerens nyeste strabaser og det tok ikke lang tid før det fløy veggimellom gloser om djevelens bolig og dertilhørende.
Det finnes sant å si en egen modus kalt «Free Play» hvor det telles poeng gjennom brettene, men det faktum at man både kan dytte og kaste hverandre i den vanlige historiemodusen gjør den like konkurransepreget som frispillet. Jeg satser på at mine partnere og jeg kan stå som representanter for at man kommer til å dø en god del mer i flerspiller, og at det derfor kan være fordelaktig å spille alene hvis man helst vil komme seg fort videre.
At det blir mye knuffing og overlagt drap betyr likevel ikke at muligheten for flere spillere er uvelkommen – snarere tvert imot. Å kaste hverandre utenfor kanten, stjele «power-ups», samt løpe om kapp til mynter og sjekkpunkter, er stor moro. Det gir unektelig gode gamle sideskrollende Mario en helt ny dimensjon, og oppskriften forbedres nok en gang. Med mindre du er bombesikker på at herlig kaos ikke er din greie, så er det ingenting å utsette på festspillfaktoren.
Som en ekstranotis kan jeg informere om at det selvfølgelig også finnes bevegelser som gjør det mulig å samarbeide. Hvis for eksempel en av spillerne har snappet opp udødelighetsstjerna, kan denne spilleren løfte en annen spiller over hodet og dermed gjøre begge gylne. Praktisk!
Konklusjon
New Super Mario Bros til Wii er verken noen stor overraskelse eller umiddelbar klassiker. Det er ikke veldig ulikt sin forgjenger på DS, og det tilbyr ingenting som ikke kunne latt seg gjøre på den håndholdte, men klarer likevel å tilby et fornøyelig plattformeventyr med nok av utfordringer. Flerspillermodusene lar deg ikke spille over nett i noen som helst form, men det er heller ikke et stort savn. New Super Mario Bros. Wii er et festspill ment for å samle folk foran skjermen, og i så måte tør jeg påberope det til sjangerens årsbeste på Nintendos konsoll. Joda, for en enkeltspiller er det et 6-7 timers koordinert eventyr å begi seg ut på, men det er lett å se at all valuta er tilegnet dem som spiller i flerspann.
